– Jeg bruker mye energi på å ikke gjøre meg opp en mening om hvor mye ulv det skal være i Danmark eller hvor den skal være. Min jobb er å forsøke å svare på hva slags utvikling vi kan vente med den ene eller andre politikken, sier Peter Sunde.
Han er professor i faunaøkologi ved Institutt for ecoscience ved Aarhus Universitet. Rovdyr.org møter ham på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet i Ås i Akershus etter at han har holdt et foredrag under tittelen «Wolf recolonization of Denmark and Central Europe: biology, management, and politics».
– Det er en gyldig politisk holdning og et verdispørsmål dersom man mener at Danmark er for lite til å huse ulver, på samme måte som det er et verdispørsmål om man ønsker ulv, sier Sunde.
Prosess i EU
Om få år ventes antall ulver i landet å overstige 100. Foran valget i Europaparlamentet har flere toppkandidater fra den borgerlige siden av politikken tatt til orde for at det skal bli mulig å felle ulver når antall individer blir tresifret, skriver den danske statskanalen DR i sin nettutgave. I Danmark foregår valget 9. juni.
Diskusjonen i Danmark kommer i kjølvannet av at EU-kommisjonen på tampen av fjoråret foreslo å endre ulvens vernestatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» som følge av at antall ulver i Europa er økt betraktelig de siste årene.
I ynglesesongen 2024 er det grunn til å regne med mellom fire og seks valpekull i Danmark, mener Sunde. Det betyr mellom 40 og 60 individer, hvis man legger til grunn den omregningsfaktoren som brukes i den svensk-norske bestanden.
Danmark er det mest nedbyggede landet i Europa, kunne professoren fortelle under foredraget i Ås. I 2012 kom den første bekreftelsen på at det igjen var ulv i landet for første gang siden arten ble erklært utryddet i 1813. Husdyrholdet i Danmark har vært like lite forberedt på ulveangrep som i resten av Europa, la han til.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
I et EU-land som Danmark vil arts- og habitatdirektivet kreve at politikerne eller myndighetene definerer en såkalt gunstig bevaringsstatus – enkelt forklart et minstetall som ulvestammen i landet ikke får underskride – før bestandsregulering kan finne sted. Noen slik bevaringsstatus er hittil ikke fastsatt.
– Så langt har man ikke kommet ennå. Den første øvelsen har vært å peile seg inn mot en minste levedyktige bestandsstørrelse, som jo er en komponent i forståelsen av en gunstig bevaringsstatus. Så kan man heller ikke ha noen idé om hva gunstig bevaringsstatus kan være uten en bestandsmodell, sier Sunde.
I et notat fra september i fjor,«Vurdering af nuværende og fremtidig bestandsstatus for ulv i Danmark», som Sunde har vært med på å utarbeide, settes den minste levedyktige populasjonsstørrelsen for ulv i Danmark foreløpig til mellom 40 og 100 individer. En forutsetning for analysen er at den danske ulvestammen vil fortsette å vokse.
På sikt ønsker forskerne seg en modell som beskriver utvekslingen av ulv mellom Danmark og Tyskland med utgangspunkt i ulike scenarioer i de to landene – for eksempel hvor høy trafikkdødeligheten vil være i et tett bebodd landskap som det danske.
Kan bli rundt 200 ulver
En bestandsmodell kan også si noe om hvordan stabile revirer med høy valpeproduksjon kan komme til å veie opp for at mange dyr ser ut til å forsvinne i andre deler av Danmark. Et ytterligere aspekt som kan innarbeides i modellen er hva slags påvirkning ulike antall og tettheter av ulv kan ventes å ha på hjorteviltbestandene.
Videre heter det i notatet fra i fjor høst at «hvis en dansk delbestand av ulver vurderes og forvaltes som en del av en større, grenseoverskridende ulvebestand, vil minimumsantallet for ulv i den danske delen av bestandsområdet naturligvis kunne reduseres i forhold til det antallet som kreves for å opprettholde en selvstendig demografisk levedyktig bestand i Danmark».
Rovdyrforskere opererer sjelden med eksakte tall når de skal uttale seg om hvor mange individer av en art det er livsgrunnlag for i et landskap, og de danske forskerne har beregnet at Danmark har byttedyr og egnede leveområder til å huse et sted mellom 77 og 210 ulver.
– Genetisk sett er det ikke mulig å ha mange nok ulver i Danmark isolert sett for å sikre den langsiktige overlevelsen, men det trenger antageligvis aldri å bli noen bekymring. Det vil stadig komme innvandrende dyr fra Tyskland hvis ikke ulven forsvinner derfra. Så lenge det ikke finnes en bestandsmodell og politikerne bestemmer seg for 100 individer, vil en trolig være på trygg is, sier Sunde.
Noen tall fra Sundes foredrag på Ås: Det finnes rundt 45 000 hjort i Jylland og opp mot 200 000 rådyr. Antall tamgriser er litt under 10 millioner.
Jylland er halvøya som utgjør mesteparten av Danmarks areal, men befolkningstettheten er mye lavere her enn på øyer som Sjælland (hvor hovedstaden København ligger), Fyn og Lolland.
Tamme og ville svin
Danmark er blant verdens største eksportører av svinekjøtt. I 2019 satte danske myndigheter opp et 70 kilometer langt gjerde langs grensa til Tyskland. Hensikten var å unngå spredning av villsvin fra Tyskland, som kan være bærere av svinepest. Sjukdommen er blitt et stort problem for svineholdere på kontinentet. I 2023 ble kun ett villsvin dokumentert på dansk jord, meldte avisa Nationen i desember.
– Har gjerdet noen påvirkning på ulvenes bevegelser mellom Tyskland og Danmark?
– Det har vært mange ulver som har passert fram og tilbake siden gjerdet sto ferdig, så vi kan ikke se noen effekt for ulvens del, svarer Sunde.
- Les også: LCIE-sjef Liugi Boitani mener det vil bli mindre konflikt knyttet til ulv i Europa framover
– Dere skriver i analysen at det er mulig med en politisk løsning der den danske delbestanden regnes som en liten utsikker av den sentraleuropeiske bestanden på rundt 2000 individer, på samme måte som den norske politikken legger opp til at ulv i Norge er et bidrag til en større felles svensk-norsk stamme. Hvordan er interessen for en slik løsning i Danmark?
– De som er interessert i slike spørsmål har nok ikke satt seg så grundig inn i hva man gjør i andre land. Hoveddelen av partiene her til lands har en holdning knyttet til rovdyrforvaltning som sier at «dette er noe som er avgjort av EU», og så slutter gjerne resonnementene der, sier Sunde.
– Det er likevel tydelig at det finnes en viss politisk vilje til å regulere ulvestammen, slik som vi gjør med så mange andre arter, til å ha færre ulver enn det hjorteviltbestandene kan opprettholde, legger han til.
Mellom 2012 og 2019 var dødeligheten for ulver i Danmark på 46 prosent, fortalte Sunde under sitt foredrag. Minst ni kjente ulveindivider er forsvunnet på en slik måte at ulovlig avliving er eneste plausible forklaring, la professoren til.
– Vi har noen steder hvor ulver kan leve i årevis og andre steder hvor de i alle fall tidligere forsvant ganske fort. Men vi har ikke så gode data om hvor og hvordan ulver forsvinner. En skal huske på at det ikke skal mange personer som er villig til å bedrive tjuvjakt for at det kan få en bestandseffekt i en liten populasjon som den danske. Så hvis én prosent av dem som sitter på jaktpost er villig til å skyte ulv ulovlig, kan det påvirke utviklingen i flere år framover, sier Sunde.
Dette er viktig å huske på når en snakker om tjuvjakt på ulv, for det er viktig å unngå at lokalbefolkningen generelt og jegere spesielt skal føle seg urettmessig mistenkeliggjort, mener professoren.
Sunde forklarer at bestandsovervåkningen av ulv i Danmark er alvorlig underfinansiert. Snøfattige vintre gjør at det er mye vanskeligere å spore ulvene gjennom landskapet for å innhente møkk eller urin som kan sendes til DNA-analyse. Budsjettet er på én million danske kroner årlig, noe som etter dagens kurs tilsvarer drøyt 1,5 million norske kroner.
– Når en DNA-analyse koster 4000 kroner, og vi må levere over 100 prøver i året, blir det lite igjen til drift av viltkameraer og lønninger for dem som utfører jobben. Det er mange frivillige som bidrar, men det blir også jobbet veldig mye på fritida for å få bestandsregistreringen til å henge sammen, sier Sunde.
Ulveavvisende gjerder
Når det gjelder andre kostnader knyttet til ulv i Danmark, går det meste av den offentlige pengebruken til støtte til dyreeiere som skal bygge rovviltavvisende gjerder, kunne Sunde opplyse under foredraget. Enn så lenge er det ikke påvist at husdyr er blitt tatt av ulv innenfor gjerder som er forskriftsmessig satt opp og vedlikeholdt i Danmark, la han til.
– Ikke alle europeiske land har noen god oversikt over hvor mange husdyr som blir tatt av ulv. Hvordan har omfanget av ulvetatte husdyr vært i Danmark de siste årene?
– I forhold til antall ulver er tallet på drepte husdyr og erstatningsbeløp i Danmark på nivå med gjennomsnittet for EU. Når en tar i betraktning at det fortsatt er mange saueflokker som ikke er beskyttet med ulveavvisende gjerder, forventer jeg at antall drepte husdyr per ulv vil falle i årene som kommer, svarer Sunde.
Nesten 60 prosent av Norges areal kan regnes som fjell, mens Danmarks høyeste punkt, Møllehøj, ligger 171 meter over havet. Beiter i det flate landskapet er enklere å gjerde inn enn fjellbeiter i Norge.
– Du har tilbrakt en stor del av utdannelsen din i Norge, du har studert gaupe og dermed fått en god del kunnskap om husdyrhold i det norske landskapet. Hva er din kommentar til en påstand som ofte fremmes på sosiale medier, nemlig den at man i Norge kan løse hele problemet med at ulver tar husdyr med rovviltavvisende gjerder?
– Når det gjelder ulveavvisende gjerder – jeg er ikke oppdatert på gjerder mot andre rovdyr – er erfaringen at det fungerer bra der terrenget er noenlunde jevnt. Dette er tilfellet de fleste steder i Danmark og hvor de inngjerdede arealene sjelden er over én kvadratkilometer. Med en gang topografien blir utfordrende med ulendt terreng, elver og vann, er det vanskeligere og dyrere å gjøre gjerdene effektive. Ulveavvisende gjerder vil sikkert kunne være en del av løsningen der man har innmarksbeite eller utmarksbeite i jevnt terreng. I siste instans er det oftest en økonomisk avveining som setter grensen om slike gjerder kan brukes som løsning. svarer professoren.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
