– Rovviltpolitikken har satt beitenæringa sjakk matt. Enten er vi i beiteprioritert område og får ikke skadefelling, eller så er vi i bjørneprioritert område og får heller ikke skadefelling, sier Pål-Ove Wika, sauebonde i Grane kommune helt sør i Nordland fylke. Han er også nestleder i Grane Bondelag og sitter i rovviltutvalget til Nordland Bondelag.
Rovdyr.org møter Wika hjemme på gårdsbruket like sør for Trofors, administrasjonssenteret i Grane. Bilturen har gått gjennom nabokommunen i øst, Hattfjelldal. Mil etter min med tett og lav bjørkeskog i liene er akkurat den typen landskap som bjørner trives i.
Og nettopp egnede leveområder for bjørn er en hovedproblemstilling i en konflikt mellom lokale beiteinteresser i Nordland og sentrale myndigheter som har vart i godt over ti år.
Årlige tap
I Grane kommune er det i år dokumentert ni skader fra bjørn på sau, mens det tilsvarende tallet i Hattfjelldal er elleve, viser miljøforvaltningens oversiktsverktøy Rovbase.no. Det er mer enn i fjor, men mindre enn 2022, hvor antall dokumenterte kadavere var 31 i de to kommunene.
– Tapene er store hvert år, og det kan være tilfeldigheter som avgjør hvor mye som lar seg dokumentere. Typisk er det minst dobbelt så mange sauer som er tatt, ofte enda mer, enn det som er dokumentert. Noen år går det verst ut over sauebønder i Hattfjelldal, andre år er det verre i Grane, sier Wika.
– Nå har vi slitt med rovdyrangrep og konflikt med forvaltningen i over 40 år. Det går ikke lenger, legger han til.
Grane kommune har søkt om tillatelse til skadefelling av bjørn fire ganger i 2024 – først én gang i april for å kunne bruke snøen som hjelpemiddel til å finne bjørn og unngå skader på sau når sommeren kommer, og deretter tre ganger gjennom sommeren etter hvert som skadene er blitt påvist. Grane kommune ligger utenfor forvaltningsområdet for bjørn i Nordland, som også er en egen rovviltregion (region 7). Hele kommunen er dermed definert som beiteprioritert område.
Avslagene kommer hver gang. Delvis er begrunnelsen at bestandsmålet på én årlig yngling i Nordland ikke er oppnådd. Men nytt av året er følgende begrunnelse, her sitert fra et avslag fra Miljødirektoratet:
«Forvaltningsplanen for Nordland har ikke avsatt areal som normalt benyttes av bjørn til forvaltningsområde for bjørn. Det er derfor ikke mulig å ha en tydelig geografisk differensiert forvaltning av bjørn i Nordland dersom det skal være mulig å oppnå en utvikling av bjørnebestanden opp mot forvaltningsmålet for regionen.»
Hva som skal være forvaltningsområde for bjørn i Nordland, og hva som skal være beiteprioriterte områder, har vært gjenstand for en dragkamp som har vart like lenge som soneforvaltning har vært et verktøy i norsk rovdyrpolitikk.
Så godt som hele regionen er beitemark for samisk reindrift, og en stor andel av regionen benyttes til sauebeite sommerstid. De få områdene som ikke beites, er som regel så lite gjestmilde at heller ikke bjørnen har noe videre næringsgrunnlag der.
Lang tids frustrasjon
Nordland er dessuten smalt, noe som gjør det krevende å finne større sammenhengende områder for bjørn uten at rovdyra kommer i konflikt med beitebruken. Med mye fjell, regn og kaldt klima er det ikke så mange alternative former for jordbruk som fungerer i fylket enn grasproduksjon kombinert med utmarksbeite.
Torgar Eggen, landbruks- og reindriftssjef i Grane, er den som vanligvis skriver søknader om skadefelling for bøndene i kommunen. Denne jobben har han hatt i mer enn 25 år.
– Det har vært mye frustrasjon over lang tid knyttet til forvaltning av bjørn her i området, ikke bare i Grane, men på hele Indre Sør-Helgeland. Også i Rana, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal er folk oppgitt, sier Eggen til Rovdyr.org.
- Les også: Stor variasjon i rovdyrtap fra ett år til det neste – Bondeleder ønsker mer kunnskap om hvorfor
Konflikten mellom lokale krefter og sentralmakta rundt beiteprioriterte og rovdyrprioriterte områder nådde et toppunkt i årene fra 2015 til 2018, da rovviltnemnda i Nordland skulle revidere forvaltingsplanen for regionen. Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet ville ikke godta at nemnda definerte bjørneprioriterte områder med svakt livsgrunnlag for bjørn.
Nemnda ferdigstilte sin plan i 2017 og møtte sterk kritikk fra direktorat og departement, men sto på sitt. Det hele endte med at departementet innhentet forvaltningsplanen for å lage sin egen i 2018.
Nå, seks år seinere, har departementet fortsatt ikke ferdigstilt noen forvaltningsplan for Nordland. Det betyr samtidig at forvaltningsplanen fra 2017 fortsatt gjelder.
– Når vi får avslag på skadefellingssøknader med den begrunnelsen at soneavgrensningen ikke er god nok, så kan man ikke samtidig si at det er forvaltningsplanen fra 2017 som gjelder. Det er en selvmotsigelse, sier Eggen.
Høy terskel for skadefelling
Leder av Rovviltnemnda i Nordland, Kim Haugan Schei, har ikke mottatt noen signaler om at noen endringer i forvaltningsplanen kan ventes med det første.
– Vi er veldig tydelige i nemnda på at vi forholder oss til forvaltningsplanen slik som den er vedtatt, og vi stiller oss kritisk til Miljødirektoratet og Statsforvalteren sin tolkning av forvaltningsplanen. Hvis den gjeldende forvaltningsplanen hadde vært fulgt, ville situasjonen for beitenæringene vært mye bedre, sier Schei til Rovdyr.org.
Han sier at ulike tolkninger av forvaltningsplanen er en problemstilling som begrenser seg til bjørn. ‘
– Det er en del del lokale utfordringer knyttet til gaupe og jerv, men for regionen sett under ett, er vi fornøyd når det gjelder disse artene. Når vi har jakt på jerv og gaupe, ser vi at det har god effekt. Men generelt er terskelen for å få skadefelling for høy i vår region, og det er det beitenæringene i flere områder som må betale regninga for, sier Schei.
Det siste tallet for måloppnåelsen for bjørnestammen i Nordland er fra i fjor. I sitt seineste avslag på søknad om skadefelling fra august skriver Statsforvalteren i Nordland at det i 2023 ble registrert én hannbjørn i Nordland basert på DNA-analyser av hår og ekskrementer. Av 27 innsamlede prøver, fungerte sju og alle sammen stammet fra den samme hannbjørnen registrert i Hattfjelldal kommune.
– Bjørnen er en vanskelig art å overvåke, i og med at den går i hi om vinteren. Det brukes altfor lite ressurser på å kartlegge bjørn. Når det er slik, har ikke vi beitebrukere tillit til at de bjørnene som finnes, også blir registrert, sier sauebonden Wika.
Biologisk beiteklokke
Statsforvalteren viser videre til at avskytingen av bjørn på svensk side av grensa har økt de siste årene, og at innvandring av bjørner derfra har avtatt de siste årene. Selv om den dokumenterte bjørnen i Hattfjelldal er en hann, og dermed har mindre betydning for den videre muligheten for å innfri bestandsmålet enn ei binne, mener Statsforvalteren at bjørner uansett kjønn bør unntas skadefelling. I stedet er forslaget tidlig nedsanking for sauebøndene.
– Tidlig nedsanking ødelegger sauens biologiske beiteklokke. Når målet er at sauen skal bruke beiteressursen, så er det viktig å la dyra få bruke nettopp den ressursen på den måten som fungerer best med sauens biologi. Gårdene ligger der hvor utmarksbeiteressursene finnes, og beiteressursene kan du ikke flytte på, sier Wika.
I 2023 fikk Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre en faglig utredning av en mulig reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og brunbjørn, noe Støre-regjeringens varslet i Hurdalsplattformen høsten 2021, som en del av et mål om at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk».
Miljødirektoratet anbefalte ikke noen bestandsmålsreduksjon for noen av artene, men det er fortsatt uavklart hvordan regjeringen ser for seg å ta prosessen videre.
Det nasjonale bestandsmålet er 13 årlige ungekull av bjørn, hvor ett av dem som nevnt skal fødes i Nordland. Sauebonden har en klar oppfatning om hva utredningen bør munne ut i for hans hjemfylke.
– Nordland er så smalt at vi ikke har plass til både sau og bjørn. I tillegg er det reindrift over hele fylket. Her på Helgeland er alt rein- og sauebeite, sier Wika.
- Les også: Reindriftstopp har forventninger om endret rovdyrforvaltning: – Stortinget må snart ta til vettet
Han har en oppfordring til Tore O. Sandvik (Ap), som for tiden vikarierer som statsråd i Klima- og miljødepartementet.
– Forgjengerne har sittet stille i båten. Vi forventer at Arbeiderpartiet løsner opp og tar ansvar for matproduksjon også i vårt distrikt. Vi er på oppdrag fra staten for å produsere mat til Norges befolkning på fornybare ressurser som Stortinget har sagt tydelig at skal benyttes mer. Denne ressursen trenger kontinuerlig skjøtsel, og det kan ikke være slik at staten samtidig skal stikke kjepper i hjulene på oss, sier Wika.
Han mener Grane og Hattfjelldal ufrivillig og imot Stortingets ønsker havnet i et verneområde uten forvaltning av bjørn.
– Hvem er det som egentlig bestemmer i Norge – politikerne eller byråkratiet? Staten driver et håpløst dobbeltspill. De sier de skal satse på landbruk og utnyttelse av utmarksbeite i det ene øyeblikket, mens de i neste øyeblikk prioriterer jerv, gaupe, ørn og bjørn som raserer næringsgrunnlaget i utmarka. Dette er ikke forvaltning, men vern, sier Wika.
Ny plan på trappene
Fra Klima- og miljødepartementet får Rovdyr.org meddelt at departementet for tida arbeider med å sluttføre vurderingene knyttet til eventuelle endringer i gjeldende forvaltningsplan for rovvilt i Nordland.
– I dette arbeidet skal det blant annet være gjennomført konsultasjoner med samiske interesser og kontakt med rovviltnemnda. Vi kan ikke gi et eksakt tidspunkt for når dette arbeidet er ferdig, skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad i en e-post.
– I andre regioner med mål om ynglende bjørn er utmarksbruken med frittgående sau på beite i praksis avviklet. Må beitebrukerne med sau i Nordland som havner innenfor yngleområde for bjørn også forberede seg på å avvikle tradisjonell beitebruk?
– Jeg vil presisere at vi ennå ikke har tatt stilling til om planen skal endres. På generelt grunnlag vil jeg vise til at Stortinget har vedtatt hvor mye bjørn vi skal ha i Norge, og dette er fordelt på ulike regioner. Hver rovviltnemnd er ansvarlig for å legge til rette for at bestandsmålene blir oppnådd. Det skal også være en tydelig soneforvaltning der ulike områder prioriteres til henholdsvis rovdyr og beitenæring. I Nordland, som i andre regioner, skal beitebruken i rovviltprioriterte områder tilpasses rovviltforekomsten, svarer Bjørnstad.
– Regjeringen arbeider for tiden med en tiltakspakke for redusert rovdyrbelastning i områder med samisk reindrift. Hvordan vil målet om slik redusert belastning gjenspeiles i departementets forvaltningsplan for Nordland?
– Som del av regjeringens tiltakspakke ble det skissert åtte rovvilttiltak. Vi følger nå opp disse tiltakene, og i den grad det er naturlig vil resultater og informasjon knyttet til dette gjennomføres i alle forvaltningsplaner når disse rulleres, svarer Bjørnstad.