– Når Statsforvalteren gir tillatelse til å felle ulv i Kautokeino etter å ha avslått søknadene fra Karasjok, må forskjellen forklares konkret. Reineierne har krav på en forvaltning som beskytter reinen og bruker de samme prinsippene i begge kommuner, skriver Roald Andreas Inga, leder for Rødt Karasjok, i et innlegg i avisa Ságat.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark åpnet mandag for skadefelling av en ulv i Kautokeino kommune. Men i slutten av oktober ble søknader om skadefelling fra Jáhkenjárga reinbeitedistrikt og Karasjok kommune møtt med avslag.
Rødt-lokallagslederen mener at de ulike vedtakene fra Statsforvalteren ikke i seg selv beviser usaklig forskjellsbehandling, men at de krever en etterprøvbar forklaring. Statsforvalterens svar kan leses lenger ned i artikkelen.
De ulike vedtakene
- Statsforvalterens to avslag etter skader på rein i Karasjok kan leses her og her.
- Statsforvalterens vedtak om tillatelse til skadefelling i Kautokeino kan leses her.
Stort skadeomfang
Inga viser til at det på vedtakstidspunktet i Kautokeino var dokumentert tolv rein tatt av ulv i løpet av få dager innenfor et relativt begrenset område.
I Kautokeino skriver Statsforvalteren at ekstra tilsyn og gjeting ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Flere rein var fortsatt i live da de ble funnet, men måtte avlives på grunn av skadene.
Inga sammenholder dette med avslaget i Karasjok, som ble gitt på grunnlag av 13 rein som var antatt eller dokumentert drept eller skadet av ulv.
– Statsforvalteren beskrev skadeomfanget som stort, med stor fare for nye skader dersom ulven fortsatt var i området. Mulighetene for forebygging ble vurdert som svært begrensede, skriver Inga i leserinnlegget.
Han peker på at reindriftas behov for hjelp var anerkjent i begge saker, men at Statsforvalteren ikke ville åpne for felling i Karasjok.
Ukjent genetikk
«Vi vet ikke genetikk til skadevolder og vi vet ikke om individet eller individene fortsatt er i området. Det er ikke sporsnø, vi kan ikke rette en skadefellingstillatelse mot et bestemt skadegjørende individ i et avgrenset område», skrev Statsforvalteren i den konkluderende delen av avslaget.
Inga trekker fram at også Kautokeino-vedtaket beskriver barmark og at DNA-prøver er sendt til analyse uten at resultatet av disse forelå på vedtakstidspunktet.
DNA-svar forelå verken for angrepene i Karasjok eller Kautokeino da denne artikkelen ble skrevet onsdag ettermiddag, framgår det av et søk i Rovbase.no.
Selv om ingenting var kjent om genetikken på vedtakstidspunktene i verken Karasjok eller Kautokeino, vurderer Statsforvalteren at uttak i Kautokeino sannsynligvis ikke vil ha betydning for opprettholdelsen av det nasjonale bestandsmålet, uavhengig av ulvens genetikk.
Inga spør:
– Hvordan er denne vurderingen veid opp mot begrunnelsen som ble brukt i Karasjok?
Ber om offentlig forklaring
Rødt-politikeren undres om en relevant forskjell i de to ulike skadesituasjonene kan være at skadene i Kautokeino er nyere og mer geografisk samlet.
– Det kan gi bedre mulighet til å rette fellingen mot skadegjøreren. Dersom dette er avgjørende, må Statsforvalteren si tydelig hvilke opplysninger som gjorde utslaget, og hva som manglet i Karasjok, skriver Inga.

Hans oppsummering av innlegget er:
– Vi ber Statsforvalteren offentlig forklare forskjellen mellom de to sakene og gi berørte reineiere i Karasjok klar veiledning om hvilke nye opplysninger som kan gi grunnlag for en ny vurdering. Ved ferske ulveskader må dokumentasjon og tiltak følge raskt. Reineierne må kunne stole på at forvaltningen gjør det den kan for å beskytte reinen.
På direktoratets bord
Fra kommunikasjonsavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark får Rovdyr.org opplyst at en klage på avslaget fra Karasjok kommune er til vurdering. En klage fra Jáhkenjárga reinbeitedistrikt er sendt oppover i systemet.
– Vi har mottatt brevet fra Rødt Karasjok, og vi har oversendt vurdering av klage på avslag fra distriktet til Miljødirektoratet. De skal gjøre endelig vurdering av saken. Hvis Miljødirektoratet vurderer at vi har gjort feil, skal vi rette oss etter deres veiledning, heter det i en skriftlig uttalelse fra seksjonsleder for vilt og motorferdsel Gøril Einarsen hos Statsforvalteren.
Vedum med spørsmål til ministeren
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ba miljøstatsråden for to uker siden sørge for at ulv som har drept rein i Karasjok, blir felt så fort som mulig. Forespørselen kom i et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap).

Fredag ble svaret på Vedums spørsmål publisert på Stortingets nettsider.
– Da dette er en pågående sak hos Statsforvalteren, finner jeg det ikke riktig å kommentere de konkrete vurderingene nærmere på nåværende tidspunkt. Jeg vil imidlertid følge saken og holde meg orientert om den videre utviklingen, skrev miljøstatsråd Aasland i svaret.