Denne teksten ble først publisert som kronikk i avisa Klassekampen mandag 31. mai 2021.
I dag begynner en rettssak mellom dyrerettighetsorganisasjonen NOAH og Klima- og miljødepartementet. Striden står om hvorvidt vedtaket om å tillate felling av ulvene i Letjenna-flokken, som hadde tilhold i Elverumstraktene, var lovlig eller ikke. Letjenna-reviret lå innenfor ulvesona, og fire ulver ble skutt i januar 2020.
Det er ikke lenge siden norsk ulveforvaltning sist var tema i Høyesterett. Den gangen var det WWF Verdens naturfond som hadde trukket staten for retten etter lisensfelling av ulv vinteren 2017–18.
I slutten av mars i år konkluderte Høyesterett med at jakta var lovlig: Ulvefellingene fra tre år tilbake truet ikke den felles svensk-norske ulvebestandens overlevelse – og innholdet i den skjønnsmessige formuleringen «offentlige interesser av vesentlig betydning» skal defineres demokratisk av Stortinget og ikke teknokratisk av domstolene.
Når NOAH sin sak nå kommer opp, er det god grunn til å vente at Oslo tingrett også kommer fram til at politikk skal utøves av folkevalgte og at Norges lille andel av den viltlevende landpattedyrarten i verden med størst utbredelse ikke er utrydningstruet. Retten vil ventelig også fastslå at både naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Grunnloven tillater at viltforvaltningen ikke overkjører hensynet til mennesker og livene de lever der de bor.
I høst skal Artsdatabanken levere en ny versjon av den norske Rødlista. I dag har Rødlista en marginal betydning for norsk rovdyrpolitikk og -forvaltning. Det er det gode grunner til. Norsk forvaltning medfører at ulven kommer til å bli værende på den norske Rødlista til evig tid. Ord og begreper har likevel betydning for konfliktnivået mellom interesser i samfunnet, og Artsdatabanken kan – hvis de gidder – yte sin lille skjerv for å dempe potensialet til krisemaksimering blant dem som drømmer om å ligge i skje med ulven, snarere enn å leve i opplyst forståelse med sine medmennesker.
Artsdatabanken kunne nemlig med fjellstø forankring i Verdens naturvernunion (IUCN) sitt regelverk nedgradert ulven i Norge fra den dramatiske kategorien «kritisk truet» til det mer edru «sterkt truet».
NOAH bruker ordsammensetningen «kritisk truet» på plakater, memer i sosiale medier, i leserinnlegg og ellers i alle andre sammenhenger det lar seg gjøre. De to ordene høres dramatiske ut, og som retorisk redskap i NOAHs verktøykasse bidrar formuleringen til å spikre igjen utsikten til det som er den politiske realiteten: Hvis Stortinget bestemmer at det skal være ulv i Norge, så har vi ulv i Norge.
På den danske Rødlista, sist oppdatert i 2019, vurderes ulven på grunnlag av fem registrerte voksne individer til å være i kategorien «kritisk truet». Men IUCNs regelverk tillater også at kloke fagfolk gjør gjennomtenkte kvalitative vurderinger. Ulven i Danmark har kontakt med en større ulvepopulasjon i nabolandet Tyskland. Derfor nedgraderes ulv i Danmark to trinn på rødlisteskalaen til «sårbar». Den registrerte bestanden på fem ulver vurderes kvalitativt som like lite truet som en bestand på over 250 voksne dyr, som er den rent kvantitative grensen for kategorien «sårbar». Dermed ender fem ulver i Danmark etter en helhetlig vurdering opp som en «sårbar» nasjonal populasjon. Danskene har virkeligheten innen rekkevidde.
Artsdatabanken her i Norge har nylig lagt fram foreløpige vurderinger av arter i Norge for å samle inn innspill til høstens oppdaterte Rødliste. Ulv med norsk tilhold er enn så lenge kategorisert som «kritisk truet», basert på at det her til lands er dokumentert færre enn 50 voksne kjønnsmodne individer. Men det er fortsatt tid til å gjøre kloke faglige vurderinger.
Flere hundre voksne svenske ulver langs riksgrensa og østover utgjør en sikkerhet mot utryddelsen av den norske delen av bestanden som betyr veldig mye mer enn hvorvidt det er mer eller mindre enn 50 voksne ulver på norsk jord. I tillegg vil det være rikelig med leveområder og byttetilgang for ulven så lenge det drives skogbruk og viltpleie i norsk utmark. Siden ulv i Skandinavia er politikk, kommer det også til å være politikken som eventuelt løser utfordringer med innavl.
Artsdatabanken kan se på ulvepopulasjonen i Norge som et tall eller som et intervall. I første tilfelle er det snakk om 45 voksne kjønnsmodne ulver. I andre tilfelle handler det om mellom 36 og 66 ulver. Disse størrelsene er beregnet på grunnlag av offisielle tall fra Rovdata, som utfører det som må regnes å være blant verdens mest presise tellinger av ulv i noe land.
Tallet 45 ligger nærmere 36 enn 66. Artsdatabanken legger seg dermed i det nedre sjiktet av intervallet, med henvisning til IUCNs regelverk om at en kan legge til grunn en føre var-holdning. Artsdatabanken anvender dermed et prinsipp som bør benyttes i de av IUCNs mange medlemsland hvor det brukes lite ressurser på dokumentasjon av antall ulv. Dette i kontrast til situasjonen i Norge og Sverige, hvor registrering av de to landenes felles ulvebestand skjer gjennom omfattende samarbeid mellom landene og med presise verktøy.
Eller som Artsdatabanken selv formulerer det: «Usikkerheten i antall dyr er lav da ulvebestanden i Norge er nøye overvåket, hovedsakelig basert på årlige sporinger på snø, men også ved å bruke DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og data fra GPS-merkede ulver».
I Sverige er også tolkningen av IUCNs føringer for Rødlista en annen, uten det særnorske føre var-prinsippet som skal sikre mot usikkerhet i tallmaterialet. Det skyldes så klart at svenskene vet at presisjonen på bestandsestimatene ligger langt over gjennomsnittet, på samme høye nivå som i Norge.
Det er én og samme mann, advokat Carl Philip Fleischer, som hadde hovedansvaret for å fremme WWF sitt syn i saken som ble avsluttet tidligere i vår og som har det under NOAHs kommende rettssak. I Høyesterett uttalte han at dersom ulven i Norge endret status på Rødlista fra «kritisk truet» til «sterkt truet», så kunne han og WWF godta dagens norske ulveforvaltning.
Det gjenstår riktignok å høre om Fleischer sier det samme når det er NOAH som er oppdragsgiver, men det er likevel liten tvil om at Artsdatabanken kan gi Fleischer det han har etterspurt – uten at rettsvesenet krever endring av Stortingets vedtatte ulveforvaltning.
Åsmund Ystad, daglig leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Svein Egil Hatlevik, journalist for Rovdyr.org