Tyske husdyreiere står bak organisasjonen Weidezone Deutschland, som har til formål å beskytte beitebruken i landet mot fri flyt av ulv.
Weidezone Deutschland ble stiftet som organisasjon i januar i år og er aktiv over hele landet. Formålet med organisasjonen er å forsvare beitebruken og det biologiske mangfoldet som følger med beitedyra. Oversatt til norsk betyr organisasjonens navn Beitesone Tyskland.
Lars Eric Broch er talsperson for Weidezone Deutschland. Til daglig driver han en hestegård i Nordrhein-Westfalen, vest i Tyskland.
– Politikken for store rovdyr i de ulike EU-landene er en stor trussel mot beitebruken, skriver Broch i en epost til Rovdyr.org.
– Vårt hovedkrav er en aktiv forvaltning av ulv, slik som man har i Norge eller Sverige. Vi ser også til Tyrol, den østerrikske delstaten som først integrerte en ulveforordning i tråd med gjeldende EU-rett. Regelverket i Tyrol gjør det mulig å ta ut ulv som volder skade eller utgjør en risiko for skade, fortsetter han.
Mer skadefelling
Et annet krav for Weidezone Deutschland er at ulv som angriper beitedyr i områder hvor det er satt opp rovviltavvisende hegn fjernes umiddelbart. Organisasjonen viser også til det tyrolske regelverket, hvor arealer som tilsvarer norske utmarksbeiteområder er blitt erklært ikke-beskyttbare.
– I slike beiteområder krever vi at ulv som representerer en risiko fjernes, selv det ikke er iverksatt tiltak som har til hensikt å holde ulven borte, skriver Broch.
Siden Tyskland er med i EU, gjelder arts- og habitatdirektivet i landet. Dette direktivet implementerer Bernkonvensjonens bestemmelser i EU-lovverket på en måte som tilsvarer den norske naturmangfoldloven.
– Vår modell er i samsvar med arts- og habitatdirektivet, forklarer Broch.
Han viser til direktivets artikkel 16, som legger opp til at ulv som utgjør en risiko for skade kan tas ut dersom det tidligere har vært forsøkt å hindre angrep på beitedyr med ikke-letale tiltak.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
Det er punkt b) i direktivets artikkel 16 som er den relevante, og der framgår det at forutsatt at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning og at gunstig bevaringsstatus for den aktuelle dyrearten ikke blir vanskeligere å opprettholde, så kan EU-landene tillate avliving av ulv for å unngå alvorlig skade på buskap (lenke til direktivet i svensk oversettelse).
En tilsvarende bestemmelse finner vi også i norsk rett, nærmere bestemt i naturmangfoldlovens paragraf 18.
– Rovviltavvisende gjerder er et slikt virkemiddel. I EU er det i dag slik at hvis en ulv skal kunne felles, så må det ha vært iverksatt skadeforebyggende tiltak først, skriver Broch.
Krever full finansiering
Et annet vesentlig krav for Weidezone Deutschland er at kostnadene knyttet til skadeforebyggende tiltak for beitedyr i sin helhet skal dekkes av myndighetene – inkludert arbeidskostnader for bygging av gjerder og alt av vedlikehold og daglig stell.
– Det er ikke rimelig at disse kostnadene faller på husdyreiere, for naturvern er en oppgave som må omfatte hele samfunnet. Så lenge lovverket krever forebyggende tiltak før ulv som gjør skade blir fjernet, må de rovviltavvisende gjerdene betales av samfunnet, argumenterer Broch.
Han mener de fleste problemer knyttet til ulv i Tyskland allerede kunne vært løst hvis artikkel 16 i habitatdirektivet hadde blitt etterlevd konsekvent.
– Vi krever en løsningsorientert tilnærming, ikke en problemorientert tilnærming, skriver Broch.
– Vårt mål er å få iverksatt raske og konkrete grep for å beskytte husdyr og beitedyr i sameksistens med store rovdyr. Da er det viktig å forstå at artikkel 16 i habitatdirektivet kan benyttes allerede nå. Det er ikke nødvendig å nedgradere ulvens bevaringsstatus i Bernkonvensjonen for å komme i gang med skadefelling, fortsetter han.
Strengt avgrensede ulveområder
Weidezone Deutschland etterlyser også en mer objektiv dialog mellom de ansvarlige myndigheter og de som blir berørt av rovdyrpolitikken.
Tidligere i år samlet organisasjonen inn 20 000 underskrifter på papir. De som hadde signert, støttet kravene om offentlig fullfinansiering av skadeforebyggende tiltak i kombinasjon med uttak av ulv som gjør skade eller representerer en risiko. I tillegg har organisasjonen arrangert infomøter og markeringer.
– Hvordan er ulvesituasjonen i dine nærområder?
– Tyske miljømyndigheter har innført en ubegripelig politikk: De har definert såkalte ulveområder, og de er nøyaktig avgrenset. Man ser fullstendig bort fra at ulver vandrer – og fremfor alt at ulv dreper husdyr og beitedyr når de streifer. Selv bor jeg i Oberbergisches Land i Nordrhein-Westfalen, og i denne delstaten er det fire definerte ulveområder – Schermbeck, Senne-Eggegebirge, Eifel-Hohes Venn og Oberbergisches Land. Grensa for det definerte ulveområdet Oberbergisches Land går bare noen få meter fra gården der jeg bor med hestene mine. For meg som hesteeier betyr det at det ulveavvisende gjerdet rundt der hestene går må betales og vedlikeholdes helt og holdent av meg, siden jeg bor utenfor det definerte ulveområdet, forklarer Broch.
– Hos oss har vi hatt flere observasjoner. Jegere har observert ulv rett ved gjerdene rundt beitet, og en morgen ble det også funnet poteavtrykk mellom to stallbygninger. Den dagen ville ikke hestene ut av stallen, men heldigvis var de uskadde.
– Hva er de største kildene til frustrasjon for tyske husdyrbønder knyttet til tysk ulvepolitikk?
– Jeg er ikke sikker på at frustrasjon er det rette ordet. Hjelpeløshet og sinne virker egentlig mer dekkende for å beskrive dagens situasjon i de områdene hvor ulvetrykket i flere tilfeller er blitt uutholdelig, svarer Broch.
Rask økning i skader
Han viser til at det i delstaten Niedersachsen lenger nord i Tyskland i andre kvartal 2023 var registrert 158 ulvedrepte dyr, mens 54 var skadd og 27 savnet. Antall episoder hvor husdyr ble angrepet av ulv i andre kvartal i år var 79 i Niedersachsen, noe som utgjør en økning fra samme periode året før på 27 prosent.
– Framfor alt ser jeg på denne utviklingen som en politisk fiasko. De ulike delstatene er veldig flinke til å skyve ansvaret fra langt bort fra seg og gir skylda for den prekære situasjonen enten til den føderale regjeringen i Berlin eller til EU – selv om ulveforvaltning, inkludert uttak av skadedyr, helt klart er delstatenes ansvar i det føderale systemet i Forbundsrepublikken Tyskland, skriver Broch.
– Men særlig på delstatsnivå foretrekker folk å fantasere om «soner fri for ulveflokker» og «gunstig bevaringsstatus». Altså ting som enten bryter med EU-lovverket eller er irrelevant for muligheten til å ta ut ulver som forårsaker skade.
Broch mener at pragmatiske løsninger blir ignorert.
– Man kan spekulere i årsakene, men jeg tror nok at politikernes frykt for å miste stemmer blant byfolk spiller en ikke ubetydelig rolle. Det er verdt å merke seg at rundt tre firedeler av alle tyskere bor i byer, mens bare én firedel bor i distriktene, skriver Broch.
I Niedersachsen har det kommet flere ubehagelige uttrykk for misnøye. Det er funnet et avkappet ulvehode utenfor kontoret til en naturvernorganisasjon. Kort tid etter ble det funnet en annen halshugget ulv på en parkeringsplass, og i midten av juli i år enda en hodeløs ulv.
– For å sette det litt i perspektiv, så risikerer gjerningsmannen eller gjerningsmennene opptil fem års fengsel for å ha drept et individ av en strengt beskyttet art. Vi i Weidezone Deutschland tar selvsagt avstand fra slike handlinger og oppfordrer til fredelig, saklig protest, understreker Broch.
Grønn minister vil skyte ulv
I en artikkel fra tidligere i juli i den tyske avisa Der Spiegel siteres den tyske miljøministeren Steffi Lemke på at:
– Felling av ulver som har lært seg å komme over høye gjerder eller beveger seg for nært innpå folk er mulig, og det kan gjennomføres av delstatene i overensstemmelse med lovverket. Denne muligheten skal benyttes i større utstrekning i framtida, uttalte ministeren, som representerer De Grønne i tysk politikk.
Broch er usikker på om signalene fra Lemke reelt sett innebærer et linjeskifte i den tyske ulveforvaltningen. I februar i år var representanter for De Grønne i landbrukskomiteen i det tyske parlamentet tydelig avvisende til forvaltningsmodeller som kunne ligne på norske tilstander, forklarer han.
Broch viser til at Lemke både i et nylig dialogmøte om ulveforvaltning og i andre intervjuer har kommet med uttalelser om at lovverket åpner for mer uttak av skadevoldende og nærgående ulver. På den andre siden har ministeren siden 2014 profilert seg som «ulvefadder», påpeker han.
– Lemke har også ytret disse setningene i et radiointervju, og uttalelsene kan beskrives som direkte historiske. Jeg mistet tellingen over antall ganger ministeren brukte ordet «skyting», skriver Broch.
- Les også: Ulverettssak: Staten vant i Høyesterett
– Man kan spørre seg om Lemke faktisk har møtt virkeligheten eller om hun har blitt sitert feil – ingenting av dette kan egentlig forklares for øyeblikket. Uansett har vi ikke sett noen konsekvenser av miljøministerens uttalelser, fortsetter han.
Den siste kvalitetssikrede offisielle oversikten over utviklingen i antall ulverevirer i Tyskland er fra 2022. Her framgår det at 162 familiegrupper, 47 revirmarkerende par og 21 stasjonære enkeltindivider var påvist i landet i fjor. Hovedutbredelsen av ulv i landet har hittil vært i de østlige delstatene i det tidligere DDR, men arten sprer seg raskt i vest.
Ny EU-lov på trappene
Forrige uke stemte et knapt flertall i EU-parlamentet for en ny lov som skal sikre restaurering av natur. Loven vil medføre at jordbruksareal blir tatt ut av produksjon, skriver blant andre avisa Energi og Klima. Dette grepet har ikke overraskende vært meget omstridt.
Loven om restaurering av natur inneholder ambisjoner om at 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, skal restaureres innen 2030. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført, forklarer avisa videre. Den videre gangen i saken er at Miljøkomiteen i Europaparlamentet skal forhandle med Ministerrådet (medlemslandene) om den endelige lovteksten.
Broch mener det er en alvorlig målkonflikt mellom dagens politikk for store rovdyr og den nylig vedtatte naturrestaureringsloven.
– Loven slår blant annet fast at det kan foretas avskoging for å gjenopprette lynghei og grasmark og at disse områdene skal beites. Dersom det er gode grunner til at gjenoppretting av myrland ikke er mulig, så bør fulldyrkede arealer gjøres om til grasmark for å kompensere, skriver Broch.
– Og som de fleste skjønner, så er det bare drøvtyggere som kan omdanne grasmark til mat som kan spises av mennesker, legger han til.
Håper på bedring
Det finnes mange grunner til optimisme for tyske husdyrbønder og andre som ønsker en mer aktiv ulveforvaltning i landet, mener Broch.
– Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på det første arrangementet til Weidezone Deutschland i april i år. Vi fylte en skolesal til siste plass – og mange måtte stå utenfor på gata. Avisa Bild-Zeitung, som er den avisa i Tyskland med størst opplag, rapporterte om en stor begivenhet med over 1000 besøkende, skriver han.
Også de rundt 20 000 menneskene som har skrevet under for Weidezone Tyskland så langt er et klart tegn for Broch på at det er betydelige forskjeller mellom idealene til ulike miljøorganisasjoner og europeisk miljøpolitikk på den ene siden og holdningene blant de stemmeberettigede på den andre.
– Det er vår oppgave å samle disse innbyggerne, å artikulere deres misnøye og å få til en omveltning på en demokratisk måte. Den store utfordringen blir å få den urbane befolkningen til å forstå, men vi antar at etter hvert som de store rovdyrene fortsetter å spre seg, så vil det også oppstå nytenkning i byene. Om de ikke skjønner det før, så skjønner de det i hvert fall i det øyeblikket søndagsturen til landet avbrytes på grunn av veistenging, innkjøringsforbud eller andre myndighetsrestriksjoner på friluftsliv, skriver Broch med henvisning til tilgjengelige tiltak for å beskytte store rovdyr mot mennesker i databasen til miljømyndigheten Bundesamtes für Naturschutz.– Vi planlegger ikke for noe annet enn å få gjennomslag for våre krav, og derfor er mottoet til Weidezone Deutschland Vi blir mange! Vi blir høylytte!
