- Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) ønsker økonomisk kompensasjon til kommuner og lisensjegere for utgifter knyttet til uttak av ulv.
- Manglende snø har vanskeliggjort gjennomføringen av lisensfelling, og USS ber om flere virkemidler – blant annet tillatelse til å bruke løs, på drevet halsende hund.
- Norge bør styrke samarbeidet med Sverige om ulveforvaltningen, mener USS.
– Vi ønsker at midler øremerkes direkte til de kommunene hvor det fattes vedtak om uttak av ulverevirer, sier Per Steinar Slang til Rovdyr.org.
Slang er medlem i landsstyret til Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) og varaordfører i Aurskog-Høland kommune. USS representerer rundt 100 kommuner i Norge og jobber med saker som berører utmarksforvaltning i Norge.
USS var nylig i møte med Klima- og miljødepartementet for å diskutere en lang rekke temaer knyttet til rovviltforvaltningen over hele landet.
Blant dem var en rekke utfordringer knyttet til årets lisensfelling av ulv innenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ulv i Norge.
– En grunnutrustning for et lisensfellingslag utgjør typisk en utgift på rundt 500 000 kroner. Da snakker vi om for eksempel flaggliner, samband og alt tilhørende utstyr. Tidligere erfaringer har lært oss at det fort kan løpe 350 000 kroner til forberedelser og gjennomføring av et uttak. Utgiftene er blant annet til brøyting, sekretærutgifter, kontraktsarbeider og kartgrunnlag samt vedlikehold av utstyr, sier Slang.
Ulvemillionen
Departementet vedtok i vinter lisensfelling i tre ulverevirer innenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge: Risberget/Ulvåa, Fjornshöjden og Boksjø.
Uttakene foregikk hovedsakelig i kommunene Elverum, Aurskog-Høland og Halden. Lisensfelling foregår uten at mannskapet får betalt for hverken utgifter eller arbeidstimer.
Fra 2017 fram til 2022 fantes en ordning hvor kommuner med ulverevir fikk drøyt én million kroner årlig til konfliktdempende tiltak. I denne perioden brukte Aurskog-Høland deler av pengene på utgiftsrefusjon for lisensfellingslagene.
– Vi etterlyser ikke nødvendigvis at støtteordningen til kommunen etableres som tidligere. Men om intensjonen med tidligere stortingsvedtak skal følges opp, må det finnes en bedre fordelingsnøkkel slik at kommunene som bærer belastningen kompenseres, sier Slang.
Han etterlyser en ordning som dekker utgiftene for å forvalte ulven lokalt med en fordelingsnøkkel som kompenserer lisensfellingslagene i de kommunene det blir fattet fellingsvedtak.
– Det er tross alt lisensfellingslagene som gjør en innsats for å gjennomføre Stortingets vedtatte politikk, og da bør de få dekket sine utgifter, sier Slang.
Allsidig utmarksbruk
Kommunedirektøren i Aurskog-Høland har innstilt på at Rømskog og Setskog rovviltlag skal motta 200.000 kroner for å dekke kostnader i forbindelse med lisensfelling av ulv i Fjornshöjden reviret i vinter, skrev Indre Akershus Blad nylig. Saken skal opp i kommunestyret 26. mars.
Ulvemillionen oppsto som en følge av et anmodningsvedtak fra 2016, hvor det sto at «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen.»
Et anmodningsvedtak som ble fattet samtidig, lyder «Stortinget ber regjeringen utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen og viser til ulvesoneutvalgets forslag knyttet til dette spørsmålet.»
– Den tosidige målsettingen i politikken ivaretar mer enn sau og ulv eller beitedyr og rovdyr. Vi må ikke glemme hensynet til annen naturbruk, folk, næringer og vilt, sier Slang.
En todelt målsetting gjenspeiles også i lover og regler som skal ivareta naturmangfoldet.
– Forskriften om forvaltning av rovvilt forteller oss at vi skal også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Lov om forvaltning av naturens mangfold forteller oss også at naturen skal tas vare på med et bærekraftig bruk, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, sier Slang.
Utmark uten beiting
I Norge finnes det mange ulike utfordringer knyttet til beitedyr og rovdyr, framholder Slang.
– Men i ulvesona er det nesten ikke beitedyr igjen i utmarka. Det som ofte blir glemt i debatten, er formålsparagrafene i naturmangfoldloven og rovviltforskriften. De peker på at også menneskelig virksomhet skal ivaretas. Også konvensjonen om biologisk mangfold peker på at naturen skal komme menneskeheten til gode, og den forteller oss at vi skal sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser, og ha en rimelig fordeling av fordelene som følger av genetiske ressurser, sier Slang.
- Les også: Ulverettssak: Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge, men hvor mye veier konvensjonens mening?
Konvensjonen om biologisk mangfold, også ofte omtalt som Rio-konvensjonen, ble utarbeidet i 1992. Den er ratifisert av Norge av rundt 195 andre stater.
– Forvaltningsområdet for ynglende ulv oppleves ofte av mange som et rovviltreservat da beiteprioriterte områder prioriteres når det skal fattes vedtak for uttak. Det ser vi særlig når fellingsvedtak for jerv og gaupe fortrinnsvis gjøres i beiteområder. Et høyt samlet predasjonstrykk er vanskelig å forene med allsidig utmarksbruk. Det er viktig at dette holdes nede på et bærekraftig nivå, sier Slang.
Mindre snø kan ventes
Da lisensfellingsperioden for ulv innenfor sona var over 15. februar, var fire ulver felt – to i Ulvåa/Risberget og like mange i Fjornshöjden. Men i det tredje reviret, Boksjø, ble ingen dyr felt. Boksjø er Norges sørligste ulverevir, og det var få dager med sporsnø i området.
– I år var det en rettssak som gjorde at lisensfellingen kom seint i gang. Forsinkelsen ble på 20 dager, som også var de dagene hvor det var gode sporingsforhold. Men også klimatisk må vi regne med at det kommer til å bli mindre sporsnø i årene som kommer i hele ulvesona, sier Slang.
Dermed etterlyser han flere virkemidler for å lykkes med lisensfelling.
– Det er veldig viktig at det kommer på plass en løsning som gjør at det er mulig med både trening og bruk av løs, på drevet halsende hund i Norge. Dette er eneste fullverdige alternativ for forvaltning av ulv i snøfattige områder og på barmark i beitesesongen, sier han.
Svensk bestandsreduksjon
Sverige er for tiden i gang med et arbeid for å redusere sin ulvestamme, slik at den kommer et sted mellom 170 og 270 individer – og helst så nært ned mot 170 som mulig.
Siste utvikling i saken var tidligere i mars, da den svenske regjeringen ga Naturvårdsverket i oppdrag å rapportere inn en ny referanseverdi for ulv til EU sentralt.
Referanseverdien for ulv skal være 170 individer, nettopp fordi målet er at kvotene for lisensfelling av ulv i Sverige neste vinter skal være et første steg mot å komme seg ned mot 170 ulver.
– Vi ønsker at regjeringen skal se på muligheten for en styrket samforvaltning av den sørskandinaviske delbestanden av finsk-russisk ulv sammen med Sverige, sier Slang.
Samtidig som at det svenske parlamentet i 2022 vedtok at landets ulvestamme skal reduseres, ble det også vedtatt at myndighetene skal søke å få til et bedre samarbeid med myndigheter her i Norge om ulveforvaltningen.
– Her bør de to landenes myndigheter komme sammen for å se etter muligheter for en avtale som ivaretar de respektive nasjonale bestandsmålene. Norge har mange grenserevirer, som også skal kunne forvaltes på en god måte i framtida. Dette er også i tråd med den mye omtalte Bernkonvensjonen med tanke på at grenser ikke skal fungere noen barriere for forvaltningen, sier Slang.