Sommeren har begynt tungt for sauebonde Torgeir Hermanstad i Grong i Trøndelag. Han har fått ei bjørnebinne med unger inn i beiteområdet, og hittil er to søknader om skadefelling møtt med avslag.
– Jeg føler vi nesten gjeter bjørnene. Vi blir hele tiden gående etter dem, og da blir det til at vi driver den foran oss inn i nye områder hvor de tar nye sauer. Vi får dokumentert tapene, men ikke gjort noe med dem, sier Hermanstad.
Når Rovdyr.org treffer sauebonden på telefon onsdag ettermiddag, har han nettopp funnet fire nye kadavere. De estimerer han at er tre til fire dager gamle. Dermed er han oppe i 18 dokumentert bjørnetatte dyr hittil i sommer.
Bonden har tilgang til godkjent kadaverhund og har i tillegg radiobjeller på 70 prosent av voksensauene. Døds- eller urovarsler fra bjellene har avdekket sju av skadene, mens de resterende elleve er funnet ved hjelp av hundene.
– Vi begynner å få bra oversikt over de områdene hvor vi vet at bjørnen allerede har gått gjennom, og nå skal vi undersøke et nytt område. Der håper vi at vi ikke finner enda flere kadavere, sier Hermanstad.
År etter år etter år
Bjørnebinna NT174 er dokumentert i Grong ved hjelp av DNA flere ganger i sommer. Binna er først påvist ved DNA i Snåsa i 2020, framgår det av Rovbase.no.
– Da jeg tok over gården i 2020, fikk vi to uttak av bjørn. Da trodde jeg at ting hadde begynt å fungere og at sauene skulle få gå i fred for rovdyr i beiteprioriterte områder. Men så fikk vi inn binne med unger, og da ble det beint nei. Når bestandsmålet ikke er nådd, blir det binneproblematikk i Namdalen år etter år etter år, sier Hermanstad.
Rovdyr.org intervjuet i vinter sauebonde Tone Våg i nabokommunen Snåsa, og hun kunne fortelle om en ny utfordring knyttet til velfungerende radiobjeller i situasjoner hvor bjørn tar sau: Når bjellene effektivt varsler om skadde og døde beitedyr, kommer bonden raskere fram til kadaveret – og hvis bjørnen fortsatt er i området øker risikoen for konfrontasjoner.
– Personlig er jeg ikke redd for bjørn, men de som går med kadaverhund er urolig for at de skal havne mellom binna og ungene. Vi vurderer om vi må sende folk med våpen ut sammen med kadaverhundekvipasjene. Kombinasjonen av binne med unger og hund kan være uforutsigbart, sier Hermanstad.
Samtidig som det er viktig å finne skadde dyr så fort som mulig – slik at dyr som bare er revet, men ikke drept, kan bli avlivet effektivt – er det heller ikke ønskelig å forstyrre en bjørn som fortsatt spiser på en sau den har tatt.
– Vi har kommet på kadavere hvor vi ser at blodet er ikke størknet ennå. I tillegg har vi funnet fire som vi måtte avlive. Tre av dem hadde fått jur og brystfett revet av, slik bjørner ofte gjør. En annen var bitt over ryggen og slått stygt. Når du må løpe etter et vettskremt og hardt skadd dyr i flere hundre meter for å kunne avlive det, er det ikke akkurat artig å være dyreeier, sier Hermanstad.
Bondelag har klaget
Trøndelag Bondelag, Høylandet Bondelag og Grong Bondelag klagde i midten av juni på det første avslaget på søknad om skadefellingstillatelse.
– Søknaden gjelder et beiteprioritert område, med stort skadepotensial, og hvor rovviltforliket i Stortinget legger til grunn at rovvilt ikke skal utgjøre et skadepotensial for beitenæringa, heter det i klagen, som er datert 18. juni.
Bondelagene krever at de skadegjørende bjørnene må fjernes – primært gjennom skadefelling, alternativt gjennom annen fysisk fjerning av individene fra beiteprioritert område. Videre vises det til at det blir sluppet rundt 4500 sau og lam i det aktuelle området.
Prioriterer bjørn foran sau
Vebjørn Knarrum, seksjonsleder for viltseksjon i Miljødirektoratet, gir overfor Namdalsavisa uttrykk for forståelse for at situasjonen er krevende for de berørte sauebrukene.
– Vi følger med på situasjonen, har jevnlig kontakt med næringa, kommunen og statsforvalter. Avslaget vi ga er påklagd, og klagebehandles nå i Klima- og miljødepartementet. Avgjørelse vil trolig komme om kort tid, skriver Knarrum i en epost til Namdalsavisa.
Han skriver videre at hensynet til reproduserende binner må gjelde også i beiteprioriterte områder, og spesielt for binner som har leveområder som også omfatter forvaltningsområder for bjørn.
– Siden vi ligger under bestandsmålet både nasjonalt og i region 6, er handlingsrommet mer begrenset med tanke på å gi skadefelling. Andre alternativer for å avverge eventuelle videre skader i området må forsøkes først. Uttak av ei binne med unger, vil føre til at oppnåelsen av bestandsmålet både nasjonalt og regionalt vil bli ytterligere forsinket, skriver Knarrum.
Under bestandsmål
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge. Antall årlige ungekull estimeres med en modell som tar utgangspunkt i antall påviste hunnbjørner og den geografiske fordelingen av disse.
Det er beregnet at det ble født 10,3 bjørnekull i Norge i 2025, skriver Rovdata i en pressemelding fra mars. Det regionale bestandsmålet for bjørn i Møre og Romsdal og Trøndelag er på tre årlige ungekull, mens det estimerte tallet for 2025 var 2,5.
Anne Sundet Tangen hos Statsforvalteren i Trøndelag uttaler til Namdalsavisa at Statsforvalterens verktøykasse er begrenset tidlig i beitesesongen.
– Vi bidrar fortløpende med midler til ekstraordinært tilsyn som kan bidra til å holde en oversikt over tapssituasjonen i området. I tillegg bestiller vi fortløpende DNA-prøver fra området som hasteanalyseres. Per 29. juni har vi kun fått treff på en bjørn i området, en binne som går med unger i år, opplyser Tangen ifølge Namdalsavisa.