Nylig åpnet Statsforvalteren i Troms og Finnmark at én ung kongeørn skulle kunne tas ut på skadefelling i Salangen kommune.
Løyve til felling av ørn ble først gitt fra 31. mai med varighet til 6. juni. Onsdag ble tillatelsen forlenget til og med 10. juni og fellingsområdet ble utvidet. Det er Bardu interkommunale skadefellingslag som har fått selve oppdraget.
Det er ikke ofte at myndighetene åpner for skadefelling av kongeørn. Forrige gang var i 2019, da Statsforvalteren åpnet for å felle ørn i Lyngen i Troms og Finnmark. Vedtaket førte ikke til at det ble skutt ørn.
Ekstra ille i år
John Mathis Oskal er nestleder og siidaandelshaver i Stállonjárga reinbeitedistrikt, som har søkt om skadefelling på to ørner.
– Vi har store ørnetap hvert år i vårt distrikt, men det er alvorlig mye i år. Jeg vet ikke helt hva som har gått av ørna, for denne sesongen har det vært ekstremt, sier Oskal til Rovdyr.org.
I skadefellingstillatelsen som ble gitt i slutten av mai, framgår det at den ene av to siidaer i Stállonjárga hadde omtrent 25 dokumenterte ørnetatte reinkalver, og at skadeomfanget i den andre siidaen også var stort. I tillegg hadde flere simler mistet kalven sin. Siden da har tapene fortsatt.
– En blir psykisk nedbrutt. Vi søkte om skadefelling allerede i midten av mai, men fikk avslag. Det er vanskelig å få felt ørn, og det blir verre jo lenger ut mot sommeren en kommer, sier Oskal.
- Les også: John Karlsen blir første som trekker seg som leder i ei rovviltnemnd: – Kan ikke forsvare dette
I mai gikk reinsdyra på vidda i et oversiktlig landskap, mens de siden har trukket ned i skogen, hvor det er vanskeligere å se en ørn. Samtidig blir skadedokumentasjon vanskeligere etter hvert som snøen forsvinner.
Statsforvalteren avslo en søknad datert 16. mai om å felle opptil fire ørner – to voksne og to yngre. Reindrifta søkte på nytt i slutten av mai om å felle to unge ørner, men det ble åpnet for å ta ut én ung ørn.
– Problemet kunne vært løst mye enklere om vi hadde kunnet få løyve til skadefelling tidligere, i begynnelsen av kalvingsperioden. Sør i landet får en fellingstillatelse på ulv på timen, mens vi må dokumentere veldig store tap. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være sånn. Tenker de at reindrifta tåler det?
Lang saksbehandlingstid
Oskal sier galgenhumoristisk at han neste år skal begynne å søke allerede i januar, kanskje ta seg fri noen måneder og bare sende søknader hver dag.
– I år mister vi vel rundt halvparten av kalvene, og sommeren har ikke engang begynt. Det er reindrifta vi lever av, og erstatning for dem som blir tatt i år kommer om ett og et halvt års tid. Og da kan vi regne med at vi får erstatta mellom 20 og 30 prosent av dyra vi har søkt om, sier han.
I området er det også gaupe og jerv. For et par dager siden ble det funnet en rein som var tatt av enten det ene eller andre av de to rovdyrartene, men det var vanskelig å fastslå hvilken, ifølge Oskal.
– Jeg håper de lykkes med å få felt denne ørna nå, men jeg er ikke så veldig optimistisk, for det er vanskelig å lykkes. Så får vi se hvor mye det monner å fjerne bare én. Det er ikke sikkert det blir så stor forskjell, sier han.
Voksen og ung ørn
Rovviltforvalter Rasmus Kristoffer Høyning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark forklarer at grunnen til at det er åpnet for å felle én av to unge ørner er at risikoen for å felle feil individ øker, desto flere en tillater å ta ut.
– I yngletida kan vi ikke vite om en voksen ørn har unger i reiret, og vi kan ikke åpne for å felle en ørn fra ungene. Det er generelt vanskelig å være sikker på at en feller skadevoldende individ når en åpner for skadefelling av ørn, men i dette tilfellet har vi grunn til å være ganske sikker på at begge de to unge ørnene utgjør et betydelig skadepotensial, sier han til Rovdyr.org.
– Det er sjelden at myndighetene åpner for skadefelling av ørn. Denne gangen var det stort skadeomfang og muligheten til å felle unge ørner som gjorde at dere ga tillatelsen. Hvordan var det sist, i 2019, da dere ga løyve til å felle ørn?
– Da var den én konkret ørn, som var filmet og tatt bilde av av reindrifta mens den tok rein. Også en rovviltkontakt kunne bekrefte observasjonen av den unge ørna. I likhet med i år, var det også den gangen en ung ørn, og vi kunne være sikre på at den ikke hadde unger i reiret, sier Høyning.
– Du sa til Folkebladet nylig at «reindrifta må akseptere et visst tap til kongeørn», noe som har avstedkommet en del reaksjoner?
– Ja, det stemmer, og uttalelsen blir satt litt på spissen når den tas ut av en intervjukontekst og brukes som en overskrift. Saken er at vi har en kongeørnbestand, samtidig har vi per i dag ingen bestandsregulering. Da er det en konsekvens av den vedtatte politikken at reindrifta må godta et visst tap, og statsforvalterne må jobbe innenfor de fastsatte rammene. Så finnes det en erstatningsordning for å kompensere for det som er av tap. Om en ønsker en annen politikk, må en jobbe politisk for en endring, sier Høyning.