Dalbusjøsetra ligger omgitt av engbjørkeskog og høgstaudeeng på grensa mellom Innlandet og Trøndelag, en del av Forollhogna nasjonalpark. Det tar en times tid å gå fra nærmeste vei, og mobildekninga er fraværende.
Her møter Rovdyr.org samboerparet Kaja Eggen og Tom Nordsveen en ettermiddag i slutten av august. Sauesankinga er godt i gang, og det meste virker tilforlatelig.
Ei drøy uke seinere er sankinga i sluttfasen, og foreløpige anslag viser at lammetapet ligger på over 20 prosent. Eggen har rundt 190 vinterfôra søyer. Legger vi til lammene, blir det rundt 500 dyr til sammen.
– Per dags dato mangler vi 76 lam, og tallet bare stiger. Vi sanker like mange søyer som lam. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så ille, men jeg ser heller ikke bort fra at det kan bli enda verre, sier Eggen.
– Jeg har ikke pleid å miste noe særlig før. Ett lam eller to kan forsvinne i løpet av en sommer, men dette er ekstremt, sier hun.
Følelsen av at det kunne gå ille i sommer har hun gått med i flere måneder. Dyra ble sluppet på beite 11. juni. En times tid etter at dyra var kommet ut, så én av dem som var med å frakte dyra til fjells en jerv rett i nærheten. Søknad om skadefelling ble avvist av Statsforvalteren, siden det ennå ikke var noen av beitedyra som var blitt tatt av jerv.
– Meg bekjent er ikke jerven vegetarianer. Når dyra er oppe på fjellet, kan jeg ikke bare hente dem ned igjen. Hva skal de spise da? Fôret de skal spise til vinteren skal jo produseres i gjennom sommeren, sier Eggen.
Beiteprioritert område
Beiteområdet ligger i det som heter grønn sone i gamle Hedmark fylke. Her er det beitedyra som har prioritet. Yngleområdene for jerv ligger lenger sør i Hedmark.
I stedet for at det ble åpnet for skadefelling fikk hun først 5000 kroner i tilskudd til ekstra tilsyn. Deretter litt mer, slik at totalen ble 13 000 kroner. 5000 kroner rekker til å leie inn to personer som kan passe ekstra på i noen dager, forteller hun.
Siden er det oppdaget flere kadavre. Noen er dokumentert jervetatt av Statens naturoppsyn, andre er satt i kategorien sannsynligvis tatt av jerven. Ravn og andre åtseletere spiser fort såpass mye at det er vanskelig å si entydig hva som har tatt livet av et lam.
En ny skadefellingssøknad ble avvist av Statsforvalteren 15. august – skadene var blitt for gamle.
– I tillegg kommer det at jerven graver ned byttet sitt, som gjør det enda mer komplisert. Men vi har også funnet et mathull, altså en lagringsplass som jerven bruker for å ha mat til vinteren. Der lå det ryggrad, noen andre beinrester, vom og ull, sier Eggen.
Økonomiske bekymringer
Hun begynte å sanke sauer 17. august og fikk tilskudd til tidlig nedsanking. I et normalt år begynner sanking i begynnelsen av september.
Nå som det er klart at hun har mistet mange av lammene, skaper regninger bekymringer. For henne, som for resten av samfunnet, merkes prisstigningen på nær sagt alt. Erstatningsoppgjøret for rovdyrtatte dyr kan ventes rundt juletider.
– Jeg er virkelig kjempeglad i å være sauebonde, men når sånt som dette skjer, begynner jeg å lure på hva som er poenget, sier hun.
Samboeren Tom Nordsveen hjelper til med saueholdet. Han sitter også i styringsgruppa for Skadefellingsprosjektet i Nord-Østerdalen.
– Det sitter lengre inne å få skadefelling i sommer, sier Nordsveen.
– Det har vi sett flere steder i Nord-Østerdalen i år. Tidligere kunne vi søke med et bilde av en jerv på viltkamera i et beiteprioritert område og få tillatelse til skadefelling, nå får vi som regel beskjed om at skadene er for gamle, sier Nordsveen.
Stor kvote i Hedmark
I fjor satte Rovviltnemnda i Hedmark den høyeste kvota for lisensfelling av jerv som noensinne har vært i regionen. Antallet jerv på kvota er det samme også i år. Bestandsmålet for jerv i Hedmark (rovviltregion 5) er fem årlige ynglinger. Gjennomsnittet for de tre siste årene er på 13 ynglinger i regionen.
– Det er paradoksalt at det skal være vanskelig å få tillatelse til skadefelling når det kan felles 35 jerver på lisens i Hedmark. Statsforvalteren kunne gitt fellingsløyve for å gi noen positive signaler til beitenæringa, sier Nordsveen.
Han viser også til at det i Hedmark er gitt en rekke skadefellingsløyver basert på at ulv er fotografert på viltkamera. Det er neppe bedre for sauen å bli tatt av jerv enn det er å bli tatt av ulv, mener han.
– I år har vi også hatt søyer med jurbetennelse. Det har vi ikke hatt før, og det skyldes at mordyra blir gående uten lammet. Dermed må søyer som skulle gått inn i avlsarbeidet sendes til slakt. Det gir økonomiske tap på sikt som ikke dekkes av rovdyrskadeerstatningen, sier Nordsveen.
Han understreker at heller ikke de psykiske belastningene for bonden som følge av jerveangrepene kan dekkes av en økonomisk erstatning. Norsveen kommer med et hjertesukk av det politiske slaget:
– Jeg kan ikke si at det har hatt noen stor effekt å få Senterpartiet inn i regjering. Det er noe som heter at «Det er likere å gå med stråhatt i all si tid enn blanke knapper i ei lita ri», sier han.
Ståle Sørensen er seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet og jobber til daglig med rovdyrproblematikk.
– Er det blitt vanskeligere å få tillatelse til skadefelling av i Hedmark i år?
– Det kan jeg ikke si jeg kjenner meg ikke igjen i. Vi følger linja som vi har fulgt i mange år, og det er ingen endring etter vår oppfatning. Vi legger til grunn en en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, sier Sørensen.
Lavere terskel for ulv
– En kan få et inntrykk av at det åpnes for å ta ut ulv på skadefelling så snart det blir påvist et slikt dyr i nærheten av et beiteområde. Men slik er det visst ikke når det gjelder jerv?
– Det er riktig at lista er lagt lavt når det gjelder skadefelling av ulv. Det skyldes delvis politiske signaler fra Vidar Helgesen, som var miljøstatsråd i 2017. Da poengterte han i Stortinget at lista for skadefelling skulle legges lavere for ulv, sier Sørensen.
Det skjedde både i etterkant av store skader i Nord-Østerdal den sommeren og i forbindelse med at det desember 2016 ikke ble åpnet for lisensfelling i revirene Kynna, Slettås, Letjenna og Osdalen.
– Det er dessuten en faglig vurdering at skadeomfanget kan øke veldig raskt når det er snakk om ulv. Risikoen for omfattende skader på kort tid er større for ulv, sånn som vi har sett at 30–40 dyr blir skadd i løpet av en natt, sier Sørensen.
– Beitebrukerne ved Dalsbusjøen anslår nå lammetap på mer enn 20 prosent. Når du ser tilbake på sommeren: Er det noe Statsforvalteren kunne gjort annerledes?
– Vi har ikke fått signaler gjennom sommeren som gjør at jeg tenker vi burde opptrådt på noen annen måte enn vi har gjort. Vi fått melding om at det er funnet kadavere, men de har vært for gamle til at det har vært mulig å fastslå tapsårsak, og dermed for dårlig grunnlag til at vi har åpnet for skadefelling. I tillegg har vi fått søknad om midler til tidlig sanking, og den har vi innvilget, sier Sørensen.
- Les også: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
Han viser også til at Statens naturoppsyn (SNO) ikke har meldt fra om noen spesiell økning i konsentrasjonen av jerv i Forollhogna. Dessuten, påpeker Sørensen, har SNO felt to voksne tisper gjennom ekstraordinært uttak i området – én i Os kommune og én nabokommunen i Tolga.
– Tidligere år har det vært ganske snille tall hva gjelder tap til jerv i dette området, og bortsett fra meldingene om savnede lam i en besetning har vi ikke fått indikasjoner på at sommeren i år har vært spesiell, sier Sørensen.
Harald Enge er leder i Nord-Østerdalen lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Han er også sauebonde med dyr på beite ikke langt unna Dalbusjøen.
– Forollhogna er beiteprioritert område, og det skal ikke være yngling av jerv her. Da bør det bli enklere å kunne ta ut jerv på skadefelling i området, sier Enge.