Departementet opprettholder vedtaket om felling av ulvene i revirene Aurskog og Kynna. Vedtaket om lisensfelling av ulvene i revirene Hernes, Hornmoen og Rømskog er opphevet, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding mandag.
– Regjeringens mål er å forvalte ulvebestanden så nær bestandsmålet som mulig. Samtidig må forvaltningen være innenfor rammene som Stortinget har vedtatt og som følger av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Felling av ulvene i Aurskog og Kynna vil kunne gi en bestandsreduksjon ned mot bestandsmålet, og er innenfor rammene av lovverket, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i pressemeldingen.
Valpekasse
Leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Nils Solberg mener vedtaket er for svakt og at det ikke oppfyller Stortingets bestandsmål for ulv, som er på mellom fire og seks årlige valpekull. Av disse må tre av flokkene med valpekull ha sitt tilhold bare i Norge.
– Folk i ulvesonen har i lang tid etterlyst forvaltning i tråd med Stortingets bestandsmål. Hittil har ulvesona vært en valpekasse og et reservat der ulven går foran alle andre interesser. Det vil folk aldri finne seg i, sier Solberg.
I høst vedtok rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4) at fem flokker skal kunne felles under lisensjakta innenfor ulvesonen. Jaktperioden begynner 1. januar.
Nemndenes vedtak ble påklaget, og saken endte dermed på Rotevatns bord. Etter departementets klagebehandling er kvota på to flokker, noe som er det samme som sekretariatet til nemndene innstilte på.
Til sammen ti dyr
Lisensfellingskvoten er satt til åtte ulver i Kynna og to ulver i Aurskog. Det gir en samla kvote på ti individer. Antallet individer i kvoten er basert på registreringene hittil i vinter. Dersom nye opplysninger viser at det er flere eller færre ulver i revirene, kan kvoten bli endret av fylkesmannen.
– Vi har krevd en aktiv forvaltning også i ulvesonen, sier Solberg.
– Dette har stortingsflertallet sagt seg enig i. Stortinget vedtok til og med en lovendring våren 2020 som skulle tydeliggjøre hjemmelen for å forvalte ulven i tråd med vedtatt bestandsmål, legger han til.
Lovendringen Solberg viser til, er en presisering av naturmanfoldlovens krav til når fredet rovvilt kan felles: «Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd.»
– Det har rovviltnemndene fulgt opp med vedtak om uttak av fem flokker. Regjeringens overkjøring av rovviltnemndene er hittil siste eksempel på en arrogant holdning til folk og lokalsamfunn i ulvesonen, sier Solberg.
Lite snø i Aurskog
Odd Granås, leder for lokallaget til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Akershus, bor selv i Aurskog-Høland kommune i Viken og følger aktivt med på ulvene i Aurskogflokken.
– Jeg er ganske sikker på at det er minst fire til seks dyr i Aurskogflokken. Men enn så lenge i år har det så å si ikke vært snø, så det er ikke så lett å få dokumentert dyra, sier Granås.
Selv om han er glad for at det i det hele tatt blir jakt i Aurskog-Høland kommune, synes han at en kvote på to dyr i utgangspunktet gjør vilkårene for jakta unødvendig kompliserte.
– Nå blir det sånn at folk fra lokalsamfunnet må springe ut og lete etter spor så snart det kommer snø, sier Granås.
Han ser for seg en situasjon hvor jegere på post ser hele flokken, men ikke har løyve til å felle alle på én gang.
– Det er upraktisk å legge opp til at man må gå nye runder med å søke om løyve til å felle dyr vi vet at forvaltningen har til hensikt å felle uansett. Dyra blir vanskeligere å jakte på hvis de allerede er blitt skremt. Det blir både mer tidkrevende og dyrere for frivillige lisensjegere. Stortinget har tross alt sagt at det skal være frivillige lisensjegere som skal stå for bestandsreguleringen, sier Granås.
Ulven på bildet er fotografert i Kynnareviret. Foto: Trond Burud