Høyesteretts ankeutvalg nekter anken til reineier Odd Bjørnar Bjørkås fremmet i landets øverste domstol, meldte Rovdyr.org nylig.
Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) reagerer kraftig på hele saken, og får støtte fra Norsk Sau og Geit (NSG). Organisasjonene mener retten til nødverge for dyreiere er satt ut av spill.
I mai 2022 skjøt Bjørkås tre bjørner – ei binne og to unger – for å avverge ytterligere angrep på tamrein i kalvingsperioden. Reineieren påkalte nødvergeretten, men ble dømt i Trøndelag tingrett og etter ankesaken i Frostating lagmannsrett. Dommen lyder på seks måneders ubetinget fengsel.
Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), mener saken rundt bjørneskuddene i Lierne er tragisk.
– Jeg kan ikke forstå at verken tingrett eller lagmannsrett kom til de konklusjonene de gjorde. Fellingen av bjørnene er godt innenfor nødvergeretten etter vår tolkning av loven. Når rettsvesenet tolker loven annerledes, har vi et kjempeproblem for beitenæringene, som kan ikke leve med en situasjon hvor man ikke kan bruke nødvergeretten, sier Danielsen.
I naturmangfoldlovens nødvergeparagraf framgår det at en dyreeier kan avlive fredet rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på dyra sine.
I mai 2022 ble det oppdaget ei binne med unger i kalvingslandet til til Maelkoen Sijte, eller Østre Namdal reinbeitedistrikt på norsk, i Lierne kommune i Trøndelag. Kalvingslandet ligger innenfor yngleområdet for bjørn i Midt-Norge.
Mange dagers jaging
Etter å ha fått avslag på søknad om skadefelling, forsøkte Bjørkås gjentatte ganger fra 19. til 22. mai 2022 å jage bjørnene bort fra kalvingslandet, men de kom tilbake og fortsatte å ta reinkalv. Til slutt vurderte reineieren at det verken var formålstjenlig eller trygt for ham selv å fortsette forsøkene på bortjaging.
– Min tolkning er at det som har foregått har vært et pågående angrep over flere døgn, og når bjørnene blir skutt, er de beviselig på vei inn i reinflokken, sier Danielsen.
Dommen legger til grunn at bjørnene lå i såkalt dagleie da de ble avlivet, noe den domfelte avviser. Han sier tvert imot at dyra var i bevegelse.
– Tekniske bevis om skuddvinkel er ikke godt nok gransket i dommen. Bjørner stikker normalt unna når de ser folk, men disse bjørnene gjorde ikke det. De var spesielle og ikke redde mennesker. Det er ikke mulig å snike seg inn på en bjørn på 30 meter og skyte den på den måten dommen forutsetter i åpent terreng, sier Danielsen.
Han mener dommerne må ha hatt sviktende kunnskap om både bjørn og reindrift.
– Jeg kan ikke se at dommerne har hatt verken evne eller vilje til å sette seg inn i hva som har skjedd i denne situasjonen, sier Danielsen.
– Hva gjør NRL videre i denne saken?
– Det er ingen tvil om at det er uholdbart hvis den tolkingen av nødvergeretten som retten har lagt til grunn skal bli stående som gjeldende. I praksis virker det som om nødvergeparagrafen er ikke-eksisterende. Det er noe NRL har grepet fatt i, og vi ønsker også å bistå reineier i den grad vi kan.
Nødvergeparagrafen, naturmangfoldlovens paragraf 17, ble endret av Stortinget i 2020.
– Da vi jobbet med denne endringen i naturmangfoldloven, hevdet vi i forkant at den nye ordlyden var en innskjerping av nødvergeparagrafen, men Klima- og miljødepartementet mente det var en liberalisering. Nå ser vi at det departementet sa den gangen ikke var riktig, sier Danielsen.
Forhandlinger
NRL og Landbruks- og matdepartementet forhandler for tida om årets reindriftsavtale. Kravet fra reindrifta ble levert mandag. Reindriftsforhandlingene handler primært om økonomiske rammevilkår for reindrifta, men også nødvergeretten har fått et eget avsnitt i kravdokumentet.
I sitt krav viser NRL til at Miljødepartementet før endringen av naturmangfoldloven i 2020 forsikret at lovendringen ikke innebar en innskjerping av nødvergeretten.
– Med bakgrunn i den forsikringen finner vi det uholdbart at nødvergeretten i praksis er inndratt i medhold av dommen i Frostating lagmannsrett mot en reineier som tok til nødverge mot bjørneangrep. Dette til tross for at aktor sa tydelig i retten at reineier hadde gjort alt som var mulig, inkludert gjentatte ganger bedt om hjelp hos Miljødirektoratet, statsforvalter og politiet. Retten valgte likevel å dømme ham. Det at dyreeier ikke har mulighet til å kunne bruke nødvergerett til å beskytte seg selv eller sine dyr mot angrep fra rovvilt er ikke akseptabelt. Dette må det ordnes opp i umiddelbart, skriver NRL i kravdokumentet.
Forferdelse i NSG
Også Norsk Sau og Geit (NSG) reagerer kraftig, skriver Bondebladet. Beite- og utmarksrådgiver Per Fossheim sier til avisa at reindrifta og sauebønder i utmark står overfor de samme problemstillingene. Fossheim er forferdet over dommen.
– Først og fremst er jeg forferdet over at forvaltningsvedtak hos Statsforvalteren og Miljødirektoratet i praksis har satt naturmangfoldlovens paragraf 17 ut av drift. Realiteten etter paragraf 17 ble ikke ordentlig testet i retten, noe som er veldig trist. Slik jeg ser det, står vi i dag uten en nødvergeparagraf, sier Fossheim til Bondebladet.
Utmarksrådgiveren sier til avisa at retten ikke har sett ordentlig på forarbeidene til loven, men heller tolket lovens bokstav foran dem.
Pågående angrep
Fossheim mener også at den sentrale misforståelsen i dommene knytter seg til vurderingen av hva som er et direkte eller pågående angrep.
– Er angrepet pågående når dette skjer på fjerde døgnet? Om det i Ukraina-krigen over en tre timers tid ikke skytes ut raketter, er det da en pågående krig? Her snakker vi om en bjørnesone som er anlagt midt i et kalvingsområde for rein. Da burde staten forstå at det var påregnelig at en slik konflikt kunne skje, sier Fossheim til Bondebladet.
Han mener staten overlot Bjørkås til å velge mellom å la angrepene skje mot dyra sine og dermed bryte dyrevelferdsloven, eller gripe inn etter det han trodde han kunne gjøre etter nødvergeparagrafen.
– Dette dilemmaet overlater staten til enkeltutøveren – og dét er et overgrep, sier Fossheim.
Anstrengt forhold
Forholdet mellom sentrale myndigheter og reindrifta har vært svært anstrengt over tid på grunn av rovviltforvaltningen.
- Les også: John Karlsen blir første som trekker seg som leder i ei rovviltnemnd: – Kan ikke forsvare dette
I midten av juni i fjor gjennomførte NRL landsmøte. Der ble følgende oppfordring enstemmig vedtatt:
«NRL vil ikke lenger legitimere statens rovviltforvaltning. Dagens forvaltning er lagt opp til at rovdyr har større vern enn reindriften og andre beitenæringer. Inntil vi får en rovviltforvaltning som reindriften kan akseptere ber landsmøtet om at alle reineiere i rovdyrnemnder og andre utvalg knyttet til statens rovdyrforvaltning trekker seg fra sine verv umiddelbart.»
Resultatet har blitt at nesten alle Sametingets representanter i rovviltnemndene har meldt seg ut av nemndsarbeidet.
Bildet av reinsdyr øverst i artikkelen er tatt av Ramona Eira og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier.