Jerven over bestandsmål for 22. året på rad

Bestandsmålet for jerv ble vedtatt av Stortinget og ble satt til 39 årlige ynglinger. Hensikten med bestandsmålet er å angi hvor mange valpekull forvaltningen skal styre bestanden mot – og antall ynglinger holdes så nært bestandsmålet som mulig.

I 2026 ble det påvist 52 kull med jervevalper i Norge, litt opp fra året før, hvor tallet var 51, opplyser Rovdata i en pressemelding torsdag. Rovdata har ansvaret for overvåkingen av de store rovdyra i Norge.

Den registrerte jervebestanden har ligget over 39 ynglinger hvert år siden bestandsmålet ble vedtatt i 2004. Den største overoppfyllelsen av bestandsmålet var i 2012, da antall registrerte ynglinger var 68. Det laveste antallet i perioden er fra 2017, da det ble dokumentert 40 valpekull.

Kart over dokumenterte jerveynglinger. Grafikk: Rovdata

Gjennomsnittet for de siste 22 årene ligger på 56 ynglinger i året, omtrent 44 prosent over bestandsmålet på 39. I 2026 ligger yngletallet 33,3 prosent over bestandsmålet.

Oppfylt i alle regioner med ynglemål

Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull er fordelt på fem av landets åtte rovviltregioner, forklarer Rovdata i sin pressemelding. De største endringene i antall kull fra i fjor har funnet sted i rovviltregion 6, som består av Trøndelag og Møre og Romsdal. Her er det påvist fire kull mer enn i fjor. I region 7 (Nordland) er det påvist fem kull færre enn i rekordåret 2025.

– I år er alle regionene på eller over det regionale bestandsmålet, bortsett fra region 8 (Troms og Finnmark), som ikke oppfyller målsettingen om tre kull i Finnmark, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata, i pressemeldingen.

Ynglingene fordeler seg som følger: 

Det er i år ikke påvist valpekull i regioner som ikke har bestandsmål for jerv.

Forvaltningen har foretatt til sammen seks hiuttak. De er fordelt på to i region 3, tre i region 6 og ett i region 7. To tisper og tolv valper ble avlivet, framgår det av rapporten Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2026.

Vil ned på bestandsmål

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som står bak Rovdyr.org, er opptatt av at jervebestanden må forvaltes ned til vedtatt bestandsmål. Under landsmøtet i juni vedtok Folkeaksjonen følgende uttalelse:

«Jervebestanden har over år ligget vesentlig over Stortingets forvaltningsmål. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at det settes inn tiltak for å komme så nært som mulig at valpeproduksjonen fra den ynglende stammen av jerv i Norge treffer bestandsmålet.»

Nemndene har myndighet

Hvor mange jervetisper som får valper, varierer fra år til år. Det skyldes blant annet ulik mattilgang og alderssammensetning blant tispene i bestanden.

Rovdata bruker derfor et treårig gjennomsnitt for å utjevne årlige variasjoner, og det er snittet som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet til rovviltnemdene.

– Basert på gjennomsnittlig antall ynglinger de siste tre årene ligger alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål over bestandsmålet, sier Kindberg i pressemeldingen.

Rundt 340 voksne jerver

Ut fra antall påviste jervekull estimerer Rovdata hvor mange voksne jerver det er i bestanden. Til grunn for dette ligger kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper. 

Det brukes et treårig snitt også her, da et enkelt år med lav eller høy reproduksjon ikke nødvendigvis tilsvarer en nedgang eller oppgang i antall voksne jerver i bestanden.

– Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår bestanden til å være omtrent 340 voksendyr i Norge (usikkerhetsintervall: 293–400), som er omtrent uendret fra de siste årene, sier Kindberg i pressemeldingen.