- I begynnelsen av desember skal Bernkonvensjonens faste komité møtes for å stemme over et forslag fra EU om å nedgradere ulvens vernestatus i konvensjonen.
- Norge er ett av de 50 landene som har sluttet seg til konvensjonen, men det er ennå ikke klart om den norske representanten i møtet kommer til å stemme for eller imot en nedgradering.
Det var i september i år at EUs ministerråd vedtok at unionen skulle be Bernkonvensjonens faste komité om å endre ulvens vernestatus i Europa fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».
I november 2022 avviste den faste komitéen et forslag fra Sveits om å nedgradere ulvens bevaringsstatus. Den gangen stemte Norge blankt, sammen med Monaco og Serbia, framgår det av møtereferatet til Bernkonvensjonen.
EU-landene stemte for to år siden som en blokk, og leverte dermed 27 stemmer imot nedgradering. Også Andorra, Island og Storbritannia ønsket at ulven skulle forbli «strengt beskyttet».
På den andre siden stemte Aserbajdsjan, Belarus, Georgia, Liechtenstein, Sveits og Tyrkia i favør av en nedgradering.
Fra infoavdelingen til Rådet for den europeiske union får Rovdyr.org opplyst at det ikke er avgjort hvorvidt de 27 EU-landene kommer til å stemme unisont eller om de ulike medlemslandene kan stemme ulikt ut fra de forskjellige nasjonale ståstedene.
Har ikke tatt stilling
Rovdyr.org har fått svar på en rekke spørsmål fra Kjersti Bjørnstad (Sp), statssekretær i Klima- og miljødepartementet knyttet til hvordan Norge kommer til å opptre under møtet i den faste komiteen, som finner sted i Strasbourg i Frankrike fra 2. til 6. desember.
– Hva er den norske regjeringens standpunkt til forslaget om endring av ulvens vernestatus som skal behandles under dette møtet? Bør ulven være «beskyttet» eller «strengt beskyttet»?
– Den norske regjeringen har ennå ikke tatt stilling til hva den mener skal være ulvens framtidige vernestatus under Bernkonvensjonen, svarer Bjørnstad.
– Har Norges regjering noe mål om å ta stilling til spørsmålet om ulvens vernestatus før møtet i komiteen nå i desember?
– Ja, regjeringen vil ta stilling til hvordan Norge skal stemme om ulvens vernestatus før partsmøtet i desember, svarer statssekretæren.
– Hva var grunnen til at Norge stemte blankt under møtet i 2022?
– Etter en helhetsvurdering mente regjeringen det ikke var nødvendig å ta konkret stilling til ulvens vernestatus under Bernkonvensjonen. EU har et blokkerende mindretall i Bernkonvensjonen, og vi fikk informasjon om at EU ville stemme nei til å endre ulvens vernestatus, skriver Bjørnstad.
– Har regjeringen mandat til å ta stilling til ulvens framtidige vernestatus under Bernkonvensjonen eller må et slikt spørsmål behandles i Stortinget?
– Om og eventuelt når Stortinget bør involveres inngår i den vurderingen vi nå gjør, svarer Bjørnstad.
Regjeringen har dermed to uker på seg til å ta stilling til hvordan de skal stemme under møtet. Hvis en slik beslutning må forankres i Stortinget, er tida knapp.
Norsk stemme kan bli avgjørende
Ulven har vært «strengt beskyttet» i Bernkonvensjonens klassifiseringssystem siden 1979, og Norge ratifiserte konvensjonen i 1986.
Det er 50 kontraherende parter i Bernkonvensjonen, heter det på konvensjonens faktaark om forslaget om nedlisting av ulven. Av partene må minst to tredeler stemme for en endring av ulvens vernestatus for at forslaget fra EU skal få gjennomslag.
Dermed må 34 land stemme for EUs forslag for at ulven skal gå fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».
Hvis EU bestemmer seg for å stemme som en blokk, vil det utgjøre 27 stemmer, og dersom man legger til grunn at de seks landene som stemte for nedgraderingsforslaget til Sveits fra 2022, også gjør det i år, blir summen 33.
Det kan med andre ord potensielt ha avgjørende betydning for utfallet hva Norge kommer fram til å stemme i saken.
Spesialistgruppe fraråder
Spesialistgruppa The Large Carnivore Initiative for Europe (LCIE), som har en rådgivende funksjon overfor Bernkonvensjonen, anbefaler ikke å nedgradere ulvens vernestatus. LCIE la i forrige uke fram sin uttalelse foran det kommende møtet i den faste komiteen.
Her skriver LCIE blant annet at det foreliggende forslaget bringer med seg en rekke alvorlige spørsmål knyttet til forholdet mellom vitenskap og politikk og at forslaget om å nedgradere ulvens vernestatus ikke synes godt nok begrunnet.
– LCIE uttrykker håp om at bevaringsstatusen for alle europeiske ulvepopulasjoner, og truslene de står overfor – det samme gjelder for andre arter, for den saks skyld – i fremtiden vil være slik at de ikke lenger trenger streng beskyttelse. Imidlertid bør eventuell nedgradering skje kun når den støttes av solid evidens og ledsages av et klart og sammenhengende sett av mål, forpliktelser og evalueringer som regulerer den påfølgende perioden, skriver spesialistgruppen i uttalelsen.
Hvis Bernkonvensjonens faste komité vedtar å nedgradere ulvens vernestatus, vil det ta tre måneder før endringen trer i kraft.
Bernkonvensjonen vurderer også muligheten for å behandle en klagesak fra dyrerettighetsorganisasjonen NOAH og tre privatpersoner om norsk ulveforvaltning. Saken har for tiden status som «possible file». Samme status har en klagesak mot sveitsisk ulveforvaltning. Disse to klagesakene vil også bli diskutert under møtet i den faste komiteen. Rovdyr.org kommer tilbake til denne prosessen med mer utførlig dekning seinere.