Torsdag formiddag kunne NRK melde følgende: Hvaler kommune hører ikke hjemme som en del av ulvesonen. Det mener ordfører på Hvaler Mona Vauger. Etter ulveangrepet i øykommunen i helga, og etter avslaget på felling av ulven, vil ordføreren jobbe for å få Hvaler ut av ulvesonen.
Rovdyr.org har tatt en telefon til ordføreren for å få henne til å forklare litt mer om hvordan hun tenker.
– Hvaler er et øysamfunn med lite tett utmark, og få egnede steder å oppholde seg for en ulv. Vi har mye ekstensiv landbruksdrift, og denne drifta er litt på randen til å bukke under allerede, den er i hovedsak basert på idealisme. Et ulveangrep kan være det som får folk til å gi opp, sier Vauger.
Hvaler ligger ytterst i Oslofjorden, sør i Viken fylke. Den 50 år gamle Arbeiderparti-ordføreren forteller at hun i unge år gjerne sporet ulv på fritida og var en varm forkjemper for artens tilstedeværelse i Norge.
– Her på Hvaler har vi en nasjonalpark, det er snakk om arealer hvor du finner Norges høyeste bestander av mange rødlistearter som er helt avhengige av beiting. Vår kommune har ansvar for å ta vare på veldig store naturverdier, sier Vauger.
Tærer på vinterfôret
Etter ulveangrepene de siste dagene, hvor det ifølge NRK er dokumentert 13 sauer tatt av ulv, har de lokale bøndene hatt dyra på innmark. Når sauene spiser gras på innmarka, spiser de samtidig det som skulle blitt vinterfôr om et halvt års tid.
– Ulveangrepet har skapt så mye bekymringer, engstelse og ekstra arbeid, og det kan være tungen på vektskåla som setter punktum for landbruk på Hvaler. Bøndene her ute brenner for naturen, de også, sier Vauger.
Det er snart gått ei uke siden de første observasjonene av ulv ble rapportert på øysamfunnet sør i Oslofjorden.
– Statsforvalteren sier det er lang tid for en streifulv å holde seg på ett sted, og at det er rart den ikke er gått videre. Men når det blåser opp, kan det bli så mye bølger at det blir umulig for en ulv å svømme til fastlandet. Dermed kan ulven etter hvert bli satt i farlige situasjoner, hvor folk får den tett innpå seg, sier Vauger.
Det er rundt 4700 fastboende på Hvaler, men som sommeren kan befolkningen øke opp mot 40 000 mennesker. Når så å si alle har kamera og kan filme en ulv hvis den kommer nær bebyggelse, skaper det mye uro, mener ordføreren.
– Hvis det ikke kommer noen fornuftig løsning på denne situasjonen, er det synd for ulvesaken også, og for folks forståelse for at det skal være ulv i Norge. Hvis en skal ta for mye hensyn til ulven, kan det få en uheldig effekt, sier Vauger.
– Det vi må finne ut av er hvordan vi skal gjøre det som er best for folk, legger hun til.
Foreslått tidligere
Tanken om at Hvaler kommune ikke skal inngå i forvaltningsområdet er ikke ny. Da det såkalte Ulvesoneutvalget, som blant annet skulle evaluere hvor hensiktsmessig den daværende avgrensingen av ulvesona var, leverte sin rapport i 2012, var flertallets innstilling at et større område langs Oslofjorden ikke burde være del av forvaltningsområdet.
– Hvaler kommune leverte ikke noe innspill til denne prosessen, for det virket så utenkelig for oss at det skulle dukke opp noen ulv her ute, sier Vauger.
Reidar Åsgård, tidligere lokal- og fylkespolitiker for Arbeiderpartiet fra Engerdal, var leder for Ulvesoneutvalget.
– Det er dristig å forklare hva vi tenkte den gangen for over ti år siden, men det kan neppe være noe annet enn at det må være mye ryddigere med ei grense for ulvesona som går langsmed E6. Vest for E6 er det veldig vanskelig å få til en fornuftig ulveforvaltning, dette er fragmenterte og innviklede områder, sier Åsgard til Rovdyr.org.
– Vi hadde høringer med alle parter den gangen, og det er ikke uproblematisk med ulv noen steder i Østfold. Så kom det argumenter fra alle kanter med ulike forslag, og det ble som det ble, sier Åsgård.
– Er du overrasket over at det nå er skjedd ulveangrep på Hvaler?
– Kanskje litt, men jeg er samtidig også litt overrasket over at det har tatt så lang tid. Det måtte vel skje før eller siden. Ulver er kloke, sterke og lærenemme. Jeg husker fra mange år tilbake, da kunnskapsrike folk sa at ulver verken svømmer, krysser veier eller går nært hus. Men ulver som er sultne og presset på arealer, særlig unge ulver, med erfaring gjennom eldre ulver som også har lært, forstår at det bare er å sette i gang å svømme, sier Åsgård.
– Ulven er jo opphavet til våre hunder, og de er jo både kloke og som regel flinke til å svømme, legger han til.
Etterlyser bedre kommunikasjon
Grete Stokstad, leder i Østfold Sau og Geit, holder selv til i Indre Østfold kommune, i den nordlige enden av det tidligere fylket.
– Ulv på Hvaler har på mange måter vært direkte utenkelig, og jeg har regnet med at sau vest for E6 var skjerma for ulv. Det vil si at de i praksis ikke var en del av rovdyrsona. Det er et godt stykke å svømme og det er tett bebyggelse og i mye folk, sier Stokstad til Rovdyr.org.
– Ulven er ikke så veldig sky. Det har vi sett før også. Men det blir neppe etablert noe ulverevir ute på Hvaler, såpass må vi vel anta. Så det er jo snakk om streifulver. Det burde vært GPS-sendere på ulvene, slik at det går an for sauebønder å ta forholdsregler, sier hun.
Stokstad etterlyser et system som gjør at dyreeiere får beskjed når det er observert ulver i nærheten av husdyra, ikke bare når den har forsynt seg av sauebesetninger i nabolaget.
– Vi får i hvert fall ingen slik informasjon i Østfold, og myndighetene er vel heller ikke interessert i å fortelle om det når det er observert rovdyr, sier hun.
Ingen skadefelling
Det er søkt om skadefellingstillatelse i Østfold både i midten av mai, da 31 sauer ble tatt av ulv i Aremark,meldte NRK på det tidspunktet – og etter angrepet på Hvaler, ifølge Norges Bondelag.
Begge gangene er søknadene avvist med henvisning til den høye terskelsen for skademotivert felling av ulv i ulvesona.
Også i Nes kommune i gamle Akershus fylke har det nylig vært ulveangrep. Her ble 31 sauer tatt av ulv natt til søndag, men dyreeier ønsker ikke å søke om skadefelling, ifølge Indre Akershus Blad.
– Vi har ikke mye å stille opp med her innenfor ulvesona. I fjor var det ikke så veldig store problemer, men i år har det vært verre. Det blir en slags russisk rulett å drive med sau, for ulven kan dukke opp når du minst venter det, sier Stokstad.
Angrepet i Aremark fant sted innenfor et rovviltavvisende gjerde.
– Jeg er blitt fortalt at ulven gikk igjennom på et sted hvor det ikke var noen feil med gjerdet, sier Stokstad.
– Jeg anser det som umulig å ha et hundre prosent effektivt gjerde. Snutetråden på et slikt gjerde, nederst mot bakken, må ligge ekstremt lavt, og de færreste steder er så flate at det er lett å få til. Vedlikeholdet gjennom beitesesongen er en svært stor jobb, sier Stokstad.
Utenfor ulvesona
Utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv sitter fellingstillatelsene løsere.
Like nord for ulvesona ga Statsforvalteren i Innlandet onsdag tillatelse til å felle én ulv i kommunene Tynset, Engerdal, Tolga og Rendalen etter at en ulv var observet inne på et innmarksbeite med sauer.
Vest for ulvesona ble nylig en skadefellingstillatelse på en ulv forlenget. I forlengelsesvedtaket tirsdag framgår det at en ulv kan felles i Nord-Odal og Stange, samt i deler av Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Grue, Eidsvoll og Nes kommuner. Det er ifølge vedtaket dokumentert om lag 25 skader på sau forårsaket av ulv i området.