Mandag behandlet Rovviltnemnda i Hedmark (rovviltregion 5) innsendte klager på lisensfellingskvota på jerv i regionen.
Nemnda vedtok i slutten av juni ei kvote på 35 jerver, hvorav maksimalt 22 tisper. Fellingsområdet er hele gamle Hedmark fylke. Vedtaket ble stående uforandret etter nemndas egen klagebehandling.
Det er Statsforvalteren i Innlandet som er sekretariat for nemnda. Sekretariatet anbefalte i sin innstilling til nemnda ei kvote for lisensfelling på 25 jerver, hvorav en hunndyrkvote på 16 jerver. Sekretariatet anbefalte at lisensfellingsområdet ble avgrenset til områder som omfatter viktige beiteområder for sau og tamrein.
Stein Tronsmoen er leder i Rovviltnemnda i Hedmark.
– Det som har skjedd nå, er en klagebehandling av et vedtak vi gjorde for en del uker siden. Sekretariatet har kommet med sin innstilling, så har vi vedtatt det samme antallet som vi vedtok i fjor, sier Tronsmoen til Rovdyr.org.
- Les også: Nemnda holder fast ved rekordkvote på jerv og åpner for å ta ut flere bjørner på skadefelling
– Vi har også vedtatt at lisensfelling skal kunne skje i hele gamle Hedmark fylke. Vi konstaterer at bestanden i Hedmark i mange år har ligget over Stortingets vedtatte bestandsmål, og vi prøver å komme ned på det som er bestemt. Vi har sett etter andre muligheter enn felling, men vi klarer ikke se andre løsninger for å få bestanden ned på målet, sier han.
Bestand over målet
Stortinget har satt bestandsmålet for jerv i Hedmark til 5 årlige ynglinger. I årene 2019 til 2021 har det vært dokumentert 12, 9 og 18 valpekull, noe som gir et treårsgjennomsnitt på 13 ynglinger.
Da nemnda i fjor vedtok fellingskvote på 35 jerver, var det den til da største kvota som hadde blitt vedtatt i Hedmark. Klima- og miljødepartementet opprettholdt etter sin klagebehandling størrelsen på kvota, men endret fellingsområdet slik at det bare kunne felles jerv i de arealene i Hedmark som ligger utenfor forvaltningsområdet for jerv i regionen – og i et område i Stor-Elvdal kommune hvor det hadde vært jerveskader på sau den sommeren.
Diskusjonen om hvor i Hedmark det skal være mulig å ta ut jerv på lisens har en flerårig og til dels komplisert forhistorie. Den delen av ulvesona som ligger i Hedmark er tømt for sau på utmarksbeite. Ulvesona er også jerveprioritert område, men jerveområdet strekker seg i tillegg litt lengre nordover og vestover enn ulvesona.
Den delen av Hedmark som er prioritert for jerv, men som ikke er ulvesone, omtales som «blå sone». Her er tettheten av beitedyr relativt lav, men det finnes viktige beitemarker i den blå sona.
Vedtak erklært ugyldig
Klima- og miljødepartementet har i sine klagevedtak ikke åpnet for lisensfelling av jerv innenfor ulvesona siden vinteren 2017–18. I de etterfølgende årene har nemnda flere ganger vedtatt at det skal kunne felles jerv i hele Hedmark, men departementet har redusert fellingsområdet til beiteprioriterte arealer og deler av blå sone med mye sau på utmarksbeite.
I 2018 vedtok nemnda en tilleggskvote litt uti lisensfellingsperioden, hvor det ble mulig å felle jerv innenfor ulvesona, noe som skjedde i løpet av kort tid etter vedtaket ble fattet. Departementet erklærte at vedtaket var ugyldig i juni 2019 – nesten et halvt år etter at jervene var skutt. I tillegg de døde jervene, skapte saksbehandlingstiden forargelse hos blant andre Naturvernforbundet og Rovviltets Røst.
Siden i fjor har det vært regjeringsskifte, og Støre-regjeringen har et uttrykt mål om å legge mer vekt på rovviltnemndenes avgjørelser og å «sikre at bestandsmålene faktisk følges opp».
«Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget», heter det i Hurdalsplattformen, som formulerer regjeringens politiske mål.
Hva regjeringsskiftet har å si for hvor det kan felles jerv i Hedmark, er enn så lenge et åpent spørsmål. Det er uansett klart at departementet må behandle klager på nemndas kvotevedtak.
Offentlige interesser av vesentlig betydning
Nemnda viser til naturmangfoldlovens paragrafer 18 b og c, som omhandler henholdsvis å avverge skade på husdyr/tamrein og «andre offentlige interesser av vesentlig betydning».
I vedtaket framholder nemnda at jerven kan vandre langt, og at det derfor kan forsvares å felle jerv også i både blå sone og i ulvesona for å redusere risikoen for skade på husdyr og tamrein.
Når nemnda tar utgangspunkt i «andre offentlige interesser av vesentlig betydning», går resonnementet ut på at det er konfliktdempende og gir både økt forutsigbarhet og mer tillit til forvaltningen hvis jerven forvaltes i slik at den kommer ned mot bestandsmålet for Hedmark.
Faste lesere av Rovdyr.org vil kjenne denne argumentasjonen igjen fra ulverettssakene som har gått de siste årene. Borgarting lagmannsrett avviste tidligere i sommer at slike argumenter kan benyttes for å felle ulv i en kjennelse som det er grunn til å forvente at staten kommer til å anke. Og i 2019, da departementet kom til at vedtaket om tilleggskvote for jerv fra året før var ugyldig, ble det konkludert at naturmangfoldlovens paragraf 18 c, den som omhandler «andre offentlige interesser av vesentlig betydning», ikke gir hjemmel til å felle jerv.
Nemndleder Tronsmoen er godt kjent med forhistorien.
– Nemnda har på en ganske rett fram måte tatt utgangspunkt i hensynet til konfliktdemping, forutsigbarhet og tillit til forvaltningen, et prinsipp som både er blitt avvist tidligere år av departementet i klagebehandling og blitt problematisert en god del i rettsvesenet det siste året. Hva slags forventninger har du til at vedtaket blir stående?
– Nemnda ser ikke andre muligheter enn uttak i hele området for å nå Stortingets vedtatte bestandsmål. Det er det mandatet nemnda har og som ligger til grunn for vedtakene, sier Tronsmoen.
Ønsker forvaltning i hele Hedmark
Hans Peter Nyhuus, sauebonde og leder i Trysil og Engerdal lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, øyner et visst håp at han leser i regjeringsplattformen at Støre-regjeringen vil «sikre at bestandsmålene faktisk følges opp».
– Håpet må være at de får gjennomslag for regulering av rovdyr også her i ulvesona. Da er det verdt å merke seg at en mindretallsregjering må søke støtte der det er mulig å få den. De kan jo ikke forholde seg til dem som trakk seg fra regjeringssamarbeidet, sier Nyhuus.
Like etter at regjeringsplattformen ble lagt fram, kom det signaler fra Fremskrittspartiet om at de godt kunne tenke seg å samarbeide med regjeringen om rovdyrpolitikken. Interessen var gjensidig, bekreftet Senterpartiets toppolitikere. Men da kom SV, som altså ikke ble med på noe regjeringssamarbeid, med advarsler om at samarbeidsklimaet sto på spill.
Arbeiderpartiets Terje Lien Aasland, som i høst var leder for Stortingets energi- og miljøkomité (men som siden er blitt olje. og energiminister), ønsket ikke å forskuttere hva som kunne komme til å skje hva angår å gi bedre grunnlag til å regulere bestanden av jerv i ulvesona da han uttalte seg til Rovdyr.org like etter valget i fjor.
– Nå har man jo begynt å regulere ulven innafor sona. Men for de andre rovdyra er ulvesona blitt et reservat. Både bjørnen og jerven må ned til et levelig nivå uansett om det er sone eller ei, sier Nyhuus.
Så godt som hele Trysil kommune, der hvor Nyhuus har sine sauer på beite, ligger innenfor ulvesona. Sauene til Nyhuus innenfor det største rovdyravvisende gjerdet i Norge. Rovviltaavisende eller ikke – det har vært skadefellingstillatelser på jerv innenfor gjerdet i både 2017 og 2018. Statens naturoppsyn dokumenterte ni jervetatte sauer der i 2018.
Flendalen beitelag har tilgang til en 22 000 mål stor innhegning. Det inngjerdede arealet er større enn Oslos største bydel Søndre Nordstrand, men mindre enn Randaberg kommune i Rogaland, Norges sjuende minste kommune.
– Det blir meningsløst å diskutere skadepotensial. Det er skadepotensial uansett om jerven har vært innom gjerdet det ene året eller ei. Det er ikke godt å si når den kan komme seg inn, det kan skje i morgen eller neste år, sier Nyhuus.
– Jeg forstår ikke hvorfor en skal ha en ukontrollert vekst i jervebestanden i ulvesona. Jerven vandrer langt, og jo mer jerv det blir i sona, jo mer kommer inn i beiteprioritert område, så bestanden må uansett reguleres. Om bestandsreguleringen skal ha forebyggende effekt på husdyrskader, må rovdyra forvaltes der de yngler, sier han.
Uro for forskningsjerv
I forkant av klagebehandlingen hadde Foreningen Våre Rovdyr, NOAH, Aktivt rovdyrvern og Høgskolen i Innlandet sendt inn klager. Innvendingene fra de ulike klagerne baserer seg på stort sett de samme argumentene.
Noen av klagepunktene fra Høgskolen i Innlandet er som følger:
- Kvoten er satt til 35 jerv for hele gamle Hedmark fylke, uten noen avgrensing eller prioritering av prioriterte beiteområder. Dette innebærer felling av jerv i store områder der jerven ikke utgjør skade eller er konfliktskapende.
- Rovviltnemndas vedtak er ikke kunnskapsbasert, mangler trolig hjemmelsgrunnlag, og vil i praksis virke konfliktskapende.
- Høgskolen støtter sekretariatets forslag til avgrensing av lisensfellingsområde. Sekundært ønsker de en avgrensing som skjermer et område fra Rena i sør, Glomma i vest, Renavassdraget-Storsjøen i øst og fylkesveien mellom Hanestad og Rendalen. Motivasjonen for denne skjermingen er at det i dette området pågår intensiv, grunnleggende og meget forvaltningsrelevant forskning på jerv (skogsjervprosjektet). Felling av radiomerkede jerver i dette området vil forsinke/vanskeliggjøre denne forskningen.