Oslo tingrett har 27. desember gitt NOAH – for dyrs rettigheter, WWF Verdens naturfond og Foreningen Våre Rovdyr midlertidig forføyning, slik at lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen ikke kan starte 1. januar.
Klima- og miljødepartementet fattet like før jul et klagebehandingsvedtak som opprettholder rovviltnemndenes vedtak fra i høst om felling av ulvene i de tre grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka.
Lisensfellingsperioden for ulv innenfor sona varer fra 1. januar til og med 15. februar.
I kjennelsen fra Oslo tingrett står det at Staten ved Klima- og miljødepartementet ikke skal iverksette vedtak 20. desember 2022 om felling av ulver på norsk side i revirene Juvberget, Kockohonka og Ulvåa inntil rettskraftig avgjørelse om vedtakets gyldighet foreligger.
Videre går det fram av kjennelsen at Klima- og miljødepartementet skal betale 224 307 kroner i sakskostnader til de tre saksøkende organisasjonene.
Departementet vil overprøve
Klima- og miljødepartementet vil be retten avholde et rettsmøte der partene får anledning til å uttale seg, framgår det av en pressemelding fra departementet. Dersom retten gir staten medhold, vil den midlertidige avgjørelsen kunne endres før utløpet av fellingsperioden 15. februar 2023.
– Jeg tar tingrettens beslutning om midlertidig stans i lisensfellingen av ulv innenfor ulvesonen til etterretning. Departementet mener vedtaket om lisensfelling innenfor ulvesonen er lovlig, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Staten vil be om at tingretten avholder muntlige forhandlinger raskt slik at vi får en kjennelse så raskt som mulig, sier Eide.
Hovedpoenget til Oslo tingrett er at et tidligere vedtak om lisensfelling innenfor ulvesona er kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett. Dermed konkluderer tingretten at departementet ikke bør iverksette lisensfelling før saken er behandlet i Høyesterett.
I kjennelsen viser tingrettsdommer Atle Torvund til at lagmannsretten i sommer kom til at et vedtak fra 2019 om å felle ulv innenfor ulvesona, det såkalte Letjenna-vedtaket, var ugyldig. Den gangen var det NOAH som hadde gått til sak mot departementet.
Kjennelsen fra lagmannsretten er anket til Høyesterett av departementet. Saken skal behandles i landets høyeste rettsinstans i april.
Terskel for lisensfelling
Spørsmålet som skal avgjøres i Høyesterett, er hvor terskelen skal ligge for at det skal kunne iverksettes lisensfelling. Stortinget har fastsatt et bestandsmål for ulv i Norge på fire til seks årlige valpekull. Når bestandsmålet er innfridd, kan rovviltnemndene fatte vedtak om lisensfelling. Men juridisk sett er ikke bestandsmålet alene tilstrekkelig for å gi hjemmel for å felle ulv.
Departementet har i alle vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesona de siste årene lagt vekt på en vurdering om at det er konfliktskapende at bestanden er større enn Stortingets vedtatte bestandsmål, og åpnet for lisensfelling som konfliktdempende tiltak. Praksisen er basert på naturmangfoldlovens paragraf 18c, som åpner for at ulv kan felles av hensyn til «offentlige interesser av vesentlig betydning».
I onsdagens kjennelse framgår at det at Oslo tingrett forstår naturmangfoldloven på samme måte som lagmannsretten har gjort i Letjenna-saken. Dermed vurderer tingretten at departementets nylige vedtak om tre grenseflokker er ugyldig.
I Letjenna-saken har lagmannsretten argumentert med at det ikke har vært noe særskilt ved akkurat Letjenna-reviret som kunne rettferdiggjøre at denne ulveflokken skulle kunne felles, mens andre skulle leve videre. I onsdagens kjennelse viser Oslo tingrett til at departementet heller ikke i vedtaket om Ulvåa, Kockohonka og Juvberget har påvist noe ved disse tre revirene som skiller seg fra andre ulveflokker som helt eller delvis har sin arealbruk i Norge.
«Retten legger til grunn for sin vurdering at ulovlig avliving av hele revir av en i utgangspunktet totalfredet og også truet dyreart utgjør en vesentlig skade eller ulempe for naturmangfoldet», heter det i kjennelsen.
USS savner kontradiksjon
Hanne Alstrup Velure er leder i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS). Hennes organisasjon er partshjelper på departementets side i saken.
Velure reagerer kraftig på at verken USS eller regjeringsadvokaten har mottatt de tre organisasjonenes krav om midlertidig forføyning.
– Departementet og partshjelper burde ha fått mulighet til kontradiksjon. Det vanlige i en slik sak er at motparten får omtrent ett døgn på seg til å komme med sine argumenter. Denne delen av prosessen har tingretten hoppet bukk over, sier Velure.
– Dette er drøyt. Det gjør at jeg helt mister tilliten til rettsvesenet, sier hun.
Hun viser til at tingrettsdommer Atle Torvund står oppført som kandidat for Nittedal MDG i forbindelse med kommunevalget i 2019.
– USS oppfatter dette som en politisk avgjørelse fra Oslo tingrett sin side. En hasteavgjørelse som den som tingretten nå har kommet med, bør ikke fattes av en som er politisk aktiv i et parti som står for det de står for i rovdyrpolitikken, sier Velure.
Tingrettsdommer Atle Torvund skriver i en SMS til Rovdyr.org at eventuelle henvendelser om en kjennelse må rettes til tingretten, ikke til ham personlig, og melder forøvrig:
– En faktakorrigering: Det er noen år siden jeg hadde verv i noe politisk parti.
Marte Conradi, leder for landteamet i WWF Verdens naturfond, mener kjennelsen er en seier for ulvene og for naturen.
– Og det er det eneste riktige til vi får rettslig avklart hvorvidt staten har lov til å legge terskelen for jakt på ulv så lavt som de har gjort. Dette handler tross alt om ulvesonen hvor ulvene skal ha særlig høy beskyttelse og livsrom, sier Conradi i en pressemelding.