I helga arrangerte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk landsmøte på Gardermoen. Hit kom utsendinger fra lokallagene og medlemmer av landsstyret.
Arve Sætra (65) fra Aurskog-Høland ble gjenvalgt som styreleder for ett år. Han har sittet som styreleder siden i fjor sommer.
– Jeg takker for tilliten. Det er veldig hyggelig å bli gjenvalgt, og jeg er motivert til å stå på videre for en rovviltpolitikk basert på sunn fornuft, sier Sætra.
– Nå ser jeg fram til å jobbe videre med medlemmer og lokallag. I rollen som styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk møter jeg mange skikkelige folk, og det er en stor glede, sier han.
Tone Benjaminsen fra Tjeldsund og Knut Halvor Jorde fra Nesbyen ble begge valgt for to år i landsstyret. Styremedlemmene Mariann Skotte (nestleder) fra Lesja og Mette Trøftmoen fra Nord-Odal var ikke på valg i år.
Roger Dramstad fra Rakkestad er første vara og møter fast i styret. De øvrige varamedlemmene er Geir Snefjellå fra Mo i Rana og Vidar Helgesen fra Rena. Alle varaene ble valgt for ett år.
Landsmøtet vedtok følgende uttalelser:
- Beiteprioriterte områder må prioriteres for beitedyr
Rovviltprioriterte områder skaper problemer og er et hinder for beitebruk mange steder i Norge. Soneforvaltningen har tvunget mange til legge ned drifta i disse områdene. I Stortingets rovviltforlik fra 2011 heter det at «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.» Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at vernet av beitebruken håndheves konsekvent i beiteprioriterte områder og kalvingsområder for tamrein. - Hund og lisensfelling
Løs, på drevet halsende hund fører til en stor effektivisering ved uttak av store rovdyr. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at løs, på drevet halsende hund må kunne benyttes ved lisens- og skadefelling av store rovdyr i Norge og at det åpnes for trening av denne typen hunder i relevante sammenhenger. - Beitedyrs velferd
Regjeringen skal legge frem en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Beitedyrs velferd i utmarka er viktig. Flere steder i Norge, særlig i nord, fordrer vedtatte rovdyrpolitiske mål at rovvilt har tamdyr som avgjørende del av sitt livsgrunnlag. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at rovviltforvaltningen innrettes på en måte som gjør at dyreeiere får mulighet til å sikre sine dyr god velferd. - Bestandsregulering av ulv
Færre ulver betyr mindre konflikt, og ingen ulv betyr ingen konflikt. Vinteren 2022/23 er den første hvor bestandsovervåkningen viser at den norske delbestanden av ulv er innenfor intervallmålet på fire til seks ynglinger. En forutsigbar etterlevelse av bestandsmålet for ulv medfører mindre konflikt knyttet til arten. Så lenge Stortinget har vedtatt at det skal være ynglende ulv i Norge, krever Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk at forvaltningen skal fortsette å holde ulvebestanden på bestandsmålet.
- Les også: Fjorårets uttalelser kan du lese her.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ble etablert som landsdekkende organisasjon i juni 2000, har 18 lokallag og rundt 8500 medlemmer.