I Ringsaker i Innlandet har sauebøndene slitt med angrep fra både bjørn og ulv i sommer. Hittil i beitesesongen er 41 sau og lam påvist tatt av de to rovdyrartene, ifølge Rovbase.no, men som alltid er det god grunn til å tro at de reelle skadene er vesentlig større.
– Det er ikke så uvanlig at det er bjørn eller ulv her, men det er skikkelig tungt når vi rammes av begge deler. Det er mange år siden vi har hatt så store skader, sier Martin Opsal, leder i Ringsaker Sauebeitelag, til Rovdyr.org.
Han kjenner til to bjørner som har vært innom utmarksbeitene i Ringsaker. Én er felt 7. juli i nærheten av Mesnali, mens den andre ble felt i slutten av juni like over grensa til nabokommunen Åmot, nærmere Rena.
Psykisk påkjenning
En tredje bjørn ble skutt fredag i enda en nabokommune, Stor-Elvdal, men Opsal tror ikke den har vært innom Ringsaker.
Når det gjelder bjørn, er 15 beitedyr påvist tatt i sommer, famgår det av Rovbase. Ulven står for sin del bak 26 påviste skader. Opsal har fått dokumentert to skadde dyr fra egen besetning, og de er tatt av bjørn.
– Det føles ganske håpløst, og angrepene er en stor psykisk påkjenning. Den psykiske delen er nok verst for dem som ikke har opplevd denne typen angrep på dyra før, men en blir aldri vant til at dyra blir revet i stykker av rovdyr, sier Opsal.
Han skryter av innsatsen til de ulike lokale fellingslagene og beskriver samarbeidet mellom dem og beitebrukerne som veldig godt. Beitelaget har også fått tilskudd til å sette radiobjeller på 200 lam og penger til å leie inn ekstra tilsyn, noe som letter det daglige arbeidet.
– Men det blir utmattende for sauebøndene når det først kommer bjørn, og så blir den skutt, og deretter så begynner det på’n igjen, med først ulv og så bjørn etterpå. Det er veldig trykket stemning i beitelaget. Det må skje en forbedring, ellers er det nok mange som ikke orker mer, sier Opsal.
I begynnelsen av juli var det full alarmberedskap i Ringsaker, skrev Ringsaker Blad, etter at ulveangrepene først satte i gang. De siste dagene har det vært litt roligere.
– Men det er fortsatt uro i beiteområdene. Det er mange stressa og urolige lam, som ikke har fått igjen roa etter rovdyrangrep, sier Opsal.
Dessuten jerv
Ringsaker ligger innenfor den såkalte grønne sona i gamle Hedmark fylke (også omtalt som rovviltregion 5). Dermed er det ikke mål om yngling av verken bjørn, jerv eller ulv i kommunen.
– Vi ønsker oss helst at det skal være stående fellingstillatelse for de rovdyra som ikke skal yngle i grønn sone. Det bør ikke være bjørn, jerv eller ulv her. Det er ille med både bjørn og ulv her i år, men jerven er et problem hvert eneste år. Jervetatte kadavere er dessuten vanskeligere å finne og få dokumentert. Så vi skulle ønske at myndighetene kunne tatt ut jerv her også, sier Opsal.
Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag, har holdt seg oppdatert om rovdyrsituasjonen i både Ringsaker og resten av fylket gjennom beitesesongen. Hun har hatt jevnlige møter med Statsforvalteren i Innlandet og et større møte med lokale bondelagstillitsvalgte for noen uker siden.
– I begynnelsen av sommeren var vi mest urolig før tørke, men etter hvert var det ingen tvil om at det var på rovdyrsiden at skoen trykket mest. Det har vært veldig tidlig beiteslipp i år, men mange steder har ikke småfebøndene fått utnyttet de gode beiteforholdene fullt ut på grunn av rovdyrsituasjonen, sier Gjems.
Allerede i starten av juli var det 200 dokumenterte rovviltskader i Innlandet, påpeker hun.
– Vi oppfatter dialogen med Statsforvalteren som veldig god, og med få unntak kommer vedtak om skadefellinger raskt. Det er heller det å få effektuert et skadefellingsvedtak som har vært det vanskeligste. Det tar tid å bygge opp den nødvendige erfaringen for å få effektive skadefellinger, og det er utfordrende når rovdyra dukker opp i områder hvor det tidligere ikke har vært særlig forekomst av dem, sier hun videre.
Ulver vandrer hit og dit
Gjennom sommeren har rovdyrsituasjonen i Innlandet vært vanskelig å få oversikt over, mener Gjems. Tidligere har leder i Rovviltnemnda i Oppland, Aud Hove, gitt uttrykk for samme oppfatning overfor Rovdyr.org.
Ett eksempel ble tirsdag omtalt av Oppland Arbeiderblad, som skrev om en ulv som ble påkjørt av toget i Lunner kommune, men som tidligere hadde revet sau både i Ringebu i Gudbrandsdalen og Øystre Slidre i Valdres før den trolig passerte Snertingdal i Gjøvik kommune på vei mot Hadeland, hvor den til slutt endte sine dager.
– Rovdyra dukker stadig opp på uventede steder, og det er uråd å vite om det er én ulv som flytter på seg eller om det er flere ulike ulveindivider. Nå i ettertid viser DNA-analyser at det faktisk har vært så mye som seks ulike individer som har gjort skade i vest for ulvesona i Innlandet i sommer, og det er uvisst om det kan ha kommet inn flere i det siste, sier Gjems.
Sørover i Sverige
Hun skryter av forvaltningen for å ha oppbemannet og fulgt opp etter beste evne.
– Men det vi ser er likevel enda et eksempel på hvor krevende det er å ha store rovdyr og aktivt utmarksbeite samtidig i Norge, sier Gjems.
Når skadene i år har forekommet andre steder enn der hvor ulven vanligvis har tatt sau tidligere sesonger, undres Gjems på om det kan ha en sammenheng med at utbredelsen av ulv i Sverige de seinere årene har trukket sørover.
– På sikt ønsker vi mer kunnskap om hvordan fordelingen av ulv i ulike områder i Sverige kan påvirke vandringsrutene når streifulver kommer inn til Norge. Det vil være verdifullt for å bygge opp beredskap, sier Gjems.