De siste tre årene er det felt 40 binner med tilhørende unger i Sverige. Bjørnene felles i all hovedsak for å beskytte reindrifta mot angrep i den sårbare kalvingsperioden på våren.
Det er i Norrbottens län, lengst nord i Sveige, at det er felt flest binner med unger de siste tre årene. Sarah Aspenström-Oguguo hos Länsstyrelsen i Norrbotten opplyser følgende overfor Rovdyr.org:
- I år har länsstyrelsen åpnet for skadefelling av sju familiegrupper av bjørn. Alle de sju binnene og hennes unger ble felt.
- Året før i, 2022, vedtok myndigheten at 14 binner med unger kunne felles, hvorav tolv ble tatt ut.
- I 2021 ble alle elleve vedtak om skadefelling av binne med unger satt ut i livet.
I Jämtlands län, som ligger øst for Trøndelag, er det felt til sammen sju familiegrupper av bjørn de siste tre årene. Emma Andersson ved Länsstyrelsen i Jämtlands län lister opp:
- 2023: Ei binne med tre unger.
- 2022: Tre binner som alle hadde tre unger og ei binne med én unge.
- 2021: Ei binne med to unger og ei binne med én unge.
Det er også felt familiegrupper av bjørn i to andre län de siste tre årene – Västerbotten og Gävleborg.
I Västerbottens län ble to binner som begge hadde to unger felt i 2021, opplyser Michael Schneider hos Länsstyrelsen.
Ikke reindrift i Gävleborg
I Gävleborgs län ble ei binne med én unge i felt i begynnelsen av mai 2022. Godt over en måned seinere ble det felt enda en unge som Länsstyrelsen antar er etter den felte binna, opplyser Marielle Cambronero ved Viltenheten hos Länsstyrelsen i Gävleborg, som også meddeler at det i 2021 ble felt en bjørnunge uten at det også ble felt noen binne.
Det finnes så å si ikke reindrift i Gävleborgs län, skriver Cambronero i en epost til Rovdyr.org.
– Flertallet av vedtakene om skadefelling av bjørn handler om at de blir nærgående og utgjør en risiko for først og fremst husdyr, men i enkelte tilfeller også mennesker, skriver hun.
Til sammen er 73 bjørner tatt ut under skadefelling i kalvingsperioden i år i Sverige. Den første er felt 4. april og den siste 16. mai, ifølge miljøforvaltningens oversiktsverktøy Rovbase.no. Det er også seks bjørner som er påkjørt av tog i samme periode. Antall skadefellinger av bjørn i Sverige har gått ned siden i fjor, da 99 bjørner ble tatt ut for å forhindre skader på tamrein under kalvinga. ‘
I Norge er det felt fem bjørner på skadefelling i 2023. Alle disse har vært hannbjørner.
Norsk bjørnerettssak
Skadefelling av binne med unger, eller familiegrupper av bjørn om man vil, er blitt et tema også i Norge. For første gang har forvaltningen åpnet for et slikt uttak.
Onsdag er det klart for bjørnerettssak i Oslo tingrett. Det skjer etter at Klima- og miljødepartementet 21. juli åpnet for skadefelling av bjørnebinna NT 125, som gjennom flere år har voldet skade på utmarksbeitende sau utenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag.
Det er særlig i Roktdalen i Snåsa, som ligger i beiteprioritert område like utenfor bjørneområdet, at sau er tatt av binna de siste årene.
Departementet har gitt Statens naturoppsyn i oppdrag å skyte binne NT 125 og hennes to unger.
- Les også: Mattilsynet krever at sauer sankes tidligere etter bjørneangrep: – Maktovergrep, svarer bonde
Organisasjonene Foreningen våre rovdyr og Noah – for dyrs rettigheter har stevnet staten for skadefellingsvedtaket og krevd såkalt midlertidig forføyning. Tingretten ga 27. juli organisasjonene gjennomslag for kravet og stanset uttaket inntil videre.
«…det [sier] seg selv at det å ta livet av mor og unger midt i yngletiden bryter med en rekke etiske prinsipper nedfelt i både dyrevelferds- og naturlovgivning», skrev lederne for de to organisasjonene, Alette Sandvik og Siri Martinsen, i et innlegg i avisa Sagat nylig.
Departementet skrev i sitt skadefellingsvedtak at «uttak av binne med unger, særlig årsunger, vil kunne innebære dyrevelferdsmessige og dyreetiske betenkeligheter…»
Ulikheter mellom Norge og Sverige
Sverige skal i år gjennomføre en beregning av størrelsen på bjørnebestanden i landet. Det forrige populasjonsestimatet er på 2900 individer i 2017, ifølge Naturvårdsverket. Det er også Naturvårdsverket som har satt minimumsnivået for antall bjørner i landet, som er på 1400 individer.
I Norge er bestandsmålet for bjørn satt til 13 årlige ynglinger. Målet er aldri blitt innfridd siden det ble vedtatt i Stortingets rovviltforlik i 2011. Trøndelag ligger også godt under det regionale bestandsmålet for bjørn i rovviltregion 6 på tre årlige ynglinger.
Rovdata, som årlig publiserer rapporter om bjørn her til lands, registrerte 175 unike bjørner i Norge i 2022.
Jenny Wik Karlsson er jurist og daglig leder i organisasjonen Sámiid Riikkasearvi, også kjent som Svenska Samernas Riksförbund. Flertallet av de svenske samebyene, tilsvarende norske reinbeitedistrikter, er medlem i organisasjonen.
Hun viser til at det er to forhold som skiller svensk fra norsk bjørneforvaltning. Det ene er at svenskene må etterleve EUs arts- og habitatdirektiv og ikke minst at bjørnestammen i Sverige er mye større enn i Norge.
– Ordningen med skadefelling på bjørn i Sverige fungerer ganske godt, selv om det klart finnes rom for forbedring. Skadefelling kan fort bli en veldig administrativ affære. En reineier må påvise et antall døde reinsdyr, at bjørnene er forsøkt jaget bort fra reinen og man må kunne vite eksakt hvilken bjørn som er det skadegjørende individet, sier Karlsson til Rovdyr.org.
Raskere nå enn tidligere
Selv om mange har fått et inntrykk av at det er veldig lett for reindrifta å få tillatelse til skadefelling av bjørn i Sverige, mener Karlsson at denne forestillingen er overdrevet.
– Det er fortsatt høy bevisbyrde og strenge krav. Mange samebyer og reineiere trenger ofte at en skadefellingstillatelse skal komme raskt, fordi skadene kan bli store om bjørnen får fortsette. Vi mener det fortsatt er for stor tidsbruk, selv om det går raskere nå enn for noen år siden, sier hun.
Det er dessuten en god del skadefellinger som påklages og stoppes i påvente av juridisk avklaring, også i Sverige.
– Mange ganger blir skadefellinger gjennomført etter en runde i retten, andre ganger blir det ikke noe av. Fra reindriftas side er behovet at forvaltningen av rovdyr og rein skal gå raskt, nettopp for å for å forhindre ytterligere skade. Skader som allerede er skjedd får man naturligvis ikke gjort noe med, sier Karlsson.
– Er det vanskeligere å få tillatelse til skadefelling av binne med unger enn det er for enslige hanner eller binner i Sverige?
– Jo, det er vanskeligere, nettopp fordi det snakk om binne med unger. Under lisensjakt på bjørn ble det for ikke så mange år siden innført forbud mot å felle binne med unger. Det er høyere beviskrav for å kunne ta ut binne med unger på skadefelling, sier Karlsson.
Strengere krav for jerv og ulv
Det er viktig for reindrifta å unngå at binnene lærer opp ungene til å ta tamrein. Det er særlig i kalvingsperioden, som i hovedsak foregår i mai måned, at bjørneangrep på rein kan gi store tap.
– Under kalvingsperioden er kalvene små og veldig sårbare, men bjørn tar rein også utover seinsommeren. Men da blir som regel ikke tapene så store, sier Karlsson.
Selv om det ikke er bare enkelt å få tillatelse til skadefelling av bjørn, er kravene til dokumentasjon større for jerv og ulv, mener Karlsson.
– I Jämtand har avskytingen under lisensjakta vært høy, og i Norrbotten har kvota nå i år økt ganske mye. Det heter seg at det ikke skal være enklere å få tillatelse til skadefelling i de ulike länene, men det kan nok se ut som det er litt ulik praksis likevel, sier hun.
En annen forskjell mellom Norge og Sverige er finansieringen av skadefellinger.
– I Sverige er det reindrifta sjøl som betaler for og gjennomfører en skadefelling, mens det i Norge er det offentlige som både gjennomfører og finansierer. Mange steder hvor det drives reindrift er veiløst land, hvor man trenger helikopter, sier Karlsson.
Det er mulig å få et tilskudd på inntil 25 000 svenske kroner til skadefelling, noe en sameby kan få etter søknad til Sametinget i Sverige.
– Leie av helikopter koster fort mer enn hva man kan få i tilskudd. Potten til dette formålet hos Sametinget er heller ikke så stor, så den kan ikke dekke tilskudd til alle som trenger økonomisk støtte til skadefelling, sier Karlsson.
- Les også: 858 bjørner skutt i Norden 2022
Binna NT 125 har levd et liv innenfor og utenfor yngleområdet for bjørn i Trøndelag. Både i 2021 og 2022 ble det åpnet for skadefelling av binna. Da hadde hun ikke unger.
I fjor vedtok Mattilsynet at to beitelag i Snåsa og Steinkjer måtte hente sauene ned fra beite hvis ikke bjørneangrepene opphørte, noe som utløste heftige protester fra bondeorganisasjoner. To hannbjørner ble skutt i området på seinsommeren 2022.
Store lisensfellingskvoter
I to av Norges naboland, Sverige og Finland, har det i flere år vært omfattende årlig lisensfelling av bjørn. Begge landene har som mål å regulere veksten i bjørnebestanden.
I Sverige ble 623 bjørner skutt under lisensjakta i fjor. I år er det lagt til 27 bjørner på kvota slik at antallet blir 649, skriver avisa Svensk Jakt. De største kvotene er i länene Jämtland og Gävleborg.
Også i Finland er det årlig lisensjakt på bjørn og skadefellinger av bjørn i reindriftas kalvingsland, men ikke på langt nær så stort omfang som i Sverige. Årets lisensjaktkvote er satt til 180 bjørner, nesten en halvering fra fjorårets 346, melder det finske Jord- og skogsbruksministeriet.
Tidligere ulverettssaker
I vinter tapte Foreningen våre rovdyr, NOAH – for dyrs rettigheter og WWF Verdens naturfond en sak hvor de krevdte uttaket av tre ulveflokker stanset. De tre organisasjonene tapte en lignende sak vinteren 2022.
Det var bare NOAH som hadde gått til sak mot staten da organisasjonen tapte i Høyesterett i mai i en sak som omhandlet gyldigheten av vedtaket om å skyte alle ulvene i Letjenna-reviret i Innlandet. Det såkalte Letjenna-vedtaket ble fattet av departementet i 2019.
Bildet av bjørn øverst i artikkelen er tatt av Hermann Sotkajærvi og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier.