Den fortsatt ferske regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å «utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn».
Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes, som representerer Høyre og Oppland, advarer mot å forspille muligheten til å også vurdere bestandsmålet for jerven når regjeringen først vil åpne for å diskutere bjørn og ulv.
I et skriftlig spørsmål til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ber Jønnes om svar på hvorfor jerven ikke er del av bestandsmålsdiskusjonen.
Største skadegjører på sau
Jønnes forklarer overfor Rovdyr.org at hun ikke er ute etter å overby en regjering som lover en mer restriktiv rovviltforvaltning.
– Jeg syns det er rart når regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil utrede en reduksjon av bjørn og ulv, men ikke for jerv. Vi snakker om den rovdyrarten som står for de største tapene av sau på beite nasjonalt og som er en kjempeutfordring i Oppland, sier hun.
Oppland er en egen rovviltregion – region 3. Bestandsmålet for jerv i regionen er på fire årlige ynglinger, og gjennomsnittet de siste tre årene er på nesten det dobbelte. Også nasjonalt ligger jervebestanden godt over bestandsmål: Målet er 39 ynglinger, mens siste telling viser 60.
Det er vanskelig å finne igjen beitedyr tatt av jerv tidsnok, og andelen som blir dokumentert er lav. Likevel gir dokumenterte tap en indikasjon på utviklingen, og tall fra Statsforvalteren i Innlandet viser at de dokumenterte tapene til jerv i årets beitesesong er om lag dobbelt så store som de to foregående årene.
Oppdatert kunnskap om jerv
Jønnes har sittet i Rovviltnemnda i region 3 siden 2015 og forlot dette vervet da hun kom inn på Stortinget.
– Jeg har prøvd å jobbe med dette temaet inn mot den regjeringen som var, og fortsetter også med den nye regjeringen. Også lenger sør i Oppland, hvor jeg kommer fra, ser vi at det blir mer jerv, sier hun.
– Det vil være klokt å ha en diskusjon om bestandsmålene også for jerv, om hvordan utviklingen kan og bør være. Det bør vurderes hvor stor belastning de ulike regionene skal ha, og det er særlig viktig å se på om det skal være så mye jerv som det er i Gudbrandsdalen. Det er også kommet mye ny kunnskap om jerven siden bestandsmålet ble satt, sier Jønnes.
Det var i 2004 at det nasjonale bestandsmålet for jerv ble satt til 39 årlige ynglinger.
I sitt spørsmål til statsråden tar hun også opp et annet punkt i den drøye en måned gamle Hurdalsplattformen, nemlig at regjeringen vil «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder».
– Jeg lurer på hva formuleringen «moderne jaktmetoder» egentlig betyr. Min oppfatning er at det er et stort behov er å profesjonalisere jakta mer, sier Jønnes.
Oppi fjellet
Solberg-regjeringen åpnet for bruk av kunstig lys på åte og elektronisk overvåkning av fangstbåser under lisensfelling av jerv og tillot i større grad bruk av løs på drevet halsende hund under skadefelling.
– I vårt område, som er såkalte høyalpine områder, altså langt til fjells, har ikke dette hatt den ønskede effekten. Alle ønsker en lisensjakt der en får tatt ut kvota og å unngå hiuttak.
– Spesielt i fjellområdene nord i Oppland blir det ofte sagt at lisensfellingsperioden for jerv bør begynne samtidig som villreinjakta, altså 20. august og ikke 10. september som i dag. Hva tenker du om det?
– Når regjeringen skal vurdere jaktmetoder, bør en vurdere alt som dreier seg om jakt.
– Er du alene i Høyre om meningene dine om jerv eller deles synspunktene av hele partiorganisasjonen?
– Det er ikke alle i Høyre som er like interessert i rovdyr, men på den andre siden heller ikke så reint få. Jeg opplever at høyrefolk har stor forståelse for dette i alle distriktsfylkene. Det handler mer om du bor enn om partitilhørighet. Høyrefolk har også stor forståelse for betydningen av beitenæringa og har et oppriktig ønske om levende landbruk i hele landet, sier Jønnes.
Spørsmålet fra Jønnes til statsråd Espen Barth Eide ble levert i forrige uke og svaret er ennå ikke tilgjengelig.