Ber direktoratet sette inn alle tilgjengelige ressurser for å finne genetikk-ulv

Klima- og miljødepartementet ber Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn sette inn alle tilgjengelige ressurser i letingen etter ulven V1265, opplyser departementet overfor Rovdyr.org torsdag. Denne ulven står bak skader på sau flere steder i Trøndelag og Innlandet de siste ukene. V1265 er definert som genetisk viktig i en ellers innavlet svensk-norsk ulvestamme.

Statsforvalteren i Trøndelag åpnet først for skadefelling av en ulv etter angrep i Midtre Gauldal og Oppdal sør i Trøndelag, men trakk tilbake løyvet 18. juni, da det ble kjent at ulven var innehaver av mer variert genmateriale. Siden har ikke skader i Folldal, Sel og Gausdal kommuner utløst tillatelse til skadefelling. 

Kraftige protester

Skadene etter ulven har alle vært påvist utenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. Dermed har fredningen av V1265 også blitt møtt med sterke protester fra blant andre faglaga i jordbruket, som viser til at Stortingets rovviltforlik forutsetter at det ikke skal være rovdyr som utgjør et skadepotensial i prioriterte beiteområder.

– Vi har instruert Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn til å ha en tett tilstederværelse i skadeområdene, og formålet er både å unngå ytterlige tap og å verne denne genetisk viktige ulven, sier Kristoffer Hansen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet til Rovdyr.org. 

Den siste sikre kunnskapen om ulven er at den har vært i Gausdal i Innlandet.

– Vi må ha en avklaring av om ulven fortsatt er der hvor det er avdekket skader sist eller om den har beveget seg videre. Så skal direktoratet og SNO vurdere merking og flytting, om det i hele tatt er mulig og forsvarlig. Vi vil avverge ytterligere tap og håper ulven skal kunne leve videre i ulvesonen. Det er ikke sikkert vi lykkes, men vi må ta i bruk de verktøyene vi har, sier Hansen.

Felles retningslinjer

I et brev sendt torsdag morgen viser departementet til at Norge og Sverige har felles retningslinjer for forvaltning av genetisk verdifulle individer av ulv i den sør-skandinaviske bestanden. 

«Innavlsnivået i den sør-skandinaviske ulvebestanden er svært høyt og utgjør en av de største trusselfaktorene mot den sør-skandinaviske bestandens overlevelse på sikt. Det er derfor nødvendig å prioritere ressurser for særlig tett oppfølging av situasjoner med kjent tilstedeværelse av genetisk viktige individer», heter det i brevet.

– Har dere fått inn noen ny informasjon om hvor V1265 har gjort av seg etter angrepene på sau i Gausdal?

– Vi har bedt SNO ha tett dialog med beitebrukere, skadefellingslag, Statsforvalteren og andre relevante aktører for å være helt oppdatert på hvor den oppholder seg. Vi håper på tips for å få kartlagt hvor den er. Det har ikke akkurat vært flust med observasjoner av ulven, og jeg kjenner bare til én viltkameraobservasjon av den, sier Hansen.

Todelt målsetting

Departementet har bedt direktoratet se på hvilke virkemidler som er mest hensiktmessige, og Hansen nevner viltkameraer og droner som tekniske verktøy i tillegg til å ha personell i felt.

– Mange har spurt hvor store skadene må bli før det vurderes felling av ulven. Hva tenker departementet om det?

– Statsforvalteren vurderer terskelen for skadefelling, og jeg har tillit til dem. Vi er opptatt av å bruke alle tilgjengelige ressurser for å både begrense tap av beitedyr og bevare ulven. Rovviltforlikets todelte målsetting tilsier at vi både må begrense tap og redusere innavlen i ulvestammen, og da er det vårt ansvar å legge til rette for begge deler, sier Hansen.

Lettet sauebonde

Mer enn 30 sauer har måttet bøte med livet i Gausdal etter ulvens ankomst. Helge Nordlien er nestleder i Oppland Sau og Geit og mediekontakt for de berørte saueeierne i Gausdal.

– Det er dette vi har vært ute etter hele tiden, sier Nordlien til NRK.

Han forteller til statskringkasteren at bøndene har lagt press på politikerne i lang tid, og kaller tidsbruken deres for en skandale.

– Vi har en forvaltning som ikke har fungert i denne saken. Skal vi ha en beitenæring og et landbruk i Norge, så må vi ha en forvaltning som fungerer i praksis, sier Nordlien.