NTNU Vitenskapsmuseet lanserer en stor utstilling om ulv til seks millioner kroner samtidig som de legger fram en omfattende oversikt om det genetiske opphavet til ulv i Skandinavia.
I desember skal NTNU Vitenskapsmuseet etter planen legge fram resultatet av en omfattende kartlegging av ulvens genetiske historie. Samtidig åpner museet en ambisiøs utstilling med budsjett på seks millioner kroner. Halvparten av pengene kommer fra Miljødirektoratet, mens museet selv står for resten.
Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge og ga direktoratet i oppgave å sette utredningen ut på anbud. Direktoratet bestilte en analyse som ser på mest mulig av arvematerialet, såkalt helgenomsekvensering. Høsten 2018 vant NTNU Vitenskapsmuseet anbudskonkurransen.
– Vi er godt i rute til tross for koronapandemien og satser alt vi kan på å rekke fristen, sier Hans K. Stenøien, professor ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.
– Prosjektet har samlet inn prøver fra så å si hele utbredelsesområdet til arten Canis lupus, og vi har skaffet tilgang til et fantastisk materiale. Vi kommer til å analysere et sted rundt 1100 og 1200 prøver, de fleste av dem fra Fennoskandia og Russland, sier han.
Trøbbel i St. Petersburg
Vitenskapsmuseet har invitert forskere fra rundt om i verden til å levere prøver fra ulv. I bytte mot prøvene får andre forskningsinstitusjoner medforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner og tilgang til alle data fra sekvenseringen.
Det har gitt bedre resultater enn forskerne har håpet på. Likevel har det vært noen skjær i sjøen. Rundt 200 prøver av vev, pels og skjelettdeler ligger fortsatt fast i St. Petersburg i Russland.
– Vi hadde så å si koffertene pakket for å reise til St. Petersburg like før koronautbruddet for å gjøre analysene der. Vi har prøvd alt vi kan, men prøvene ligger på vent og enn så lenge skjer det ikke mye. Vi sliter med treghet i det russiske systemet og nedstengte forskningsinstitusjoner, sier Stenøien.
Prøvene som sitter fast kommer hovedsakelig fra nord og nordvestlige Russland. På den annen side har prosjektet fått tak i prøver som er flere tusen år gamle, som det gjenstår å se om lar seg analysere.
For store og små
Det er Kristin Tiller, prosjektleder ved Vitenskapsmuseet, som har ansvaret for å lage utstillingen som skal ledsage forskningsrapporten. Utstillingen skal først settes opp i Trondheim, men er også tenkt satt opp flere andre steder i landet etter hvert.
Hun forteller at utstillingen enn så lenge jobber med å knytte til seg samarbeidspartnerne, utarbeide design og samle inn ulike objekter til framvisning.
– Vi har høye ambisjoner og legger inn mye ressurser. Vi har mange historier vi ønsker å tilgjengeliggjøre. Vi må nå ut til mange ulike grupper: Vi må engasjere familier, de spesielt interesserte, de som har god tid og de som har liten tid, sier Tiller.
– Det er heller ikke alt vi kan vise fram til alle. Vi ønsker for eksempel å ta hensyn til dem som ikke vil at små barn skal få se bilder av ulvejakt.
– Hva med dem som mener at ulvejakt er noe som barn bare har godt av å se?
– Vi kommer nok ikke til å sette opp vakter som skal passe på aldersgrenser. Men vi vil sørge for at ingen dumper borti noe de ikke ønsker å se, sier Tiller.
Hun ser for seg å legge til rette for alt fra at de som ønsker, skal kunne ta på en ulvepels til å kunne snakke balansert om konfliktene rundt ulven i samfunnet.
– Ambisjonen her er at ingen skal føle seg trygg for å bli provosert. Vi prøver å være balansert, men må selvsagt regne med at noen vil mene noe annet enn oss. Folk kommer til å ha forventninger, og de fleste vil nok få noe annet enn det de forventer. Slik må det bli i en konflikt hvor alle uansett er farget av sitt eget syn.
– I prosjektbeskrivelsen står det om at dere vil ta for dere forholdet mellom ulven og «menneskets beste venn». Men ulven er vel ikke det samme som «menneskets beste venn»?
– Hunden er jo en domestisering av ulv. Jeg tror at overraskende mange kanskje ikke vet det. Vi ønsker jo også å ta for oss bredere temaer, blant dem hvordan evolusjon fungerer. Der er avl på hund et eksempel på tvungen evolusjon, i motsetning på evolusjon blant ville dyr. Mange hunderaser er avlet på utseende, som kan gå på bekostning av helsa for hundene. Det er ett ytterpunkt i evolusjonen, så er evolusjon uten menneskelig innblanding de andre ytterpunktet, sier Tiller.
– En del av utstillingen er rettet mot barn. Her ser vi for å ta opp temaer som: Hva er et rovdyr? Hva er en ulv? Hva er en hund? Sånne ting som at ulven har to lag med pels, for eksempel. Så blir det mer komplekst når vi kommer forbi den biologiske biten og videre inn i samfunnsmessige spørsmål.
Vil unngå «Yellowstone-fella»
Det er professor Stenøien som har det faglige ansvaret for utstillingen, og som skal kvalitetssikre at det som blir kommunisert om eksempelvis ulvens rolle i økosystemer er riktig.
– Bakgrunnen for at dette prosjektet ble bestilt av Stortinget i utgangspunktet er debatten om hvorvidt ulven er ulovlig utsatt eller ikke. Ville dere ha satt i gang et slikt utstillingsprosjekt om dere hadde funnet empiri som tyder på at ulven faktisk er ulovlig utsatt i Skandinavia?
– Da skal jeg love deg det hadde blitt utstilling. Det ville nok blitt en ganske utrolig utstilling med vanvittige besøkstall, sier Stenøien.
– Uansett hva du mener i konflikten, så syns de aller fleste at ulver er flotte dyr. Vi skal formidle om ulvens rolle i økosystemet, om dens plass menneskelig historie og kultur. Det kan man gjøre uten å ta parti for eller imot ulv i Norge. Vi kommer til å foreta en grundig behandling av konflikten som den utspiller seg her til lands og belyse fra alle sider. Jeg tror de fleste kommer til å føles seg litt sparket på skinnleggen uansett standpunkt, sier han.
– Når du nevner ulvens rolle i økosystemet, er det lett å tenke at dere kommer til å fortelle historien om ulvens mirakuløse virkning på økosystemet i nasjonalparken Yellowstone i USA?
– Vi kommer ikke til å gå i «Yellowstone-fella». Vi er fullt klar over at historien om ulvens tilbakekomst til Yellowstone er blitt betydelig nyansert. Det er også slik at forskere har funnet få eller ingen vesentlige økosystemeffekter av at ulven er kommet tilbake til Norge og Sverige. Det må antagelig veldig mange flere ulver for at noe slikt skal være mulig. Jeg kan love at vi ikke vil drive ensidig romantisering. Samtidig skal vi utfordre myter på begge sider av ulvedebatten, sier Stenøien.
Bildet øverst i artikkelen viser en en ulv i Alaska. Ulver fra hele utbredelsesområdet til arten Canis lupus er med i NTNU Vitenskapsmuseet sitt DNA-prosjekt. Foto: Blackburn Photo (CC BY 2.0)