Rovviltnemnda i Hedmark hadde torsdag møte hvor klager på vedtaket om lisensjakt kvote på jerv ble behandlet. Nemnda vedtok i juni at inntil 30 dyr kan felles på lisensfelling, hvorav maks 20 kan være hunndyr.
Det var kommet inn klager fra Foreningen Våre Rovdyr, WWF, Rovviltets Røst, Naturvernforbundet og NOAH. Felles for dem alle var at organisasjonene ønsket lavere kvote.
Fylkesmannen i Innlandet, som er sekretariat for nemnda anbefalte på forsommeren i sin innstilling til nemnda en kvote for lisensfelling på 16 jerver, hvorav en hunndyrkvote på 10 dyr.
Vil ned på bestandsmålet
Når nemnda har økt kvota til det dobbelte av sekretariatets innstilling, er det for å prøve å nå bestandsmålet for jerv i Hedmark, som er på fem årlige valpekull, forteller leder i Rovviltnemnda i Hedmark, Stein Tronsmoen, til Rovdyr.org.
– Vi har sett på ynglinger i Hedmark de siste ti årene. Selv om det har vært ganske store kvoter også tidligere år, har det ikke gitt noen reduksjon ned mot bestandsmålet, sier Tronsmoen.
Det var dokumentert 12 jerveynglinger i Hedmark i 2019, ifølge Rovdata. Gjennomsnittet for årene 2017, 2018 og 2019 er 11,7 valpekull.
Beiting og matsvinn
Nemnda kom under møtet fram til at de innsendte klagene ikke inneholdt ny informasjon. Vedtaket blir dermed sendt videre til Klima- og miljødepartementet. Jakttida for jerv går fra 10. september til 15. februar.
– I den videre behandlingen av vedtaket forutsetter vi at Klima- og miljødepartementet involverer Landbruks- og matdepartementet, slik at i får dimensjonen beitedyr med i vurderingen. Generelt kan jeg si at vi synes at beitedyr skal være der de har prioritet. Dess mindre utnyttelse av beitearealene, dess større blir matsvinnet, sier Tronsmoen.
Elgå-ulven blir tema
Ulven som har dannet par med ei tispe i Deisjø-reviret, delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen, var oså tema på møtet torsdag, noe den også blir under et møte mellom rovviltnemndene for Hedmark og for Oslo, Akershus og Østfold 28. august. Ulven regnes som genetisk viktig, og skadefellingstillatelse på ulven ble derfor ikke innvilget tidligere i sommer.
Foran fellesmøtet har nemnda i Hedmark laget en liste med spørsmål som de vil ta opp, blant dem finner vi:
- Hvor er det nedfelt at genetikk trumfer beiteprioritet?
- Bør genetisk innavlede individer tas ut så det kan bli plass til finsk-russiske individer innenfor definert sone?
- Begrepene «randsone» og «buffersone» kan ikke ses i «Forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark». Er dette definerte begreper i stortingsforlik eller annen lovhjemmel?
- Hvordan skal i så fall «randsone» og «buffersone» forvaltes?
Foto av jerv i toppen av artikkelen er tatt av Per Harald Olsen/NTNU og brukes under en CC BY 2.0-lisens.