Bildet øverst i artikkelen viser en ulv fotografert med viltkamera i Belgia. Foto: INBO-ANB
EUs ministerråd vedtok torsdag at unionen skal be Bernkonvensjonens faste komité om å endre ulvens vernestatus i Europa fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», framgår det av en pressemelding fra Rådet for Den europeiske union.
Vedtaket kom ikke som noen overraskelse, siden medier over hele Europa allerede onsdag meldte at et flertall av EUs 27 miljøministre kom til å stemme for forslaget.
Spania og Irland stemte imot en endring av ulvens vernestatus, mens Slovenia, Malta, Belgia og Kypros stemte blankt. De øvrige 21 EU-landene stemte for endringen, skriver avisa Svensk Jakt.
Det har vært en dragkamp innad i unionen over flere år mellom land som ønsker at det skal være enklere å ta ut skadevoldende ulv – og å regulere bestanden på generelt grunnlag – og land som fortsatt ønsker et strengt vern av arten.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
Så seint som i november 2022 avviste Bern-konvensjonens faste komité et forslag fra Sveits om å nedgradere ulvens bevaringsstatus. Ulven har vært «strengt beskyttet» i Bernkonvensjonens klassifiseringssystem siden 1979.
Møte i desember
For at ulvens vernestatus skal kunne nedklassifiseres i EU, må Bernkonvensjonens organer slutte seg til ønsket om oppmykning av artsvernet under et møte i desember i år. Her deltar også Norge, samt en rekke andre land som ikke er EU-medlemmer. Norge ratifiserte konvensjonen i 1986.
Endringer i Bernkonvensjonen må støttes av minst to tredeler av de 50 landene som har ratifisert den, Deretter vil det ta tre måneder før endringen trer i kraft.
I desember i fjor tok EU-kommisjonen, som er regjeringen i EU-systemet, til orde for en nedgradering av ulvens vernestatus.
Den tyske organisasjonen Weidezone Deutschland, som kjemper for beiteinteresser i hjemlandet, mener meldingen fra ministerrådet er et skritt i riktig retning, men minner om at vesentlige formelle steg fortsatt gjenstår.
– Vi vil bort fra et vern av dyrearter som utelukkende legger belastningene på bygdesamfunn og beitebruk i EU og Tyskland, skriver Lars Eric Broch, talsmann for Weidezone Deutschland i en melding til Rovdyr.org.
Tyskland endret denne uka overraskende sitt standpunkt fra å stemme blankt i saken til å støtte endring av ulvens vernestatus.
– Vi er glade for at miljøminister Steffi Lemke snudde i denne saken, skriver Broch.
Weidezone Deutschland mener at prosessen rundt endringen av ulvens vernestatus trekker unødvendig langt ut i tid. Broch viser til at det allerede i september i fjor var et kvalifisert flertall blant EU-landene for å løsne opp ulvevernet i Bernkonvensjonen.
Omstendelig prosess
Broch skriver videre at dersom statene som har ratifisert Bernkonvensjonen vedtar å endre ulvens vernestatus, så følger regelendringer på både EU-nivå og i hvert enkelt medlemsland i unionen. Både EUs arts- og habitatdirektiv må tilpasses et lempeligere vernenivå for ulv, og det samme må den nasjonale lovgivningen i de ulike medlemslandene.
– I Tyskland gjelder dette både lovverk på føderalt nivå, i den såkalte Bundesnaturschutzgesetz, og i lovverket i de enkelte delstatene. Det er bare Sachsen, Niedersachsen og Schleswig-Holstein som har innlemmet ulven i jaktlovverket, skriver Broch.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
– Det er derfor foreløpig ingen grunn til jubel fra et tysk perspektiv. Tyskland har hittil unnlatt å gjøre nødvendige forberedelser for nye regionale regler som vil gjøre det mulig å håndtere ulv med utgangspunkt i situasjonen i de ulike delstatene, legger han til.
Han viser til at Tyskland ennå ikke har definert noen gunstig bevaringsstatus for ulv, noe som er en forutsetning for at bestandsregulering kan finne sted. Det gjelder uansett om ulven er klassifisert som «strengt beskyttet» eller «beskyttet».
Organisasjonen WWF, som i Norge har gått rettens vei for å stanse felling av ulv, er kritisk til ministerrådets beslutning. WWF EU mener vedtaket er uvitenskapelig og populistisk, og antyder dessuten at personlige motiver ligger bak – siden EUs kommisjonspresident Ursula Von Der Leyen i 2022 mistet en ponni etter et ulveangrep.
– Dette skiftet åpner døren for beskatning av ulv som en falsk løsning på ulveangrep på beitedyr, noe som strider mot Europas forpliktelse til å verne om og gjenopprette biologisk mangfold, skriver WWF EU i en pressemelding onsdag.
Splittelse mellom by og land
Lars Broch i Weidezone Deutschland mener europeiske ulvevernere kommer med populistiske anklager og fremmer urealistiske idéer om beskyttelse av beitedyr.
– Dette bidrar definitivt ikke til saklig diskusjon, men øker snarere splittelsen mellom den urbane og den rurale befolkningen. En kan spørre seg hvem de egentlige populistene er i denne saken, skriver han.
– Organisasjoner som regner seg som ulvenes venner har klaget på hver eneste fellingstillatelse for ulver som er nærgående eller tar husdyr. Det har i stor grad bidratt til en svekket aksept for ulven, legger han til.