En gruppe norske og internasjonale eksperter samstemmer i at det ikke gir noen mening å snakke om levedyktighet for ulv i Norge isolert sett. Det går fram av et dokument som Rovdyr.org har fått tilgang til.
Diskusjonen om hvorvidt Norge må gjøre nasjonale analyser av om den norske delen av den felles svensk-norske ulvebestanden er levedyktig har foregått over flere år.
Det var blant annet et hett tema da norske myndigheter første gang tillot lisensjakt på ulv i 2005, og det har vært tatt opp i rettssaker, seinest under WWFs sak mot staten i forbindelse med uttak av ulveflokkene i Julussa og Osdalen i 2018.
Bestilling fra Stortinget
I april 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen «foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv».
«Den faglige gjennomgangen er delt i to deler. Del én er en gjennomgang av tidligere utgreiinger og ulike begreper i omtale av ulvebestanden, og Miljødirektoratet vil levere på denne delen innen utgangen av 2020. Del to, som vil være en ny faglig gjennomgang, vil bli levert i 2021», står det i Klima- og miljødepartementets kapittel i regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2021.
I dokumentet som Rovdyr.org har fått tilgang til, går det fram at en gruppe forskere og eksperter møttes i begynnelsen av mars i år til et seminar om den første delen av den faglige gjennomgangen. Etter seminaret ble det skrevet en rapport.
Der anbefaler ekspertgruppen at del to av gjennomgangen skal skrinlegges:
«Rapporten er tydelig i sin konklusjon om at en levedyktighetsanalyse for Norge («den norske ulvebestanden») isolert sett ikke er meningsfylt. Videre er det enighet blant deltakerne om at en slik analyse på den sør-skandinaviske bestanden allerede er utført. I rapporten tas det derfor til orde for at en bestandsmodell som utvikles i samarbeid med svenske myndigheter kan være et alternativ. Det vises videre til behov for samordnede målsettinger som fordelaktig for både Norge og Sverige», heter det i dokumentet, som er et brev stilet til Klima- og miljødepartementet med Miljødirektoratet som avsender.
Svenske analyser
I rapporten fra ekspertene vises det til at svenskene allerede har regnet seg fram til størrelser som «gunstig bevaringsstatus» og «minste livskraftige populasjon», og at siden ulvene i Norge og Sverige tilhører samme delbestand og beveger seg fram og tilbake over grensen, har det ingen hensikt å finne noe tall for levedyktighet bare for ulver i Norge.
I rapporten fra ekspertgruppen går det også fram at forskerne protesterer mot bruken av begrepet «norsk ulvepopulasjon». Videre står det at: «Fra et biologisk perspektiv finnes det kun én felles populasjon av ulver i Norge og Sverige».
– Panelet mener det ikke er hensiktsmessig å gå videre i arbeidet med å lage en egen levedyktighetsanalyse for ulv i Norge. Vi i Miljødirektoratet er enige med panelet når de sier at en levedyktighetsanalyse for Norge ikke er meningsfullt å snakke om, sier Knut Morten Vangen, leder for viltseksjonen i Miljødirektoratet til Rovdyr.org.
– Så da anbefaler dere å avlyse en ny faglig gjennomgang av den såkalte norske ulvebestanden?
– Ja. Vi anbefaler departementet at de heller bør prioritere ressurser til å utarbeide en bestandsmodell, som kan brukes i fellesskap av forvaltningen i både Norge og Sverige. Det vil være et system hvor man henter inn informasjon fra overvåkingsprogram i begge land og konsekvenser og erfaringer med beskatning av ulv i Skandinavia, sier Vangen.
– Er det slik at vi nå får en avslutning av en lang diskusjon?
– Det er jeg ikke helt sikker på. Saken om felling i Julussa og Osdalen skal opp i Høyesterett i mars. Da er det flere ting som skal diskuteres. Forholdet til bestandens overlevelse og hvilken bestand som skal legges til grunn kan komme til vurdering der.
– Er du overrasket over ekspertpanelets konklusjon?
– Nei, jeg er ikke overrasket. Vi har lagt dette til grunn i våre faglige vurderinger gjennom flere år, at når man snakker om ulvebestanden, så snakker vi om den sør-skandinaviske bestanden. Det samme går også fram av forarbeidene til naturmangfoldloven fra 2009, sier Vangen.
Ekspertpanelet har bestått av:
- Inge Lorange Backer (Universitetet i Oslo)
- Luigi Boitani (Universitetet i Roma, Italia)
- Ole Kristian Fauchald (Universitetet i Oslo)
- Eladio Fernández-Galiano (Europarådet, nå pensjonist)
- Floor Fleurke (Univeristetet i Tilburg, Nederland)
- John Linnell (Norsk institutt for naturforskning)
- L. David Mech (Universitetet i Minnesota, USA)
- L. Scott Mills (Universitetet i Montana, USA)
- Håkan Sand (Sveriges lantbruksuniversitet)
- Astrid Vik Stronen (Universitetet i Ljubljana, Slovenia)
- Petter Wabakken (Høgskolen i Innlandet)
- Mikael Åkesson (Sveriges lantbruksuniversitet)
Bildet av ulv øverst i artikkelen er tatt av Vidar Helgesen og brukes med tillatelse.