– Det er alvorlig at staten bryter Rovviltforliket og handler i strid med Rendalsdommen, sier Ingvald Landet, leder i Naturbruksalliansen og rovviltansvarlig i Innlandet Bondelag i en pressemelding fra Norges Bondelag.
Det Landet snakker om, er utviklingen det siste halve året knyttet til hjemmebeite i ulvesona og områder like utenfor. Ulvesona er forvaltningsområdet for ulv i Norge.
Bondelaget har denne uka sendt brev til klima- og miljøministeren for å få avklaring om rovviltavvisende gjerder i ulvesona. I brevet krever Bondelaget at statsråden enten må sørge for dispensasjon fra nye innskjerpede krav eller sørge for finansiering av rovviltsikrede gjerder.
Dom i Høyesterett
Rovdyr.org har tidligere omtalt at Statsforvalteren i Innlandet har varslet at godkjente rovviltavvisende gjerder er en forutsetning for at beitebrukere skal motta beitetilskudd og full erstatning ved rovviltskader på hjemmebeite.
– Her stiller Statsforvalteren strengere gjerdekrav enn tidligere innenfor rovdyrsona, uten å komme med økonomisk bistand. Samfunnet har tatt på seg et ansvar med etablering av rovviltsone, nå springer de fra det økonomiske ansvaret, sier Landet.
Bondelaget viser til en dom i Høyesterett fra 2006, den såkalte Rendalsdommen. Der står det at:
«Vår rovdyrpolitikk bygger på den oppfatning at den enkelte borger ikke skal påføres omkostninger ved påført skade eller ved tiltak for å forebygge skade. Staten yter etter viltloven § 12a full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir skadet av rovvilt. I tillegg kommer de årlige bevilgninger til forebyggende tiltak.»
Bondelaget viser også til de overordnede prinsippene bak Stortingets rovviltpolitikk, slik den er utformet de siste par tiårene. I brevet skriver Bondelaget at:
«Under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur var en samlet energi- og miljøkomite opptatt av at det skulle være mulig med beitenæring i områder med rovdyr.»
Vil bruke Flendalsgjerdet
Forrige uke skrev Rovdyr.org om to sauebønder i Trysil kommune, som begge er omfattet av den nye, strengere praksisen knyttet til krav på hjemmebeite innenfor ulvesona. Disse to har søkt om å kunne slippe sauene sine innenfor det såkalte Flendalsgjerdet i sommer.
Flendalsgjerdet er Norges største rovviltavvisende hegn, som gjerder inn nesten 22 000 dekar. Begge søknadene fikk avslag fra Statsforvalteren i april, med den begrunnelse at Flendalsgjerdet er tatt ut av drift.
Rovviltnemnda har på sin side vedtatt at det skal brukes i størrelsesorden flere hundre tusen kroner på å ruste opp gjerdet etter at det sist ble brukt i beitesesongen 2023.
Bondelaget mener at avslaget fra Statsforvalteren viser at det er betydelig avstand mellom statens representant i Innlandet og rovviltnemnda i region 5 i synet på Flendalsgjerdet.
Sier han må legge ned
Sauebonde Øivind Løken i Trysil er én av de to som har fått avslag på å få støtte til å sende dyra sine i Flendalen. Samtidig har han fått krav til utbedring av gjerder på egen eiendom som ifølge ham selv vil påføre ham en kostnad på minst en million kroner.
– Jeg kommer ikke til å fortsette hvis nye gjerdekrav blir stående og vi heller ikke får bruke Flendalsgjerdet. Slik saken er vurdert nå, harmonerer det ikke med den vedtatte politikken som Stortinget har stilt seg bak i de ulike rovviltforlikene. Om ulike forvaltningsnivå handler i strid med denne politikken, må noen over dem korrigere den feilen, sier Løken til Bondebladet.
Klagebehandling
Miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen uttalte i forrige uke at han da ikke ønsket å uttale seg om saken så lenge den ligger på Miljødirektoratets bord.
– Når det gjelder den konkrete saken, viser jeg til at vedtaket fra Statsforvalteren i Innlandet om å ikke gi midler til inngjerdet utmarksbeite i Flendalen er påklaget. Saken ligger nå hos Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Jeg mener derfor at det ikke er riktig av meg å uttale meg om denne konkrete saken, sa Eriksen som svar på et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum.
Bondelaget varsler at de kommer til å følge opp saken overfor politikerne.
– Storsamfunnet må sørge for det økonomiske ansvaret de har påtatt seg knyttet til rovdyrsona. Dette er uholdbart for næringa. Beitebrukere må ha mer forutsigbarhet, sier Landet.