STYRELEDEREN HAR ORDET: Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt medlemsblad, som ble sendt ut i postkasser over hele landet i begynnelsen av juli. Er du ikke medlem? Da kan du melde deg inn her.
Vi har nå lagt forsommeren bak oss. Dessverre har vi igjen opplevd store rovdyrangrep på bufe. Ifølge Rovdata er det færre ulver i Norge i år enn i fjor, men likevel er det i skrivende stund minst fire ulver som har drept og skadet mange beitedyr i Eidsvolltraktene, Hadeland, Valdres, Gausdal og oppover Gudbrandsdalen. I vinter og vår tok ulven mange tamrein i Finnmark.
Antall bjørner er på nivå som i fjor. Jerven ligger som vanlig godt over bestandsmålet og antall gauper er i sterk vekst. Det er all grunn til å frykte en blodig fortsettelse av beitesesongen.
Men om rovdyrbestandene ligger over eller under målene, er ikke relevant for dem som får kjenne problemene på kroppen. Jeg tenker da først og fremst på dem som gjør et tappert forsøk på å utnytte de gode beiteforholdene som finnes i Norge.
Det er slik at rundt 45 prosent av landet kan benyttes til beiting, nesten halve landet, og det må utnyttes hvis Norge skal nå politisk vedtatte mål om økt sjølforsyning. Da er vi nødt til å unngå at beitebrukerne ikke orker å fortsette på grunn av stadige rovdyrangrep. Om det så er fra ørn, jerv, gaupe, ulv eller bjørn.
«Den eneste effektive måten å påvirke arealbruken til store rovdyr på, er å felle dem som er på feil sted.»
Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
I deler av Nord-Norge er situasjonen så krevende at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sendt bekymringsmelding til regjeringen om de store negative konsekvensene av rovdyrpolitikken og om manglende virkemidler. Da er det alvor!
Politikerne har bestemt at vi skal ha en todelt målsetting som tar hensyn til beitedyr og rovdyr. Forvaltningssonen for ulv er den del av denne strategien, men ulven viser liten vilje til å skjønne dette. Og det samme gjelder de andre artene, soneringen fungerer dårlig i praksis.
Det hadde kanskje vært enklere om forlikene som er inngått hadde blitt fulgt opp. At rovdyr i beiteprioriterte områder ble raskt og effektivt tatt ut. Den eneste effektive måten å påvirke arealbruken til store rovdyr på, er å felle dem som er på feil sted.
Men slik det er i dag, er det ikke spesielt enkelt å ta ut skadedyr som herjer i beiteområdene. Det er dårlige sporingsforhold og lite snø, nå rundt sankthans. Det er ikke spesielt attraktivt å sitte å slå mygg og knott hele natta på en post langt til skogs. Skogen en sommernatt kan være veldig vakker, men det oppleves sjelden slik når man forsøker å felle skadedyr.
Effektivt uttak av skadedyr er et av Folkeaksjonens hovedkrav til en bedre norsk rovdyrforvaltning. Og det har skjedd positive ting de siste årene, blant annet god organisering av jaktlag og muligheten til å bruke de beste hundene. ‘
I flere år har myndighetene gitt dispensasjon fra regelverket og åpnet for bruk av løs, på drevet halsende hund under skadefellingsforsøk på ulv. Det har gitt resultater, med hunder trent i Sverige. Det er først i år at norske myndigheter så vidt har tillatt å trene slike hunder på norsk jord.
Det å kunne bruke det beste hundematerialet har effektivisert skadefelling av ulv. Behovet er der også for bruk på bjørn, jerv og gaupe.
Viltloven skal oppdateres og er sendt ut på høring. Da får man håpe og tro på endring slik at det heretter blir rein rutine å trene og bruke løs, på drevet halsende hund både til skadefelling og lisensjakt på ulv, bjørn, jerv og gaupe i Norge.
Det er nå muligheten ligger der! Erfaring fra Sverige viser at jakt med denne type hunder er det beste både sommer og vinter. FNR skal i hvert fall bidra med det vi kan for å få dette på plass.