Tirsdag åpnet Klima- og miljødepartementet for skadefelling av ulven V1265. Ulven har skapt mye diskusjon de siste ukene, etter at det ble kjent at den er en såkalt genetisk viktig ulv.
V1265 har beviselig tatt sau i kommunene Midtre Gauldal og Oppdal i Trøndelag og Folldal, Sel og Gausdal i Innlandet, men etter 18. juni har alle søknader om felling av ulven blitt avvist med henvisning til at den bærer på genetisk materiale som kan bedre innavlsnivået hos ulver i Norge og Sverige.
Alle skadene har funnet sted utenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. Til sammen er det dokumentert minst 61 skader på sau i de nevnte kommunene i sommer, ifølge Rovbase.
Ga opp merking og flytting
Departementet ga forrige uke Statens naturoppsyn (SNO) ordre om å prøve å fange inn og flytte ulven, noe som viste seg å bli akkurat så vanskelig som på forhånd antatt.
Da det ble bekreftet at V1265 over tid fortsatte å ta sau på beite i Gausdal, vurderte altså departementet tirsdag at terskelen for felling var overskredet. Da fikk SNO i oppdrag å skyte ulven i stedet.
Samtidig som at departementet åpnet for felling av V1265, ble det i samme vedtak understreket at et slikt fellingsvedtak må anses som et engangstilfelle.
I vedtaket om å tillate felling understreker departementet med stor tydelighet at innavlsnivået oppfattes et alvorlig problem og bruker følgende formulering tre ganger: «Det kan derfor ikke påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv.»
Vektlegger innavl
Rovdyr.org har stilt spørsmål til departementet om hvorvidt formuleringen er et uttrykk for at terskelen for å felle genetisk viktige ulver er blitt ytterligere hevet – og om hvor lenge departementet i så fall ser for seg at denne tilstanden med hevet terskel kommer til å vare.
Til dette svarer statssekretær Kristoffer Hansen (Ap).
– Regjeringens oppgave er både å redusere skade på beitedyr og sikre overlevelsen til den sør-skandinaviske ulvebestanden. Den er i dag sterkt truet av innavl. Vi er avhengig av innvandring av ulv fra Russland og Finland for å sikre den sør-skandinaviske ulvebestandens overlevelse på sikt. Vi har nylig besluttet å gi tillatelse til felling av den genetisk mest verdifulle ulven som har vandret inn til Norge siden 2023. Da blir det enda viktigere å beskytte andre genetisk viktige individer i framtiden.
Sist gang en ulv ble flyttet i Norge, var det snakk om ulven V1157, som også hadde status som genetisk viktig, og som etter alt å dømme hadde vandret inn fra Finland eller Russland. Denne ulven ble først dokumentert i Norge i desember 2023, og ble flyttet fra Dovre til Våler i Innlandet i april året etter. Den ble utstyrt med GPS-sender og vandret til Sverige. Forvaltningen mistet kontakt med senderen høsten 2024.
Setten-hannen
Den forrige ulven med genetisk viktig status som etablerte seg i den svensk-norske bestanden i form av å produsere avkom, var den såkalte Setten-hannen. Denne ulven ble flyttet to ganger, sist i januar 2021. Ulven var far til fire valpekull i årene fra 2021 til 2025, og er ikke dokumentert etter høsten 2025. Forvaltningen antar at denne ulven er død.
Selv om ulver som regnes som genetisk viktige er sjelden kost, er det langt fra sikkert at departementet må vente lenge før de får en ny og vanskelig sak hvor de må veie politiske mål om livskraftig beitebruk i beiteprioriterte områder opp mot andre og motstridende politiske ambisjoner om bevaring av ulv.
Statsforvalteren i Agder varslet 2. juli at søknader om skadefelling av ulv kommer til å bli behandlet på lignende måte som har vært tilfelle i Innlandet etter at V1265 ble dokumentert. Dette skyldes at ulven V1213 ble påvist 1. juni i Kongsberg og antas å være fotografert med viltkamera i Kviteseid i Telemark 16. juni.
Avkom etter Setten
V1213 er avkom etter Setten-hannen og er dermed etter forvaltningens definisjon også genetisk viktig, selv om denne ulven ikke selv er immigrant.
Rovdyr.org har stilt følgende spørsmål til departementet:
– Er terskelen for å åpne for en eventuell skadefelling av V1213 individet seinere i en mulig skadesituasjon i inneværende beitesesong høyere eller lavere enn terskelen var for å åpne for felling av V1265?
– Det vil i utgangspunktet være høy terskel for å gi fellingstillatelse til ulven V1213 fordi den er direkte avkom etter den genetisk verdifulle Setten-hannen. Men dette må vurderes konkret om det blir en problemstilling. Muligheten for å kunne merke og flytte ulven inn i ulvesonen vil være et viktig element i en slik vurdering, svarer Hansen i en epost til Rovdyr.org.
Også i Finnmark har forekomsten av ulv økt de siste årene. I slutten av juni avviste Statsforvalteren i Troms og Finnmark en søknad om skadefelling på en ulv fra reindriftsutøvere i Sør-Varanger kommune – inn mot grensa til Russland. På grunn av områdets nærhet til Russland, er det å anta at alle ulver som observeres i Sør-Varanger etter rådende definisjoner må betegnes som genetisk viktige.
Rovdyr.org har stilt følgende spørsmål til departementet:
– Gjelder tilstanden hvor det ikke kan «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv» også i det samiske tamreinområdet, eksempelvis i Sør-Varanger kommune?
– Det vil i utgangspunktet være høy terskel for å gi fellingstillatelse på genetisk verdifull ulv i samiske tamreinområder. Men også her må vi gjøre konkrete vurderinger om det oppstår en slik situasjon. Muligheten for å kunne merke og flytte ulven inn i ulvesonen vil være av betydning, svarer Hansen.
Beiteprioriterte områder
Senterpartiets Erling Sande reagerer i et intervju med NTB, publisert blant annet i Nationen, på formuleringen om at det ikke kan «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv».
– Det vil jo fjerne legitimiteten rundt hele soneforvaltningen vår. Da har du egentlig gjort hele landet til ulvesone. I teorien kan vi stå i samme situasjon om noen uker. Ny ulv, nytt rovdyr på gang som dreper husdyr for fote, uten at man får nødvendig fellingsløyve. På sikt vil dette føre til at de som driver landbruk i disse områdene, gir seg, sier Sande til NTB.
Kristin Marcussen Kongelf i Oppland Sau og Geit deler bekymringene.
– Vi er urolige for hva dette kommer til å medføre seinere for beiteprioriterte områder i hele Norge, sier Kongelf til Rovdyr.org.
Også Camilla Rostad i Innlandet Bondelag ser med bekymring på uttalelsen om mulighetene for framtidige fellingstillatelser på genetikk-ulver.
– Dette blir ytterligere et eksempel på at rovviltforliket ikke praktiseres, når hensynet til rovdyr griper inn i beiteprioriterte områder. En slik praksis vil gjøre det uholdbart for dem som driver med beitedyr. Én ting er merarbeid og den ekstra belastningen, en annen er store tap og lidelser for både dyr og mennesker. Dette vil slå beina under norsk matproduksjon og bruken av utmarka. Beiteretten står sterkt i lovverket, så dette vil bli veldig krevende, sier Rostad til Rovdyr.org.
Norges Bondelag har sendt brev til departementet med krav om avklaringer om saken. Bondelaget ber departementet bekrefte at nye skadesituasjoner skal vurderes på selvstendig grunnlag, og at vedtaket om denne ulven ikke skal begrense framtidige vurderinger, skriver Bondelaget i en pressemelding.
– Vi må få avklart at denne saken ikke betyr at terskelen for å handle blir høyere neste gang. Når rovdyr gjør skade i områder som er prioritert for sau og lam, må tiltak komme raskt nok til å hindre nye tap, sier Erlend Fiskum, rovviltpolitisk talsmann i Norges Bondelag i pressemeldingen.
Mulig ny rettssak
Torsdag ettermiddag meldes det også at NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr har stevnet Klima- og miljødepartementet for Oslo tingrett i et forsøk på å stanse avlivingen av V1265. Dette melder avisa Nationen.
Saksøkerne mener vedtaket om skadefelling er ulovlig og ikke kan gjennomføres før domstolene har prøvd lovligheten. Samtidig har organisasjonene sendt en henvendelse til Innlandet politidistrikt og Økokrim, hvor de ber påtalemyndigheten undersøke om vedtaket kan innebære brudd på miljøstraffebestemmelsene i straffeloven og naturmangfoldloven.