Torsdag var det debatt i Stortinget om forslag til ny nødvergebestemmelse i naturmangfoldloven. Forslaget har til hensikt å lempe på kravene for når dyreeiere får avlive rovvilt for å avverge angrep på tamdyr.
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti støtter den nye nødvergeparagrafen, mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre er imot – med unntak av sistnevntes representant fra Nord-Trøndelag valgdistrikt André Skjelstad.
Endringen går i korthet ut på at dyreeiere i framtida kan avlive fredet rovvilt når det må anses påkrevd fordi det er overveiende sannsynlig at et angrep mot dyra er nær forestående.
Den nåværende paragrafen krever at et angrep må være pågående eller umiddelbart forestående for at dyreeier skal ha rett til nødverge.
Saken var torsdag til en første behandling, og nå gjenstår andre behandling, som må regnes som en formalitet, før den nye paragrafen trer i kraft 1. april.
Glede i SV
Det var Sosialistisk Venstreparti med Lars Haltbrekken i spissen som fremmet forslaget til ny nødvergebestemmelse i januar.
– Jeg er veldig glad for og stolt over at forslaget fikk såpass stor støtte. Det aller viktigste nå er en rettferdig nødvergeparagraf som faktisk går begge veier, for slik det har vært hittil, har det sjelden vært til fordel for reineiere eller andre utmarksbrukere, sier Hilde Gaebpie Danielsen til Rovdyr.org.
Hun er stortingsvara for Lars Haltbrekken.
– Vi politikere prøver så godt vi kan å gjøre det rette, og det har vi lyktes med når vi har gått inn for å endre loven, slik at den blir mer rettferdig. Samtidig er dette også en seier for alle dem som har stått på for å få til en endring i nødvergeparagrafen, alt fra reineiere og bønder til utmarksbrukere og andre som har engasjert seg, sier hun.
Den nye nødvergebestemmelsen er tydelig motivert av dommen mot reineier Odd Bjørnar Bjørkås fra Lierne i Trøndelag. Han ble i 2023 dømt i Frostating lagmannsrett for å ha avlivet ei binne og hennes to unger som ikke lot seg jage bort fra kavlingslandet våren 2022.
Senterpartiets Marit Arnstad har vært saksordfører for forslaget. Hun innledet debatten med å erklære Sps støtte til endringen av nødvergebestemmelsen for å utvide adgangen til å forsvare beitedyr mot rovdyrangrep.
Hun mener dommen fra 2023 viste at dagens lovverk ikke ga tilstrekkelig handlingsrom for dyreeiere og ser endringen som en nødvendig justering for å gjenspeile alminnelig rettsfølelse. Hun poengterte også at endringen i nødvergebestemmelsen ikke handler om en generell endring i rovdyrpolitikken, men om å gi bedre muligheter til å beskytte husdyr og tamrein.
Kritikk for prosessen
Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauvås uttalte i sitt innlegg at dagens nødvergebestemmelse har vært for snever og at lovendringen skaper bedre balanse mellom bevaring av rovdyr og vern av beitedyr. Han kritiserte dessuten MDG og Venstre for å henge seg opp i prosessen rundt lovendringen, og mener den burde kommet tidligere.
Michael Tetzschner fra Høyre forklarte at hans parti kom til å støtte forslaget subsidiært, men mener det hadde vært bedre om regjeringen fremmet en egen lovproposisjon, som er den vanlige fremgangsmåten.
– Jeg er bekymret for at Stortinget opererer som lovgiver basert på enkeltsaker og at dette kan føre til uforutsigbare konsekvenser. Endringen kan skape utfordringer sett opp mot maktfordelingsprinsippet mellom lovgivende og dømmende myndigheter, sa Tetzschner.
Han beskrev dommen fra Frostating lagmannsrett som juridisk uangripelig, men la vekt på at Stortinget har myndighet til å endre lovverket.
Høyre har fremmet et eget forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av naturmangfoldlovens nødvergerett til også å gjelde angrep som det er sannsynlig vil være nær forestående.»
Tetzschner understreket samtidig at siden den nye lovbestemmelse er en oppmykning, og ikke en skjerpelse, så kunne Høyre slutte seg til forslaget subsidiært.
«Lex Bjørkås»
Fremskrittspartiets Terje Halleland erklærte sin støtte til forslaget og mener dagens regelverk har skapt urettferdighet og at domstolene må få større handlingsrom i nødvergesaker. Han rettet også et kritisk spark mot Høyre for å være formelt kritiske til lovprosessen, men samtidig støtte forslaget.
Lars Haltbrekken og Sosialistisk Venstreparti, som fremmet forslaget om lovendringen, mottok mye skryt gjennom debatten for initiativet og samarbeidet underveis fra andre partier som ønsker lovendring. Selv innrømte han at han tidligere har vært motstander av å myke opp nødvergebestemmelsen, men har skiftet mening basert på konkrete rettsavgjørelser, særlig Bjørkås-saken.
– Vi mener at rovdyrene har en viktig plass i norsk natur, men at loven må være rettferdig overfor dem som må beskytte beitedyra sine, sa han.
Sofie Marhaug fra Rødt var også klar for å støtte forslaget, men understreker at partiet fortsatt ønsker en levedyktig rovdyrbestand. Hun mente at endringen handler om å beskytte beitedyr og forhindre urettferdige straffer.
Uenige Venstre-menn
Venstres Ola Elvestuen uttalte seg på vegne av de av partiets representanter som er imot forslaget.
– Vi mener at det er uforsvarlig å vedta en lovendring direkte i Stortinget uten en grundig utredning og høringsrunde, sa Elvestuen.
Han advarte også om at lovendringen kan komme i konflikt med Norges forpliktelser overfor Bernkonvensjonen, og at dette kan føre til at Norge blir klaget inn for Bernkonvensjonens stående komité.
– Tidspunktet for lovendringen er uheldig fordi Norge allerede har en pågående sak i Bernkonvensjonen om ulveforvaltning, sa Elvestuen.
Andre Skjelstad var den ene Venstre-representanten som stemte for lovendringen.
– Dagens nødvergebestemmelse er i strid med alminnelig rettsoppfatning, sa Skjelstad.
Han understreket at lovendringen handler om akutte situasjoner, noe som er noe annet enn bestandsregulering.
– Det kan bli diskusjoner med Bernkonvensjonen, men det viktigste er å sikre at nødvergebestemmelsen fungerer i praksis, sa Skjelstad.
Han sa videre at Venstres frykt for Bernkonvensjonen ikke bør overstyre behovet for å beskytte beitedyr i akutte situasjoner.
Bernkonvensjonen
Miljøpartiet De Grønne ved Kristoffer Robin Haug argumenterte imot forslaget og mener det vil ha negative konsekvenser for norsk natur og truede rovdyrbestander.
– Vi mener lovendringen kan øke risikoen for ulovlig jakt og at dagens nødvergebestemmelse allerede gir tilstrekkelig handlingsrom, sa Haug.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har allerede i et brev til Stortinget påpekt at det er usikkerhet knyttet til hvorvidt lovendringen er i tråd med Bernkonvensjonen.
– Vi lover å følge med på hvordan endringen påvirker rovdyrbestandene og eventuelt justere kvoter for lisensfelling, sa Eriksen, som også forsikret at endringen ikke automatisk betyr at det skal bli vanskeligere å få tillatelse til skadefelling.
Senterpartiets Heidi Greni uttrykte sterk støtte til forslaget.
– Vi har sett flere eksempler på uakseptable fengselsstraffer for reineiere og bønder som har forsvart sine dyr, sa hun.
Hun viste til den store psykiske belastningen rovdyrangrep påfører dyreeiere mener det haster å få lovendringen på plass før beitesesongen starter.
Nå og i framtida
I dag lyder naturmangfoldlovens paragraf 17 slik:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»
Den nye paragraf 17 i naturmangfoldloven blir:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Tilsvarende kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris, og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.»