Jussprofessor har forslag til en ny og bedre nødvergebestemmelse

Bildet øverst i artikkelen viser Øyvind Ravna, professor ved Universitetet i Tromsø. Foto: Universitetet i Tromsø

  • SV har foreslått en endring i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven for å gjøre det lettere for dyreeiere å beskytte husdyr mot rovdyrangrep.
  • Professor Øyvind Ravna peker på at formuleringen «må anses påkrevd» gjør loven krevende å tolke og anvende i stressende situasjoner. Han understreker at dyreeiere ofte må ta raske avgjørelser, mens rettsvesenet i ettertid vurderer situasjonen med god tid og konkluderer basert på en subjektiv skjønnsvurdering.
  • Ravna foreslår justeringer i lovteksten for å tydeliggjøre og forenkle kravene, slik at dyreeiere ikke stilles overfor urimelig krevende vurderinger.

Flere stortingsrepresentanter fra Sosialistisk venstreparti har levert inn et forslag til en ny nødvergebestemmelse i naturmangfoldloven.

Øyvind Ravna er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Tromsø og har spesialisert seg på blant annet reindriftsrett og folkerett.

– Nødvergeparagrafen er langt i fra den enkleste å forstå. Det skjedde en innskjerping i regelen i 2020, som Odd Bjørnar Bjørkås fikk lide for. Men det er langt fra sikkert at den nye foreslåtte lovteksten gir en reell oppmykning av nødvergebestemmelsen, sier Ravna til Rovdyr.org.

Overveiende sannsynlig

Forslaget fra SV-politikerne til ny ordlyd i naturmangfoldlovens paragraf 17, andre ledd, lyder slik: 

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris, hund og fjørfe, eller når det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående

I dag lyder bestemmelsen slik: 

«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»

Uthevelsene i de to sitatene over er foretatt av journalisten og har til hensikt å fremheve hvor den foreslåtte endringen ligger. Forslaget er for tida til behandling i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Bjørnesak i Lierne

Det framgår tydelig av lovforslaget fra SV-politikerne at ønsket om en endring i paragrafen har oppstått som en følge av dommen mot reineier Odd Bjørnar Bjørkås fra Lierne i Trøndelag.

Bjørkås fikk i mai 2022 ei bjørnebinne med unger inn i området der reinsdyra hans kalvet. Han søkte om tillatelse til skadefelling, men fikk avslag fra Miljødirektoratet. Derfor forsøkte han over flere dager å jage bjørnene bort fra de nyfødte kalvene, men til liten nytte; bjørnene kom tilbake igjen flere ganger.

Da Bjørkås selv vurderte at han hadde uttømt sine muligheter til å beskytte reinkalvene, avlivet han bjørnebinna og to unger. I 2023 ble han dømt til seks måneders ubetinget fengsel. 

I desember samme år fikk han nei fra Høyesterett, og ankesaken hans kom aldri opp for landets høyeste domstol.

I desember i fjor, få dager etter at han hadde begynt soning av dommen med fotlenke, tok Bjørkås sitt eget liv. Han ble bisatt i Hotagen i Sverige for drøyt to uker siden.

Begrepet «påkrevd»

Nødvergeparagrafen ble som tidligere nevnt sist endret i 2020.

– Det har vært en god del diskusjon siden lovendringen i 2020 rundt formuleringen «må anses påkrevd», som den gang ble tatt inn i bestemmelsen. I det nye forslaget har politikerne ikke gjort noe med formuleringen. Hvis målet er å myke opp nødvergebestemmelsen, kan det være en tilnærming å se på den. Det som gjør paragrafen vanskelig, er at selv om et rovdyr angriper en sau eller en rein, så kan ikke dyreeier avlive rovdyret hvis det finnes mindre inngripende tiltak, sier Ravna.

– For meg som lekmann er det veldig vanskelig å forstå hva «må anses påkrevd» egentlig betyr. Det kan nesten høres ut som om det er spørsmål om være eller ikke være for husdyrholdet ditt som sådan?

– I formuleringen ligger det at det må gjøres en subjektiv forholdsmessighetsvurdering av nødvendigheten av å ta livet av en truet art, holdt opp mot ivaretakelsen av bonden eller reineierens næring og velferden til deres dyr, noe som er krevende i en stressende situasjon, sier Ravna. 

Han trekker fram som eksempel at det kan være aktuelt å vurdere om man kan skremme rovdyret bort før det får gjort skade – jage det vekk og la være å avlive. 

– Det medfører at en person som har noen sekunder på seg å reagere, må gjøre en veldig krevende vurdering, så krevende at det er vanskelig å forlange at folk skal være i stand til noe slikt der og da, sier professoren.

Skjønn mot skjønn

Han trekker frem to typer skjønn som er relevante i spørsmål om en handling er lovlig nødverge eller ikke. 

– Den ene typen er det skjønnet som en dyreeier må foreta i løpet av kanskje bare noen sekunder, og det neste er det skjønnet som dommerne må foreta av den samme situasjonen lenge etterpå, i rettssalen eller tilbaketrukket på dommerkontoret med all nødvendig tid til disposisjon, sier Ravna.

I denne vurderingen bør dommerne også vektlegge såkalte reelle hensyn, noe som gjør at de om nødvendig kan korrigere skjønnet om de ser at lovregelen gir et urimelig resultat, forklarer han. 

– Ideelt sett burde paragrafen ha en formulering som gjør at en reineier eller bufeholder slipper å gjøre en slik krevende skjønnsvurdering når det er snakk om sekunder eller minutter, sier Ravna.

Han mener likevel lovgiverne vanskelig kan fjerne kravet til forholdsmessighet i en nødvergebestemmelse. 

– Om lovforslaget SV-politikerne har fremmet skal oppnå sitt formål, nemlig å gjøre forholdsmessighetsvurderingen enklere, kunne det være en tanke å formulere andre setning i paragraf 17 andre ledd slik: «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»

– Dette kan vi like – et konkret forslag til ny ordlyd!

– Samtidig bør det i begrunnelsen for forslaget fremgå at bestemmelsen sikter mot på dyr på beite i vidstrakte arealer, hvor myndighetene vanskelig kan gripe inn for å beskytte landets borgerne og deres næringer. Og det kan ikke være slik at forvaltningen overlates til enkeltpersoner, som i ekstreme situasjoner blir tvunget til å skyte, og deretter havner i fengsel for å ha feilvurdert en subjektiv forholdsvurdering utviklet ved et skrivebord i departementet, sier Ravna. 

Begrunnelsen er viktig, mener han, for domstolene vil alltid bruke dem for å tolke bestemmelser som kan være uklare.

– I tillegg må både lovgiver og domstoler være klar over at etniske minoriteters rett til å utøve sin kultur er beskyttet av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Samisk reindrift er utvilsomt beskyttet av bestemmelsen, noe det må legges til grunn at også samiske og kvenske sauebønder er, sier Ravna.

Ulike rovdyrarter

Ett aspekt ved nødvergebestemmelsen som gjør den vanskelig å bruke i praksis, er at ikke alle rovdyr er like store eller like farlige å prøve å jage bort fra et mulig bytte. 

– Det sentrale er som nevnt er at man ikke skal skyte rovdyret hvis det finnes andre måter å unngå at en rein eller sau blir drept. Én ting som kanskje blir for spesielt å skrive inn i en lovbestemmelse, men som likevel spiller en stor rolle, er at enkelte rovdyrarter er lettere å skremme bort enn andre. Ei gaupe som angriper kan ventes å forsvinne ganske kjapt når det kommer folk, mens ei bjørnebinne med unger fortere oppfatter folk som en trussel som må bekjempes, sier Ravna. 

Reineier Odd Bjørnar Bjørkås fotografert i Trøndelag tingrett i 2023. Foto: Svein Egil Hatlevik

Professoren viser til Bjørkås-saken, hvor Bjørkås i flere sammenhenger, blant annet til Rovdyr.org, har sagt at jagde bort bjørner som angrep reinflokken med fare for eget liv. 

– Hadde for eksempel skutermotoren stoppet eller han selv falt av skuteren, så hadde løpet vært kjørt da bjørnen kom etter ham. Måten Bjørkås forsøkte å etterleve naturmangfoldlovens formulering «må anses påkrevd» i saken han sto i er ikke bare en risikosport, men også å utsette seg for en livsfare lovgiver ikke kan kreve at noen dyreeier utsetter seg for, sier Ravna. 

Selv om det ikke skilles på vilt i lovbestemmelsen, viser Ravna til at dette er gjort i forskrift om forvaltning av rovvilt, vanligvis omtalt som rovviltforskriften.

I forskriftens paragraf 13a åpnes det for at «eier, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive jerv og gaupe når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris»

– For jerv og gaupe er det altså tilstrekkelig at det foreligger umiddelbar og betydelig fare for skade skade, og ikke et pågående eller umiddelbart forestående angrep, sier Ravna. 

Av forarbeidene fra 2010 (PRE-2010-09-17-1277) framgår det at terskelen for avliving ved nødverge ble senket for gaupe og jerv da denne forskriftsbestemmelsen trådte i kraft, forklarer han. 

– Om forslagstillerne hadde valgt å foreslå og inkludere bjørn i forskriftens paragraf 13a, og i tillegg ta bort formuleringen «umiddelbar», er det mulig at man oppnår hensikten på enklere måte, sier Ravna.

Slapp ikke til i Høyesterett

Bjørkås ble dømt i Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Da han anket saken til Høyesterett, ble anken ikke tillatt fremmet.

– Hvis Høyesterett hadde behandlet anken, er det ikke sikkert det ville vært like nødvendig å endre ordlyden i nødvergeparagrafen. Høyesterett kunne ha tydeliggjort og fastlagt hvordan bestemmelsen er å forstå. Hvis du ser på lagmannsrettens dom, så er mindretallet, som også er en fagdommer, uenig med flertallet, sier Ravna.

– Når én av tre dommere vil frikjenne, er det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Bjørkås hadde begått en straffbar handling, noe som er et vilkår for å bli dømt for en slik handling, legger han til. 

I lagmannsrettens dom mot Bjørkås konkluderte to dommere med at han hadde gjort noe straffbart, mens én dommer mente at situasjonen Bjørkås sto i kunne forstås både som et «pågående» og et «umiddelbart forestående» angrep. Mindretallet mente altså at man kunne bruke begge begreper, og at det var uklart hvordan de to begrepene skulle forstås.

Mindretallet konkluderer også, under noe tvil, at avlivingen av bjørnene var «påkrevd». 

Dommene mot Bjørkås legger til grunn som sikkert at bjørnene, hvis de ikke hadde blitt skutt, i løpet av kort tid og seinest innen noen få timer, igjen ville ha jaktet og drept rein.

– For min egen del tenker jeg at det er litt mer krevende å si at det var et «pågående» angrep, men at det var et «umiddelbart forestående» angrep kan det neppe være tvil om. Dermed står vi igjen med vurderingen om hvorvidt avliving «må anses påkrevd». Nettopp hva som kan kreves av en slik vurdering under ekstreme forhold er et uavklart rettslig spørsmål, noe som tilsier at Høyesterett burde ha tillatt anken fremmet. Hvis en rettsregel er uklar, så er det Høyesteretts oppgave å avklare den og slå fast hva som er gjeldende rett på området, også for kommende saker, sier Ravna.

Bred støtte

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nylig gitt uttrykk for at de støtter initiativet for å endre nødvergebestemmelsen overfor Rovdyr.org

I en artikkel i avisa Nationen kommer lignende signaler fra både Fremskrittspartiet og Høyre. Artikkelen er publisert i midten av januar. 

– Vi støtter dette forslaget. Rettspraksis og handlingsrommet for å bruke nødverge ved rovdyrangrep er for uklart, det er bra om vi kan bidra til at det blir en opprydning og skjerping i lovverket, sier Terje Halleland (Frp) til Nationen.

Høyres Mari Holm Lønseth sier hun er positiv til endringsforslaget, men at partiet må behandle saken mer i detalj. 

Nestleder i Rødt Sofie Marhaug sier til Nationen at saken må behandles grundig før partiet tar stilling.

– Det har mye å si for hvordan lovendringen skal forstås, og ikke misbrukes til å felle rovdyr unødvendig, sier Marhaug.

Venstre venter med å ta stilling til saken ankommer Stortingets energi- og miljøkomité, opplyser partiets Ingvild Wetrhus Thorsvik til Nationen.

Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne er generelt lite interessert i å senke terskelen for å skyte rovdyr, men sier partiet vil lytte til innspill i forbindelse med behandlingen av forslaget.