Eidskog-saken: Viltkameraer, ekskrementer i fryseren og en blodflekk

Torsdag 21. mai og til litt utpå formiddagen den påfølgende fredagen fortsatte gjennomgangen av telefonavlyttede samtaler i Romerike og Glåmdal tingrett, rettssted Kongsvinger. Deretter fulgte vitneforklaringer fra flere polititjenestemenn. 

Dette har vært dag 13 og 14 i den seks uker lange rettssaken hvor ti menn står tiltalt for ulovlig, organisert ulvejakt. Alle ti nekter straffskyld.

Partene er enige om at en av de tiltalte felte ei tispe i Eidskog kommune i Innlandet 7. januar 2025. Men mannen som har erkjent avlivingen mener det felte dyret kan ha vært noe annet enn en ulv.

Torsdag gikk retten først gjennom samtaler fra perioden fram til 10. januar, hvor fem av de tiltalte ble innbrakt til varetektsfengsling. Samtalene kretset rundt aktivitetene dagene før og reaksjoner etter 7. januar.

Alvorlig sak

I en samtale fra morgenen 8. januar snakket en tiltalt med mannen som har erkjent å ha skutt tispa dagen før. Skytteren beskrev hendelsen som «jævlig artig». Førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim spurte i retten om dette var en henvisning til at det var skutt ulv. Den tiltalte som ikke hadde skutt svarte at han ikke oppfattet det slik.

Retten fikk også høre en kort samtale mellom skytteren og en annen tiltalt som har forklart at han var på jobb det meste av dagen 7. januar. Sistnevnte forklarte at han oppfattet det som hadde skjedd som en alvorlig sak, og at han ikke ville «ha noe med det å gjøre». Derfor avtalte han å komme bort til skytteren for en prat. Av samme grunn ønsket han ikke å snakke om hendelsen på telefon, sa tiltalte.

Så gikk retten over til samtaler fra 9. januar. I en av samtalene diskuterte to tiltalte skiløyper, spor i terrenget og helikoptertrafikk. Den ene spekulerte i om et helikopter var blitt brukt til å sette ut ulv. Kampen stilte spørsmål ved hva slags spor de snakket om når de sa at «ingen hadde sett flere spor». Den tiltalte svarte at det kunne være alt mulig – fra elg til mår.

En flaske sprit

En annen samtale handlet om brøyting av skogsveier og bruk av viltkameraer. En tiltalt fortalte at han hadde hatt «dem» på kamera om morgenen, men at det senere var «finito». Kampen mente samtalen handlet om ulv og viste til formuleringer om dyr som hadde gått ned mot bygda og om å holde veier åpne for snø for å komme fram til kameraene. Den tiltalte fastholdt at det dreide seg om rev.

I en samtale fra 10. januar fortalte mannen som skjøt tispa at han hadde funnet en flaske sprit på trappa hjemme. En annen tiltalt sa at flasken var fra ham og en tredje person, og spøkte med at den kom fra Statens naturoppsyn (SNO). Skytteren fortalte samtidig at han hadde hatt høy puls hele natta etter hendelsen.

I denne samtalen snakket de videre om jakt, hundetrening og gaupe. Det var diskusjoner om lovlig kvotejakt på gaupe, og skytteren uttrykte misnøye med hvordan den lovlige jakta ofte medfører store jaktlag på flere titalls personer. Han mente det var bedre med bare en håndfull.

– Det som er jakt, det er det vi driver med, sa han i samtalen.

Aktoratet stilte spørsmål ved hva som ble ment med dette. Forsvarerne viste på sin side til at store deler av samtalen også handlet om revejakt og lovlig hundetrening.

Ingen elefant

I en annen samtale fra 10. januar mellom to av de tiltalte ble det vist til at mildvær var på vei og at snøen snart kom til å smelte. Den ene – skytteren – foreslo derfor at de måtte kjøre innover i området igjen for å ta en «opprenskningstur». Kampen stilte spørsmål om hva som var ment med en «opprenskningstur». Den andre tiltalte svarte at han oppfattet det som en referanse til «det dyret», men sa at han ikke visste hvilken art det dreide seg om. 

– Det var i hvert fall ikke en elefant, sa den tiltalte.

Kampen spurte videre om det var vanlig at dyr ble liggende igjen etter jakt. Tiltalte svarte at det normale er å ta med seg dyret.

Eldre samtaler

Etter dette varslet Kampen et «sceneskifte» i retten, før Økokrim begynte å spille av eldre samtaler fra seinvinteren 2024. Disse samtalene ble presentert som bakgrunnsmateriale for å belyse det aktoratet mener er planlegging, organisering og samhandling rundt jakt på ulv i området. 

Det var særlig én av de tiltalte som var gjenstand for aktoratets oppmerksomhet i disse eldre samtalene. Han er tiltalt for samvirke til ulovlig felling av ulv, men ikke for å ha vært i terrenget i tiltaleperioden i starten av januar 2025. Denne tiltalte har ikke ønsket å forklare seg i retten eller svare på spørsmål, noe han heller ikke gjorde verken torsdag, da han ikke var til stede i retten, eller fredag.

Det ble spilt av en samtale fra slutten av mars 2024 hvor en tiltalt fortalte at han skulle ut og kjøre på nysnø. Han sa at det hadde vært «to gråbein» i området og at han ville ha forsøkt å «sjusje» dem dersom han fant dem. I samme samtale ble det snakket om «gråbiler» og muligheten for at ulv ble satt ut. Kampen stilte spørsmål om dette var referanser til Statens naturoppsyn (SNO) og om det foregikk koordinert varsling slik at folk ikke skulle «gå i baret». Tiltalte svarte at det kunne handle om SNO, men da i betydningen at varierende snødybde kan føre til forvirring om når og hvor det er tillatt å kjøre bil i terrenget. En feil her kan koste i størrelsesorden 10 000 kroner, forklarte tiltalte.

I samtaler fra desember 2024 ble det snakket om omfattende bruk av viltkameraer i områder nærmere svenskegrensa. Mannen som er tiltalt for samvirke sa at det sto rundt 130 kameraer ute i terrenget og uttrykte frustrasjon over at ulv kunne dukke opp uten å ha blitt fanget opp på kamera. Han tolket dette som en mulig indikasjon på ulovlig utsetting. En del av samtalen dreide seg om et jaktlag som hadde sett ulv, og Kampen mente samtalen viste irritasjon fra tiltaltes side over at ulv ikke var blitt skutt da de ble oppdaget. Den tiltalte ville ikke kommentere Kampens tolkning.

Advent 2024

Retten fortsatte deretter med flere telefonavlyttede samtaler fra desember 2024, som Økokrim mener belyser planlegging, organisering og samarbeid rundt sporing av ulv i tiden før hendelsene i januar 2025.

I en samtale fra 14. desember 2024 fortalte den samvirketiltalte at tre dyr var observert. Det ble også snakket om kameraer i terrenget. Førstestatsadvokat Håvard Kampen stilte spørsmål ved en formulering om at et dyr «ikke blir gammelt når det bare kommer litt snø», og spurte om dette kunne være en henvisning til jakt på ulv. Tiltalte ønsket ikke å kommentere.

Videre gikk retten gjennom flere samtaler om viltkameraer. I en samtale mellom to tiltalte ble det opplyst at flere personer hadde kjøpt kameraer og satt dem ut i terrenget. Kampen stilte spørsmål ved om kameraene ble brukt for å overvåke ulv i ulovlig hensikt. En av de tiltalte svarte at det handlet om å jage vekk dyr og ikke om å skyte ulv.

Samtaler fra 20. desember dreide seg blant annet om jaktaktivitet i området. Flere av de tiltalte forklarte at det var snakk om lovlig elgjakt, mens Kampen stilte spørsmål ved om samtalene i realiteten handlet om ulv. I en samtale ble det sagt at noe «hadde flydd i veien», og det ble senere vist til både gråbein og rev. Ulike tiltalte ga ulike forklaringer på hva slags jakt som foregikk.

Skremme dem vekk

I samtaler fra 21. desember fortalte en tiltalt at det var «invasjon» av ulv i området og at flere dyr hadde beveget seg forskjellige steder. Han bekreftet i retten at det i disse samtalene var snakk om ulv. Samtidig forklarte han at hensikten var å holde oversikt over dyrene fordi han vurderte å slippe elghund.

Retten fikk også høre samtaler fra 22. desember hvor det ble snakket om flere ulver på kamera og om nye «sjanser». Kampen stilte spørsmål ved om dette var uttrykk for jakt på ulv. Tiltalte svarte at han oppfattet det som snakk om å skremme ulv bort fra bebyggelse og hunder.

I en annen samtale samme dag diskuterte to tiltalte hvor mange ulver som befant seg i området. Det ble snakket om både tre flokker og totalt 15–20 dyr. En av de tiltalte uttalte at det bare var én ting å gjøre, nemlig å «få skremt dem». På spørsmål fra Kampen forklarte han at han tidligere hadde deltatt i å jage ulv bort fra området fordi det ikke var mulig å slippe hund når ulv oppholdt seg der. Ytterligere en samtale inneholdt diskusjon mellom to tiltalte om behovet for mer snø. Den ene sa at de måtte ha 10–15 centimeter snø. Da Kampen spurte hva snøen skulle brukes til, ønsket den tiltalte ikke å svare. 

En lengre samtale fra romjula dreide seg om sporaktivitet og dyr i området. En tiltalt fortalte at det hadde vært mye «revetrafikk» før jul, men at det «ikke gikk noe bra». Samtidig sa han at de hadde «desto mer skabbrev» og beskrev flere dyr og grupperinger i området: én stor som gikk alene, en stor og en liten som gikk sammen, to små og muligens enda flere dyr. Samtalepartnerne diskuterte også hvordan ulver beveger seg over store områder. Under utspørringen stilte Kampen flere spørsmål om begrepsbruken. Tiltalte forklarte at når han sa «rev-rev», mente han vanlig rødrev, mens «skabbrev» i denne sammenhengen var et uttrykk for ulv. 

Ekskrementer i fryseren

Også tidlig fredag fortsatte Økokrim gjennomgangen av telefonavlyttede samtaler. Nå var det tid for en oppsamling av ulike samtaler som av forskjellige grunner ikke tidligere var blitt spilt av.

Blant disse var en samtale fra 2. januar 2025 mellom mannen som er tiltalt for samvirke og en kjent profil i rovdyrdebatten. Samtalen dreide seg om en ulv som nylig var blitt skutt utenfor ulvesona. Det ble blant annet snakket om at ulven hadde svømt over et vann, at spor var tråkket ut og at ulven først var blitt skutt etter å ha kommet inn i et område hvor det var lovlig å felle den. Et annet tema var tatoveringer på ulver, som skulle kunne brukes som bevis for at ulv var satt ut av mennesker. Under utspørringen ville Kampen vite om samtalen skulle forstås som at ulven var blitt skutt etter å ha blitt jaget ut av sona til et område hvor felling var tillatt. Den tiltalte ønsket ikke å kommentere spørsmålet. Aktor viste også til en formulering i samtalen om at «en død ulv er en bra ulv», og spurte om dette betydde at den tiltalte mente det ikke var så viktig å følge reglene for ulvejakt. Tiltalte ønsket ikke å kommentere.

Litt senere utpå formiddagen gikk retten over til vitneførsel fra aktoratet knyttet til ransakingene hos de tiltalte og beslag av våpen og annet materiale. Tre ulike politifolk fra Økokrim forklarte seg om ransakinger og våpenbeslag. 

Også funn av poser med ekskrementer i en fryser var tema under gjennomgangen av ransakingene. Polititjenestemannen forklarte at politiet var usikre på hva alt materialet var, og at noe kunne ha sammenheng med jakt på ulike dyrearter. Forsvareren stilte spørsmål om ekskrementene kunne være samlet inn for DNA-formål, og viste til at tiltalte hadde interesse for genetiske analyser av ulv. Polititjenestemannen kunne ikke si sikkert om det var tilfelle. Forsvareren spurte også om politiet hadde undersøkt et kjøkkenskap hvor det ifølge tiltalte skal ha ligget en konvolutt med vattpinner og størknet blod fra en ulv som tidligere var blitt påkjørt. Vitnet kunne ikke utelukke at dette hadde vært der. 

Fant blod

Senere vitnet en politioverbetjent fra Kripos som deltok i søk etter biologiske spor 12. januar 2025 sammen med personell fra Statens naturoppsyn og Økokrim. Han er hundefører og arbeider til vanlig med volds- og sedelighetssaker. Herfra hadde hunden fått erfaring med å finne menneskeblod. Vitnet forklarte at han takket ja til å bistå i denne saken fordi han antok at dyreblod luktet tilstrekkelig likt menneskeblod til at hunden kunne reagere også på dette. 

Under søk i området markerte hunden under en rotvelt. Da politiet gravde i snøen, fant de blod som først ble testet med hurtigtester. Like etter ble det avdekket en større blodflekk. Dette er blodflekken som ligger til grunn for at Økokrim mener å ha funnet det bevist at en hannulv ble skutt 6. januar 2025, og det er ikke funnet noen død ulv.

Flere forsvarere spurte om området rundt funnstedet var nedtråkket av andre spor enn hundeførerens. Kripos-vitnet svarte at han selv hadde etterlatt seg en del spor da han hadde skaffet seg oversikt over området, men at selve funnstedet ikke var nedtråkket.

Ingen åstedsbefaring

Tidligere på dagen hadde det også vært diskusjoner om videre framdrift i saken, og om det skal gjennomføres åstedsbefaring. Forsvarer Trygve Staff har flere ganger gjennom rettssakens forløp tatt til orde for slik befaring. Staff gjentok begjæringen og understreket at hensikten ikke var at retten skulle «få følelsen av naturen og skogen», men å få et realistisk inntrykk av avstander, terreng og reisetid i området. Hele forsvarerbenken støttet ønsket om befaring og mente behovet hadde blitt tydeligere gjennom Økokrims bevisførsel. 

Avklaringen kom etter lunsj. Da sa dommer Tom Vik at retten ikke tok begjæringen om åstedsbefaring til følge. Dommerne mener kartmaterialet gir god nok oversikt over området.  

– En befaring over forholdsvis lange avstander over én rettsdag gir ikke tilstrekkelig lys over bevisene i forhold til hvor lang tid det kommer til å ta, sa Vik om den enstemmige beslutningen.

Saken fortsetter i tingretten i Kongsvinger tirsdag 26. mai. Da er det tid for flere av aktoratets vitner, ifølge framdriftsplanen.