Det har vært en tung sommer for mange beitebrukere både på østsida og vestsida av Gudbrandsdalslågen. Særlig kommer beitesesongen 2026 til å huskes for det som skjedde i forbindelse med ulven V1265, et såkalt genetisk viktig individ i en ellers innavlet ulvestamme.
Helge Nordlien, nestleder i Oppland Sau og Geit og sauebonde i Gausdal, har gjennom sommeren vært talsperson for saueeierne som har vært rammet av ulveangrepene i nærområdet. Sjøl har han ikke merket noe til ulv i sin besetning.
– Belastningen har vært tung for dem som har vært rammet. Om det kommer en ulv inn i et beiteområde, så må den tas ut med én gang den begynner å gjøre skade. Det er ikke holdbart å drive og vente i ukesvis på at en genetikk-ulv skal få det for seg å vandre dit politikerne har bestemt at det skal være ulv på egen hånd, sier Nordlien til Rovdyr.org.
Rovdyrmøte på Rudshøgda
- Helge Nordlien er én av flere innledere når Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk arrangerer åpent møte på Rudshøgda i Ringsaker onsdag 25. november.
- Også Ingvald Landet fra Naturbruksalliansen og Innlandet Bondelag innleder under møtet om genetikk-ulver utenfor ulvesona.
- Det blir dessuten innlegg fra Aud Hove (leder i rovviltnemnda i Oppland) og Mari Gjestvang (nestleder i rovviltnemnda i Hedmark).
- Det er Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk som står bak nyhetstjenesten Rovdyr.org.
- Les mer om møtet i invitasjonen, som du finner her.
Fikk rive beitedyr lenge
Fra den første ulveskaden ble oppdaget i Gausdal 29. juni, gikk det tre uker før V1265 ble felt av det lokale skadefellingslaget i samarbeid med Statens naturoppsyn. I to av disse ukene var ulven fredet. Vedtaket om å åpne for felling kom 14. juli, og det tok seks dager å effektuere vedtaket.

Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
– Rovviltforliket må praktiseres av begge parter. Når målet er å ivareta interessene til både beitebruken og staten, holder det ikke at vi i beitenæringa respekterer forliket. Forvaltningen må fungere bedre enn det vi har sett i sommer, sier Nordlien.
Han er urolig for at 2026 skal sette en ny standard for hvor omfattende skadene må bli før det åpnes for felling av en ulv.
– Det folk ble utsatt for i sommer, det er sånt som det ikke er mulig å holde ut år etter år. De kommer til å gi opp, og vi kommer ikke til å få rekruttert nye inn i næringa. Da forsvinner også framtidas matproduksjon, sier Nordlien.
Foreløpige skadetall
Fristen for å søke om rovviltskadeerstatning gikk ut 1. november. Avisa GD omtalte nylig at beitebrukere i Gausdal i 2026 har søkt om å få erstattet 459 søyer og lam, mens antallet dyr som ble erstattet i fjor, var 27. Da ble dyra erstattet hovedsakelig som tatt av gaupe, men også noen av kongeørn, ifølge Rovbase.no.
– Vi forventer at erstatningssøknadene er ferdig behandlet før jul, og jeg har ikke lyst til å kommentere tallene før vi har gått gjennom alt. Vi må ta forbehold om at det kan være feil og mangler i søknadene, sier Ståle Sørensen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Innlandet, til Rovdyr.org.
Selv om antall dyr erstattet i fjor og antall dyr det er søkt om erstatning for i år ikke er direkte sammenlignbare størrelser, må en anta at ikke engang en rakettforsker vil kunne bortforklare at økningen fra fjoråret er mer enn vesentlig.
Nordlien har for egen del samlet inn tall fra de 13 besetningene i Gausdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommuner som har mistet dyr til V1265.
I Nordliens innsamlede data er 91 dyr bekreftet tatt av ulv, hvorav 58 er lam. Antall dyr tapte dyr i de samme 13 besetningene summerer seg i sommer til 406, og av disse er 317 lam. I den besetningen som er hardest rammet, er 89 sau og lam gått tapt.
Totalen på 406 inkluderer også andre mulige tapsårsaker, understreker Nordlien, men tallene er uansett langt høyere enn han er villig til å godta.
– Hvis det skal være slik, er det bedre at lokale bønder tar over forvaltningen, slik som det fungerte for hundre år siden, sier han.
Fellingstillatelse på dagen i 2024
Også i 2024 var det tap til ulv i Gausdal, men den gangen var det i de østlige områdene av kommunen – og ikke de vestlige som i år. Da ble 87 sau og lam erstattet som tatt av ulv, litt mer enn halvparten av dyra som ble erstattet i kommunen det året, ifølge Rovbase.
– Den gangen kom skadefellingstillatelsen på dagen. Skadene pågikk over et par dager og var konsentrert til et mindre område i Gausdal. Seinere den sommeren dukket ulven opp i Eigersund åtti mil unna, sier Nordlien.
Det er uvisst hvor denne ulvetispa, V1185 som hun ble kalt, ble av. Det finnes ingen registreringer etter juli 2024.
– Forskjellen mellom sommeren for to år siden og i år er at nå trekker det ut i tid før det åpnes for å ta ut ulven. Denne sesongen fikk SNO beskjed om å prøve å fange inn ulven på sommerføre, men det er bare i eventyrskogen at slikt fungerer. Det høres sikkert fint ut, men i praksis er det ikke mulig, sier Nordlien.
Store tap i Ringebu
En annen kommune som har hatt store tap til rovdyr i sommer, er Ringebu. Her har to bjørner og en ulv gjort sitt for at det i år er søkt om erstatning for 779 sau og lam, ifølge avisa GD. Etter beitesesongen i fjor ble 195 dyr erstattet i kommunen.

Ulven som tok mange dyr i Ringebu, ble først dokumentert i nabokommunen Stor-Elvdal. Statsforvalteren åpnet først for felling, men ombestemte seg og ville sjekke om også denne ulven hadde spesielle gener. Det hadde den ikke, og fire dager etter den første skaden var dokumentert, åpnet Statsforvalteren igjen for felling.
– Jeg er ganske sikker på at det hadde vært lettere å avverge ulveskadene i Ringebu og videre nordover hvis man ikke ventet på denne DNA-testen. Det kan ikke være sånn at det skal ta flere dager å få svar på en DNA-prøve. Det sier seg vel selv, sier Nordlien.
Han mener det som har skjedd i sommer, er skummelt. Framover skal han følge med på utviklingen knyttet til genetikk-ulven V1213, som er påvist i Agder i høst.
– Det er samme treneringer der, og man håper vel at ulven skal forlate området og slå seg ned med en partner i ulvesona på Østlandet. Det tviler jeg sterkt på at kommer til å skje, sier Nordlien.
Soga om ulven V1265
16. juni: Statsforvalteren i Trøndelag gir tillatelse til skadefelling av en ulv i blant annet Oppdal og Rennebu kommuner.
18. juni: Tillatelsen omgjøres til avslag etter at DNA-analyser viser at ulven har gener som kan redusere innavlen i den svensk-norske ulvestammen.
20. juni: Ulven har vandret sørover i Gudbrandsdalen. Skader på sau i Sel knyttes til V1265 gjennom DNA-analyser.
3. og 4. juli: Statsforvalteren i Innlandet avslår søknader om skadefelling i Gausdal.
7. juli: Hasteanalyser av DNA bekrefter at V1265 befinner seg i Gausdal.
9. juli: Klima- og miljødepartementet instruerer Miljødirektoratet om å bruke alle tilgjengelige midler og ressurser for å lokalisere ulven. Merking og flytting skal vurderes.
14. juli: Statsforvalteren melder om rundt 50 tapte dyr og nye, ferske skader. SNO vurderer bedøving, merking og flytting som svært vanskelig. Departementet gir tillatelse til skadefelling. SNO får fellingsoppdraget.
16. juli: NOAH ber Oslo tingrett stanse fellingen gjennom en midlertidig forføyning. Rettsmøte blir satt til 21. juli.
20. juli: V1265 blir felt, dagen før det planlagte rettsmøtet.
Kongen i statsråd
I slutten av oktober ble det satt punktum for striden i forvaltningsapparatet knyttet til om V1265 skulle felles eller ikke. Da avgjorde Kongen i statsråd at klager på Klima- og miljødepartementets fellingsvedtak ikke skulle tas til følge.
Dette var andre gang denne høsten at et rovviltvedtak ble behandlet av Kongen i statsråd, noe som ellers tilhører sjeldenhetene. Tidligere i oktober ble en klage på et vedtak om tispekvote for jerv i Trøndelag gjenstand for royal oppmerksomhet. Klagen ble heller ikke da tatt til følge.

Det var foreningene Aktivt Rovdyrvern, Foreningen våre rovdyr, NOAH – for dyrs rettigheter og Rovviltets Røst som hadde klaget på vedtaket om å tillate felling av V1265, framgår det av en kongelig resolusjon publisert i Miljøvedtaksregisteret.
Departementet vurderte at hensynet til å hindre ytterligere tap på sau veide tyngre enn vern av ulvestammen.
Pil versus kule
I klagesaken tok NOAH blant annet opp muligheten for at fellingslaget kunne ha bedøvet ulven da den kom innenfor skuddhold.

Foto: Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn
Til dette svarer departementet at en vellykket immobilisering med bedøvelsespil krever langt kortere avstand enn et rifleskudd. Når det er mulig å felle en ulv, er det ikke ensbetydende med at det er mulig å bedøve den, forklarer departementet.
NOAH og Foreningen våre rovdyr mente også at departementet ikke på en tilstrekkelig måte hadde forklart hvorfor det var åpning for å felle en genetikk-ulv når det bestandsmålet ikke var nådd i 2026.
Departementet skriver at et ikke-innfridd bestandsmål begrenset handlingsrommet, men at det likevel ikke utelukket skadefelling. Departementet viser til en faglig vurdering fra Miljødirektoratet om at det å fjerne muligheten for at V1265 skulle kunne reprodusere isolert sett ikke truer bestandens overlevelse.
Genetikk-ulver i framtida
Også Norsk Bonde- og Småbrukarlag henvendte seg til departementet om departementets fellingsvedtak, kan det leses i den kongelige resolusjonen. De hadde ingen innvendinger mot at ulven ble felt, men mente at formuleringer i vedtaket la føringer for hvordan framtidige saker om genetikk-ulver skulle håndteres.
Flere bondeorganisasjoner har stusset på at det i vedtaket ble skrevet tre ganger at «Det kan derfor ikke påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv.»
I resolusjonen presiserer departementet at terskelen for å felle en genetikk-ulv fortsatt er høy, men at vedtaket i juli ikke binder utfallet i senere saker. Hver sak må vurderes konkret ut fra forholdene i en gitt framtidig situasjon.