Rovviltnemnda i Midt-Norge fikk i år for første gang myndighet til å forvalte bjørn i region 6. Det varte ikke lenge, skriver Åsmund Ystad i denne kommentaren.
Avslaget på skadefelling av en bjørn i Beitstad i Steinkjer kommune i Trøndelag har provosert i husdyrkretser i området.
«I beiteprioriterte områder skal dyra og dyrevelferden ha forrang. Tre dokumenterte beitedyr drept av bjørn er mer enn nok for å gi skadefelling og det var det også før bestandsmålet for bjørn i region 6 var oppnådd», skriver Tone Våg i Nord-Trøndelag Sau og Geit i en pressemelding fredag.
Sau og Geit-lokallaget skriver også at det ikke er dokumentert bjørnebinne i Beitstad i sommer, og at henvisningen til at det ikke skal felles bjørnebinne i beiteprioritert område derfor er feilaktig lagt til grunn. Uansett er instruksen om at det ikke skal kunne felles binne med unger fra forrige års statsbudsjett utdatert og og med at det regionale bestandsmålet for rovviltregion 6 er innfridd i år.
Fra Statsforvalteren i Trøndelag meldes det at Statens naturoppsyn har funnet to DNA-prøver som er sendt over til analyse, skriver Trønder-Avisa. Skulle DNA vise seg å være fra en hannbjørn, vil skadefellingsløyve bli innvilget, forsikrer Statsforvalteren.
Situasjonen som nå er oppstått i Beitstad har en lang forhistorie.
Det har i flere år vært strid mellom Klima og miljødepartementet (KLD) og den regionale rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal om forvaltningen av bjørn. Striden har toppet seg om spørsmålet om størrelsen på yngleområdet for bjørn og muligheten til å felle binner som har gjort stor skade i prioriterte beiteområder.
I 2020 måtte statsminister Erna Solberg på banen for å få miljøforvaltningen til å åpne opp for skadefelling av i Grong i Namdalen. To bjørner ble felt i juli i fjor, og selv om det ikke var meningen, var en av dem ei voksen binne.
Regjeringens politikk på dette området har i praksis fungert slik at der det er binner, der er det yngleområde, uavhengig av forvaltningsplan og kart, stikk i strid med lovnader om forutsigbar og tydelig sonering.
Striden om arealet på bjørnesona førte til at rovviltnemnda i region 6 ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utrede om det er forvaltningsområdets areal som er begrensende faktor for antall årlige ynglinger av bjørn, eller om det skyldes beskatning i Norge eller Sverige.
Vil ta 10 år å nå bestandsmålet
Dette arbeidet resulterte i NINA-rapport 1952: «Brunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i region 6».
I rapporten skrev NINA-forskerne at «De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.»
Og videre: «Simuleringene våre viser at det vil ta mer enn 10 år før bestanden i region 6 er opp i det antallet binner som er nødvendig for å sikre tre årlige ungekull, hvis Sverige opprettholder dagens avskytingsnivå langs grensa».
NINA publiserte rapporten 25. februar i år.
- Les også: Ny rapport viser at bjørn i Trøndelag har nok plass: – Dokumentasjon på det vi har visst hele tiden
Bestandsmålet nådd allerede i fjor
Noen får uker senere, 8. april, la Rovdata fram den årlige bestandsrapporten om brunbjørn i Norge (NINA-rapport 1986). Den viste at målet på tre årlige ynglinger av bjørn i Midt-Norge var nådd, for første gang, og at rovviltnemnda dermed hadde forvaltningsmyndighet.
Etter nye 14 dager vedtok rovviltnemnda i møte 23. april kvote for skadefelling/lisensjakt på brunbjørn i Midt-Norge på 3 dyr. Sekretariatet hadde innstilt på at binner med unger var unntatt og at tiltak for å unngå felling av binner skulle gjøres, noe som i praksis ville stanse fellingsforsøk ved mistanke om binne i området.
Rovviltnemnda ville det annerledes. De siste års konflikter med binner som vandrende unntakstilstand i prioriterte beiteområder gjorde at nemnda ikke ønsket slike begrensninger.
Vedtaket ble selvfølgelig påklaget av flere miljøorganisasjoner.
Miljødirektoratet redd for nye 10 år
I tråd med vanlig praksis leverte Miljødirektoratet faglig tilrådning til klagebehandlingen. Og på tross av at bestandsmålet for bjørn i regionen var nådd siste år, la direktoratet vekt på vekt på NINAs rapport om at det vil ta 10 år før målet blir nådd på grunn av avgang av «norske» binner som felles i Sverige.
KLD overprøver rovviltnemnda
3. juni i år gjorde Klima og miljødepartementet endelig vedtak i klagesaken. Resultatet ble som Statsforvalteren og Miljødirektoratet ville: Kvoten på tre dyr består, men felling av binner med unger er unntatt.
Rovviltnemndas ønske om tydelig sonering og forutsigbarhet beitebrukerne ble satt til side. Bjørnebinner i Trøndelag vil fortsatt være vandrende yngleområder, i verste fall til 2031.
Bildet av bjørn øverst i artikkkelen er tatt av Vidar Helgesen.