– Enda et sirkus rundt en såkalt «genetisk viktig» ulv, sier Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, oppgitt.
Sætra viser til hannulven kalt V1157, som kom inn fra Sverige på tampen av fjoråret. Den antas være en innvandrer fra Finland eller Russland, og regnes som et viktig mulig tilskudd til genetisk variasjon i en ellers innavlet svensk-norsk ulvestamme.
– Den er blitt passet på som intet annet dyr her til lands i noen måneder nå, og satt store begrensninger på lisensjakta stadig nye områder, sier Sætra.
Stanset lisensfelling
Statsforvalterne i Innlandet og til tider Trøndelag har stanset lisensfelling av ulv i områder utenfor ulvesona for å beskytte V1157 mot å bli felt.
Sist fredag ble den flyttet inn i ulvesona, fra Dovre til Våler kommune i Innlandet. Det nøyaktige slippstedet er hemmelig.
– Jeg er ganske sikker på at folk flest i kommunen der ikke er spesielt glad for å få denne gullkalven i sine skoger, i hvert fall folk som skjønner hva dette kan bety for utøvelse av jakt og annen bruk av utmarka, sier Sætra.
– Når vi ser hvordan den er blitt passet på og legger til at GPS-sporingene fra den er unntatt offentligheten, så skjønner vi at her vil den legge store føringer på for eksempel lisensjakt i området – om den i det hele tatt vil bli værende i området der den er sluppet. Det er også høyst usikkert, sier han.
Flyttinger som er foretatt både i Sverige og Norge tidligere viser at det er umulig å forutse hvor en flyttet ulv til slutt slår seg ned.
– Vi har sett hvordan det har gått med den forrige «gullkalven», Settenhannen. En kan vel ikke si at heller ikke den øvelsen var så vellykket, selv forvaltningen har lyktes med sitt mål: At den skal bli værende innenfor sonen og spre sine avkom, sier Sætra.
Uforutsigbar øvelse
Setten-hannen ble flyttet to ganger, først fra Engerdal til Kongsvinger og siden fra Stor-Elvdal til Trøsken i Østfold. Etter hvert slo den seg ned i et område som dekker nordlige deler av Aurskog-Høland og strekker seg inn i flere nabokommuner.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
Også den forrige flyttulven ble passet omhyggelig på av myndighetene, og forvaltning i områdene rundt Setten-reviret har vist seg å være veldig vanskelig, understreker Sætra.
– Om V1157 vil bli værende innenfor området som forvaltningen ønsker at den skal være, vil tiden vise. Sannsynligheten for at den vil fortsette å vandre er stor. Det vet også flyttemannskapet veldig godt. Og hva skjer hvis den vandrer ut av forvaltningssona igjen? Vil det bli slått en jernring rundt den videre utover våren og sommeren? Hvor vil den være når beitesesongen kommer? Og skal GPS-sporingen av den fortsette å være unntatt offentligheten?
Lokalt trøbbel
Sætra kjenner godt til Setten-hannens påvirkning på utmarksbruken i lokalområdet. Han bor i Aurskog-Høland og jakter elg i arealene som benyttes av Mangen-flokken, som gjennom flere år er blitt fredet utelukkende fordi den er naboflokken til Setten-hannens flokk.
– Jeg kan ikke kalle dette noe annet enn sirkus gullkalv. Flere år med Setten-hannen i nærområdet har gitt nok erfaringer til å vite at dette sirkuset bare vil føre til problemer og vanskeligheter for dem som vil komme til å ha V1157 i nabolaget.
Innvandrerulver kommer til nordlige områder av Sverige og Norge flere ganger i året. Det er nylig gitt skadefellingstillatelse på en ulv Sør-Varanger i Finnmark, og en ulv er dokumentert i Kiruna i begynnelsen av februar. Ytterligere en ulv var dokumentert nord i Sverige i fjor høst. En hybrid mellom hund og ulv er også påvist nord i Sverige, men ingen vet hvor den er blitt av siden den ble dokumentert i fjor høst.
Nye svenske retningslinjer
Torsdag presenterte det svenske Naturvårdsverket nye retningslinjer for å flytte ulver internt i Sverige. Der som i Norge er det vedtatt politikk at ulver ikke skal ta fast tilhold i samiske reinbeiteområder.
Retningslinjene vil gjøre det enklere for svenskene å flytte ulver sørover enn hva som hittil har vært tilfelle. Sist gang ulver ble flyttet i Sverige var i 2013.
Naturvårdverket oppsummerer retningslinjene på følgende måte: En invandret ulv med østlig opprinnelse skal kunne flyttes fra reinbeiteområdene hvis den påsettes sender og dermed kan følges i minst seks måneder etter utsetting på det nye stedet. Før den flyttes skal ulven behandles om dvregbendelorm. Hvis ulven dør i løpet av seks måneder, skal den undersøkes for rabies.
Tidligere har svensk praksis vært at en ulv som dukker opp i reindriftsområdene nord i landet ikke kan flyttes sørover før det er gått fire måneder, noe som har vært begrunnet i rabiesrisiko.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
Sætra har en lang rekke spørsmål:
– Ulver i Norge og Sverige tilhører samme bestand, noe som også understrekes i Naturvårdsverkets nye retningslinjer. Spørsmålet er hvor mange slike sirkusrevirer vi skal ha til slutt? Når kommer neste genetikkvidunder, og hva skal skje med den? Hva med den neste etter der igjen? Hvor lenge skal en ulv ha status som genetisk viktig?
Og videre:
– Hvis svenskene nå skal begynne å flytte innvandrerulver sørover i stor stil, skal vi da måtte fortsette å være vitne til det samme sirkuset som vi har sett rundt V1157 og Setten-hannen?