LESJA. Like før jul i fjor satte Eirik Sæther, leder i Lesja-Dovre lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, opp en egenkonstruert jervebås.
– Det er en produsent av modulhus i massivtre ikke så langt herfra. Fra dem fikk jeg kjøpt noen restprodukter og avkapp – elementer som er gode byggeklosser til en jervebås, sier Sæther til Rovdyr.org.
– Jeg monterte den på tunet og kjørte den ut med traktor, legger han til.
Myndighetene setter strenge krav til minimumsmål og veggtykkelse for en jervebås. Det kan ikke være spiker og skruer på innsiden av båsen som jerven kan skade seg på. Hvert år må båsen godkjennes på nytt av statsforvalteren.
– Jeg tenkte ut en utløsermekanisme med minimal sjanse for å feile. Det er viktig at den ikke fryser eller snør fast. Her i området er det mye snø om vinteren, så båsen må også settes et sted hvor den ikke snør ned eller fylles opp med snø. Den må helst stå et sted hvor snøen blåser bort av seg sjøl, sier Sæther.
Lisensfellingsperioden for jerv varer fra 20. august til 15. februar. I år var det en jerv nedi båsen i begynnelsen av mars, men da var lokket på båsen sperret, slik at det ikke slo igjen.
– Den tok med seg åtet og stakk sin vei. Det var et hjortehode, og jerven elsker jo sånt. Så det ble nok en bedre middag for den, sier Sæther.
- Les også: Første gang en jerv er felt i reinsjakta
En bås bør settes et sted hvor jerven ferdes regelmessig. Det er ikke bare slik at hvert enkelt dyr følger vanlige ruter i terrenget, men også nye individer som dukker opp, pleier å vandre de samme traseene som andre jerver har brukt.
En gang i 2015 da Sæther var på skitur med hunden, kom de over jervespor som de fulgte og som hunden etter hvert lyktes i å lokalisere jerven ved hjelp av. Med god hjelp fra faren som kom ham i møte med våpen, klarte Sæther å få felt jerven.
Siden har han sporet og lært seg jerverutene i området.
– Sporene etter jerven går ikke mer enn 50 meter unna der vi har sett dem før. I tillegg til flere år med sporing, har vi også brukt viltkameraer til å finne ut hvor båsen skal stå. Plassering er alfa og omega. Båsen kan stå til evig tid uten å fange jerv hvis du setter den på feil sted, sier Sæther.
Samtidig må båsen være lett tilgjengelig dersom det skulle komme varsel fra den elektroniske duppeditten som melder fra hvis lokket på båsen smeller igjen eller hvis bilder fra viltkamera viser at jerven har latt seg fange.
Myndighetene stiller krav om både kamera og fellevarsler – og at det skal reageres umiddelbart når det kommer beskjed om at en jerv har gått i båsen. Sæther samarbeider med en nabo, slik at én av dem raskt skal kunne stikke opp og avlive jerven om den først har gått i fella.
De samlede utgiftene til materialer, kamera og fellevarsler har ikke oversteget 10.000 kroner. Flere kommuner i Nord-Gudbrandsdalen – Vågå, Skjåk, Lom, Dovre og Lesja – har gått sammen om prosjektet «Bærekraftig sameksistens mellom sau og jerv i utmark», og det er herfra Sæther har fått tilskudd til båsen.
For å spre mer lukt som kan tiltrekke seg jerven har Sæther lagt slakteavfall i en vedsekk og hengt den opp i ei bjørk, men samtidig på en slik måte at den er utilgjengelig for jerven.
Tidligere denne uka kunne spor vise at en jerv hadde vært på båsen, men ikke nedi.
Enn så lenge er det fortsatt kvote igjen til Sæther og naboen. Mandag ble det felt en hannjerv i nabokommunen Dovre, kunne Statsforvalteren i Innlandet meddele tirsdag. Gjenværende kvote i Oppland (rovviltregion 3) er totalt sju dyr, hvorav fire tisper.
Innenfor forvaltningsområdet for jerv nord i regionen, hvor Lesja inngår, kan inntil tre jerver, hvorav maks ei tispe, felles.
Også faren til Sæther har skutt jerv i løpet av årets sesong. 13. november skjøt han ei tispe på 6,2 kilo.
– Det var en raring av en jerv, det der. En nabo hadde sett den på et jorde på formiddagen, ned mot bygda, sier Sæther.
Seinere på dagen ble jerven observert av et elgjaktlag.
– Ei jente på laget fikk den på post, men fikk ikke løsnet skudd. Deretter sprang den nedover noen meter foran bilen hennes og bortover skogen. Så hentet hun en hund i bilen og begynte å spore. Kort tid etter kom jerven i ganske god fart rett mot faren min der han satt på post, hvor den ble felt på 15 meters hold. Det er ganske utypisk oppførsel av en jerv å være så lite sky, sier Sæther.
Det normale er riktignok at det er vanskelig, strevsomt og tidkrevende å bedrive lisensjakt på jerv på Lesja og i omkringliggende fjellområder. Mye snø, kulde og krevende vær kombinert med få veier gjør landskapet ufremkommelig for både folk og hunder.
Det var nettopp av denne grunn at fangstbåser for jerv med kamera og elektroniske fellevarslere ble gjort tilgjengelig for jegere som en permanent ordning i 2020. Tidligere hadde det vært et krav at båsen skulle inspiseres manuelt to ganger i døgnet.
Miljødirektoratet kunne på sin side melde tirsdag at de i år skjerper sin innsats for å få felt jerv. Første jerv ble felt lørdag.
– Erfaring viser at lisensfelling av jerv utført av lokale jegere i mange områder ikke er tilstrekkelig for å hindre høyt skadetrykk på beitedyr. Miljødirektoratet vil fra nå og fram mot beitesesongen vurdere ekstraordinære fellinger av jerv i områdene hvor det er høy risiko for skader på beitedyr, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.
Også tidligere år har Miljødirektoratet hatt et ønske om å komme i gang med uttak av jerv tidlig på vinteren, noe som har vist seg svært krevende.
- Les også: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
Jerven er det rovdyret som dreper flest beitedyr i Norge. De siste par årene har det blitt erstattet oppimot 7000 sau og 7000 tamrein som tapt til jerv. For sau har de totale tapene gått betydelig ned de siste 15 år, mens det har vært en økning de siste årene for erstattede tamrein, skriver direktoratet.
Påviste tap så langt i år tyder ikke på at det har vært spesielt mye skader totalt, men i noen områder er det et betydelig skadetrykk, heter det videre i pressemeldingen. Lesja og omkringliggende kommuner er blant områdene direktoratet her sikter til.
Jervebestanden har de siste årene ligget godt over Stortingets bestandsmål på 39 årlige jervekull totalt, påpeker direktoratet.
Miljødirektoratet har den siste uken besluttet felling av til sammen fire jerver i utvalgte områder i Midt-Norge (rovviltregion 6). Lørdag lyktes Statens naturoppsyn med å felle en hannjerv i Snåsa nord i Trøndelag.
Beslutningene har virketid til 23. desember. Det vil også bli besluttet uttak av jerv i Nord-Gudbrandsdalen i roviltregion 3 innen kort tid. Oppdragene gjennomføres av Statens naturoppsyn.
– For å øke sjansen for å lykkes starter vi allerede nå i skadeutsatte områder hvor vi vet at det ikke pågår lisensfelling eller at det er vanskelig å felle jerv. De fleste uttakene vil nok komme fra februar og utover, men dårlige snøforhold og rasfare kan også gjøre det vanskelig med hiuttak og felling på våren, sier miljødirektør Hambro.