– Hvis du prøver og prøver på halvdårlige sjanser, så blir det eneste du oppnår å lære opp ulven å unngå helikopter, sier Lars Gangås i SNO om de pågående forsøkene på ulveflytting i Østerdalen.
Fellingsleder Lars Gangås i Statens naturoppsyn (SNO) er ferdig med dagens innsats i felten når Rovdyr.org når ham på telefon onsdag ettermiddag.
SNO har holdt på i området hvor Elgå-ulven og Deisjøtispa har revir i flere dager og har ifølge Gangås god kontroll over hvor ulvene er.
– De holder seg innenfor det reviret hvor de har vært det siste halvåret, sier Gangås.
I høst vedtok rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4) at et område i kommunene Stor-Elvdal og Rendalen i Innlandet og utenfor ulvesonen skulle være unntatt lisensjakt av hensyn til den såkalte Elgå-ulven og tispa han har dannet revir med.
Grunnen til det er at Elgå-ulven er bærer av genmateriale som kan motvirke den store innavlsgraden i den norsk-svenske ulvebestanden.
Værmelding
I Stortinget ville ikke Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet akseptere noen slik buffersone. Dermed samlet partiene seg om at buffersonen skulle oppheves innen mandag 15. desember. Men Klima- og miljødepartementet vil ikke tillate lisensjakt i buffersonen før ulveparet er flyttet.
– Hva er det som gjør at de ikke er flyttet ennå?
– Jevnt over hele reviret er det ispakka skodde, så ikke aktuelt å fly helikopter. Det ville vært livsfarlig, for det blir ising på helikopteret. Og om det ikke hadde vært sikkerhetsmessig utelukket, er det heller ikke lett å få til noe i sånt lys som det er nå. Det er mange faktorer som spiller inn. Slik det er nå, får vi ikke gjort mer enn å bruke bakkemannskap til å spore ulvene, sier Gangås.
– Hvis du tar en kikk på værmeldinga for de kommende dagene, hva forteller den deg?
– Værmeldinga forteller meg at det blir om ikke umulig, så veldig vanskelig å komme opp i helikopter de neste par dagene. Optimalt skulle vi hatt en værmelding som sa det skulle bli to dager med klarvær. Det er veldig korte dager i desember og lite lys. Konturene i snøen blir borte rundt klokka halv tre. Fram til da har du et lite vindu på fire timer hvor det er lys nok til å jobbe fra lufta.
Helikopter og bil
Gangås forteller at ulvene ikke kan jages fra helikopter mer enn sju minutter av gangen; det er en grense som regelverket setter. Når ulvene vel er skutt med bedøvelsespil, skal de flys til et en plass hvor de får satt på GPS-halsbånd og undersøkes ytterligere.
Deretter er planen at de skal fraktes med bil til der de slippes ut. Det er samme framgangsmåte som da Elgå-ulven ble flyttet fra Engerdal til Kongsvinger i fjor høst.
Fellingslederen understreker at det er viktig å vente til forholdene er gode om oppdraget skal lykkes.
– Hvis du prøver og prøver på halvdårlige sjanser, så blir det eneste du oppnår å lære opp ulven å unngå helikopter. Løper den inn i tett granskog, har vi ikke sjans. Så har jo hannulven vært merket før, så den har en del erfaring i hvordan han skal unngå å bli sett fra lufta, sier Gangås.
– Et annet viktig poeng er at vi må ha tak i begge ulvene og at de må flyttes samtidig. Det setter ytterligere krav til arbeidsforhold for oss som skal gjennomføre oppdraget.
Galven-tispa
Etter at SNO begynte flytteprosjektet i helga, har de ennå ikke vært i lufta.
– Det har ikke vært flyforhold i det hele tatt. Mer krevende flyging enn dette blir det ikke. Det er ikke mange piloter som kan har denne typen kompetanse, og vi er avhengige av noen som virkelig har erfaring. Ulvemerking i skog er det vanskeligste du kan drive med når det gjelder merking av dyr. Helikopteret står til vanlig halvannen times flyging herfra, så det beste er om det er såpass bra vær at de kan komme dagen før vi skal gjøre selve merkingen. Det er som sagt et veldig kort vindu hvor det er godt nok lys, sier Gangås.
Det er ikke mange eksempler på ulver som er blitt flyttet i Norge. Elgå-ulven ble flyttet i november i fjor. I 2009 ble kostnadene store da Galven-tispa, som var datter av en innvandrerulv, ble flyttet til Kongsvinger etter å ha gjort store skader på sau utenfor ulvesonen.
– Hva er forskjellen mellom Galven-tispa og det dere gjør nå?
– Nå skal vi flytte et revirmarkerende par, mens Galven-tispa den gangen neppe hadde rukket å begynne å markere. Om vi nå flytter bare én, gamper den bare tilbake til der partneren er. Galven-tispa flyttet vi også med helikopter en ti minutters flytur fra vestsiden til østsiden av Glomma, sier Gangås.
Han viser også til at Galven-tispa ble forsøkt flyttet sommerstid, noe som førte til mye helikopterflyging og mange arbeidstimer. Flyttingen lyktes først da snøen ga gode sporingsforhold.
Søk, merking og skader forvoldt av Galven-tispa endte opp med å koste tre millioner kroner i 2010, skrev Nationen den gang. Det tilsvarer rundt 3,6 millioner kroner i dag.
– Vi har bygget opp mye mye erfaring med både helikopter og barmark siden da. Da Elgå-ulven ble flyttet i fjor, kostet det til sammen rundt 60.000 kroner. Av dette gikk 25.000 til helikopter. Det gikk fort fordi vi hadde greie forhold. Et slikt oppdrag blir dyrere jo vanskeligere forhold det må utføres under. Er det dårlige forhold, tar det lengre tid – og det er ikke engang sikkert at det lykkes, sier Gangås.
Miljødirektoratet peker på Østfold
I en pressemelding onsdag morgen opplyser Miljødirektoratet at det er de som har i oppdrag å finne ut hvor ulvene skal flyttes. SNO er en avdeling i Miljødirektoratet.
Direktoratet skriver at noen av faktorene som vil bli vektlagt ved valg av område for slipp er tilgang på skogområder som kan gi ulvene ro i etterkant av en flytting, at det ikke er andre revirmarkerende ulv i området, at det skal være langt fra den vestlige og nordlige grensa av ulvesonen og at det må være langt å gå tilbake til Deisjøreviret, hvor ulvene er nå.
– Det er viktig at ulvene får ro i etterkant av en eventuell flytting. Flytting av store rovdyr er komplisert og risikofylt, og derfor vil vi ikke gå ut med informasjon om hvor det planlegges å slippe dyene, før etter at slippet er utført. Kommunen og grunneier vil bli informert før slippet finner sted, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen.
Det største området uten kjente revir i bestandsrapporten fra vinteren 2019/2020, er i de sørlige delene av ulvesonen. I områdene sør for E18 er det kun registrert ett revir, nemlig Boksjøreviret.
– Det kommer stadig ny informasjon og området som anses som best egnet for slipp kan komme til å endre seg. Vi vil til enhver tid ha et aktuelt område klart slik at disse vurderingene ikke forsinker flyttingen, sier Hambro.