«Norges Bondelag er svært bekymret for rovdyrtrusselen som møter sauene som skal slippes på beite i slutten av mai måned. Det skal slippes over 1,9 millioner sau på utmarksbeite samtidig som bestanden av jerv ligger på historisk høyt nivå. Tall fra Rovdata viser at det var 64 ynglinger i 2023. Stortingets bestandsmål på 39 årlige ynglinger er overskredet med over 60 prosent. Med høye yngletall frykter vi historisk høye tapstall forårsaket av jerv kommende beitesesong.»
Dette skriver Bondelaget i et brev til Klima- og miljødepartementet, sendt forrige uke. Organisasjonen ber om et møte med statsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) for å diskutere tiltak som kan øke uttaket av jerv i lisensfellingsperioden og ekstraordinære uttak av jerv før beiteslipp 2024.
Erlend Fiskum, som er talsmann for rovviltrelaterte saker i Bondelaget, er nettopp kommet hjem fra et møte på Dovre i Nord-Gudbrandsdalen når Rovdyr.org treffer ham på telefon torsdag.
I det jerveprioriterte området i gamle Oppland fylke (rovviltregion 3) har sauebønder strevd med store tap til jerv over flere år, men også utenfor jerveområdet har tapene tidvis vært store. Dette var ett av flere temaer på møtet.
– Signalet fra møtet var: Nå mister vi beitebrukerne. Dét er alvorlig for landbruket i disse områdene, for det finnes ingen alternativ bruk av ressursene. Det er en grunn til at de driver med sau i disse delene av Gudbrandsdalen, og bøndene kan ikke legge om for å produsere grønnsaker eller korn, sier Fiskum.
– Nord-Gudbrandsdalen er der som Indre Namdal var på slutten av 90-tallet, legger Fiskum til, som selv er fra Grong nord i Trøndelag.
Les også: Trønderordførere frykter reindrifta går samme vei som saueholdet
I Indre Namdal var det mange sauebruk fram til for drøyt 20 år siden. Gjennom 90-tallet økte bjørnestammen i området, og store deler av arealene er i dag prioritert til bjørn. Et stort produksjonsmiljø for sau er redusert til så godt som ingenting i disse grensetraktene inn mot Sverige.
Vanskelig generasjonsskifte
Rovdyr.org skrev i 2022 om to sauebønder i Skjåk og Lesja som søkte om og fikk innvilget midler til omstilling fra sauehold til annen landbruksdrift. Pengene kom fra Miljødirektoratet.
Vedtaket utløste stor forargelse blant beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, og få måneder senere ble ordningen med omstillingsmidler for rovdyrutsatte sauebønder avviklet.
Les også: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
Fiskum viser til at mange av sauebrukene i Nord-Gudbrandsdalen står overfor generasjonsskifter.
– Det er nye, yngre folk som ønsker å ta over, men de vet ikke om de tør, og de blir ikke anbefalt å gjøre det, sier Fiskum.
– Det er heller ingen med vettet i behold som vil anbefale et liv som sauebonde med så store rovdyrutfordringer. I disse områdene er det ikke bare jerv, gaupe og kongeørn, men også tidvis streifende bjørn og ulv. Bøndene bruker hele sommeren på å fortvilet lete etter skadde dyr i utmarka. Det går utover produksjonen av gras til vinterfôr, fortsetter han.
Fiskum omtaler situasjonen i fjellområdene i som ligger på begge sider at grensa mellom Innlandet og Møre og Romsdal som «intens», men understreker at manglende kontroll på jervebestanden er et nasjonalt problem.
Over bestandsmål
I 2023 ble det påvist 64 jervekull i Norge. Det er en oppgang på 19 kull sammenlignet med 2022, meldte Rovdata i fjor. I 2021 var antallet påviste ynglinger 60.
– Når målet er 39, og vi ligger på 64, som vi i tillegg vet er et minimumstall, er det klart at noe må gjøres. Lisensjakta klarer ikke å komme i nærheten av å ta ut nok individer til å regulere bestanden, sier Fiskum.
Lisensfellingsperioden for jerv begynte 20. august og varte fram til og med 15. februar. Den samlede kvota for hele landet var på 142 jerver, hvorav 80 kunne være tisper. Da fellingsperioden var over, var 68 jerver felt. 32 av disse var hunndyr. Av det samlede uttaket på 68 ble 53 jerver felt av lisensjegere.
– Det gir ei restkvote på 74, hvorav 48 tisper. Det er et voldsomt høyt tall når den totale kvota er 142, mener Fiskum.
Ønsker hiuttak
Norges Bondelag skriver i sitt brev at «overoppfyllelse av bestandsmålet for jerv påfører beitenæringa større belastning enn hva Stortinget har forutsatt gjennom sine rovdyrforlik. Det er svært viktig at rovdyrmyndighetene gjennomfører hiuttak av jerv nå fram mot beiteslipp for å forhindre store sauetap til sommeren.»
Fiskum, som nylig har møtt urolige beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, trekker fram det jerveprioriterte området i gamle Oppland som et sted hvor det er behov for hiuttak. I vinter ble tispekvota i jerveområdet fylt 19. desember, og dermed ble ikke alle de resterende hannjervene på kvota – tre i tallet – felt.
– Nord-Gudbrandsdalen påvirkes av naboregionene og får vandrende jerver inn fra både gamle Hedmark og Trøndelag, som begge ligger langt over sine regionale bestandsmål og dessuten Møre og Romsdal. Det gir et altfor høyt press, sier Fiskum.
– Det har aldri vært meningen at jerven ikke skal forvaltes i jerveprioritert område. Sånn som det er nå, er det beitebrukerne og dyra som rammes, fortsetter han.
Nord-Gudbrandsdalen preges av høye, lite tilgjengelige fjellområder. Mange steder er ferdelsbestemmelsene strenge på grunn av at områder er vernet som nasjonalparker.
Fiskum vil ha Statens naturoppsyn (SNO) mer aktivt på banen i jerveforvaltningen. På lengre sikt ønsker han at de skal delta mer aktivt i lisensfelling på et tidligere tidspunkt i fellingsperioden.
– Når hunndyrkvota er fylt, må SNO ut og delta for kunne felle hanndyr. De har tilgang til virkemidler som lisensjegere ikke har, og kan sørge for at det faktisk er hanndyr som blir felt. På kort sikt er det kjempeviktig med våruttak, sier Fiskum.
Etterlyser handling
Han viser til at regjeringen i sin tiltredelseserklæring – Hurdalsplattformen – var ganske ambisiøse når det gjaldt å regulere jervestammen.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen blant annet at de vil sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. «Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.»
Videre heter det at «kvoter på lisensfelling [skal] tas ut i samsvar med vedtak» og at lisensfelling av jerv skal effektiviseres med mer moderne jaktmetoder.
– Det er ikke den mest attraktive jakta å sitte på fjellet og fryse i dagevis, og vi greier ikke å løse dette med frivillighet. Regjeringen må iverksette det de har skrevet. Det er fortsatt ikke tatt grep, og nå er vi over halvveis ut i regjeringsperioden, sier Fiskum.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen også om sitt mål om å gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.
– SNO må få mer ressurser for å løse de oppgavene de har når det gjelder jerven. Registrering av jerv er veldig krevende i Nord-Gudbrandsdalen, på samme måte som dokumentasjon av rovdyrtatte kadavre. Slik blir det langt til fjells og med krevende terreng, sier Fiskum.
Han lover at Bondelaget skal fokuserer ytterligere på disse områdene utover våren.
– Nå må det skje noe. Beitebrukere skal avle fram sau og produsere fôr. Nå bruker de hele beitesesongen i fjellheimen og for å lete etter kadavre. Den tida vi er inne i nå skulle vært vårglede og lamming. I stedet opplever sauebøndene frykt for om sommeren skal bli like ille som eller verre enn i fjor. Det er forferdelig stusslig og tungt, sier Fiskum.
Her er Bondelagets krav til prioriterte områder for våruttak, hentet fra brev til Klima- og miljødepartementet:
Vestland: Hele Vestland fylke er beiteprioritert. Likevel er det hvert år betydelige tap av til jerv i fjellområdene som grenser til Oppland og Møre og Romsdal. Det er de siste årene gjennomført hiuttak og uttak av enkeltdyr av jerv. Hiuttak må prioriteres i Luster kommune mot fylkesgrensa til Oppland.
Innlandet: Det ble i 2023 registrert 15 jerveynglinger i Hedmark og 6 ynglinger i Oppland, mens bestandsmålet er henholdsvis 5 og 4 ynglinger. I Hedmark ble det utbetalt erstatning for 1563 lam og 279 sau i 2023. I Oppland ble det utbetalt erstatning for 2552 lam og 312 sau i 2023. Det er svært store tapstall i Dovre, Skjåk, Lom og Lesja. I Dovre har lammetapene gått opp med 200 individer siden i 2022. Lordalen er svært tapsutsatt og i området inn mot Rondane, i Grimsdalen og framme i bygda er det store tap hvor det nå er ei ubekrefta jerveyngling. Fra fjellområdet Dalsida i Lesja pekes det på et spesifikt individ, en hannjerv, som gjør stor skade. I Fjellområdene som grenser til Vestland og Møre og Romsdal er det ekstra store tap av sau til jerv. Videre vil vi påpeke at vedtaket om hiuttak i Ringebu tidligere i vinter ikke er gjennomført. Det er i dette området et stort antall sau på beite, både i re gion 3 og 5.
Møre og Romsdal: Det ble utbetalt erstatning for 942 lam og 32 sau drept av jerv i Møre og Romsdal i 2023. Det ble i 2023 registrert 16 jerveynglinger i Trøndelag og Møre og Romsdal, mens bestandsmålet er 10 ynglinger. Hiuttak må prioriteres i Trollheimen, Reinheimen, Rauma og Fjord kommune.
Trøndelag: Det ble utbetalt erstatning for 4263 lam og 748 sau drept av jerv i Trøndelag i 2023. Det er mest sau på utmarksbeite i den sørlige delen av fylket. Hiuttak må prioriteres i Trollheimen, Forollhogna og Namdalen.
Nordland: Nordland er et smalt og langstrakt fylke og har de siste to årene ligget over bestandsmålet på 10 jerveynglinger. Det ble utbetalt erstatning for 2484 lam og 354 sau drept av jerv i Nordland i 2023. Det er allerede gjennomført hiuttak i Narvik. Hiuttak må prioriteres i Rana kommune og sørlige deler av fylket.
Troms: Det ble i 2023 registrert 10 ynglinger av jerv, mens bestandsmålet er 7 ynglinger. Det ble utbetalt erstatning for 1240 lam og 164 sau drept av jerv i Troms i 2023. Det er stort rovdyrpress i indre deler av fylket. Hiuttak må prioriteres i Bardu og indre deler av fylket.
Finnmark: Det ble i 2023 registrert 5 ynglinger av jerv, mens bestandsmålet er 3 ynglinger. Det ble utbetalt erstatning for 281 lam og 210 sau drept av jerv i Finnmark i 2023. Selv om bjørn, kongeørn og gaupe tar stadig mer sau og har fått mesteparten av den offentlige oppmerksomheten den siste tiden, er jerv en skadevolder som «jobber jevnt og trutt». Jerven stod for rundt 10 prosent av de dokumenterte rovdyrtapene i region 8 i 2023. Hiuttak må prioriteres i Tana, Porsangerfjorden (indre og øst), samt nordsida av Varangerfjorden.