Aldri før i Norge er en hel bjørnefamilie blitt flyttet. Miljødirektoratet og jaktekspert er enige om at det blir veldig vanskelig

Regjeringen vil flytte ei bjørnebinne og to unger vekk fra Bardu. – Dette kommer nok bare til å gå utover beitebrukere, sier den profilerte bjørnejegeren Hermann Sotkajärvi.

Fredag kunngjorde Klima- og miljødepartementet at ei bjørnebinne og hennes to unger skal flyttes fra Bardu i Troms. Årsaken er at det har vært store tap av sau til bjørn i Bardu over flere år.

Noen tilsvarende flytting av en hel bjørnefamilie har aldri tidligere funnet sted i Norge; tidligere er bare enkeltbjørner flyttet.

Bjørnesoner og beitesoner

Lørdag kan Knut Morten Vangen, leder for Viltseksjonen i Miljødirektoratet, fortelle til Rovdyr.org at planleggingen av flytteprosessen begynner like over helga.

Det er Miljødirektoratets mannskap ute i felt, Statens naturoppsyn, som skal gjennomføre flyttingen. Den skal skje «innenfor rammer som Miljødirektoratet vurderer som faglig forsvarlige og som omfatter hensynet til dyrevelferd», kunne departementet opplyse fredag.

Stedet i Bardu hvor bjørneangrepene på sau har funnet sted er utenfor området som er prioritert til bjørn. Det skal derfor etter prinsippene i sonepolitikken for rovdyr og beitedyr lite til for at en bjørn skal kunne skytes. Samtidig ligger antallet registrerte bjørner under Stortingets bestandsmål, og derfor vil ikke regjeringen tillate at ei binne med unger kan tas ut gjennom skadefelling.

Området som bjørnen flyttes til må være prioritert for bjørn, det vil si til områder langs svenskegrensa i enten Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag eller Innlandet.

De skraverte områdene på kartet er områder i Norge som er prioritert til bjørn. Illustrasjon: Miljødirektoratet

– Jeg kan allerede nå si det blir både krevende og vanskelig. Det tar litt tid før vi er ute i felt, for flyttingen må planlegges grundig, sier Vangen.

Mye må klaffe

Han viser til at det ikke blir enkelt å finne både binna og ungene. Videre skal direktoratet hente inn en veterinærfaglig vurdering.

– Vi må finne ut hvordan vi skal gjøre sjølve immobiliseringen. Det er ikke vanlig å bedøve bjørner på denne tida på året, det er om våren dette normalt gjøres. Nå er det varmere i været, det kan dermed være mer utfordrende å unngå at bjørnen blir overopphetet ved jaging, sier Vangen.

Nå seint på sommeren har bjørnen dessuten tjukkere fettlag enn når den nettopp er kommet ut av hiet. Dermed kan det bli vanskeligere å trenge gjennom fettlaget med bedøvelsespil, forklarer seksjonslederen.

– Vi har aldri flyttet binne med unger, og heller aldri flyttet bjørn uten radiomerking eller sporsnø til hjelp. Så er det spørsmål knyttet til hvor dyra skal ende opp. Her må det også vurderes hvor lenge bjørnene kan være nedsovet, sier Vangen.

De to ungene er trolig halvannet år gamle, og går mest sannsynlig med mora en stund til. Vangen sier også at direktoratet må vurdere å gjennomføre flyttingen i flere runder. 

– Hvordan vurderer dere sannsynligheten for at bjørnen går tilbake til Bardu?

– I lignende tilfeller har bjørnen gått tilbake, så det er slett ikke usannsynlig. Hvis dyra først har etablert seg i et område, så er det en grunn til det. Denne muligheten må med i vurderinga når vi skal finne ut av hvor vi skal flytte bjørnene.

Da «Rasken» ble skutt

Knut Morten Vangen. Foto: Miljødirektoratet

Vangen sier at vi må tilbake til 1990-tallet for å finne forrige tilfelle av bjørneflytting i Norge. Da kom en bjørn inn i Norge fra Sverige, som fikk tilnavnet «Rasken».

Den var merket av forskere, og det var dermed enklere å spore den opp i terrenget. Den ble først flyttet fordi den gjorde skade på sau, men kom tilbake til Rennebu i Trøndelag, hvor den til slutt ble skutt i juni 1996, kunne VG rapportere den gangen.

I Bardu har det vært flere søknader om å kunne skyte bjørnene på skadefelling, men de har blitt avslått.

– Hva skjer om bjørnefamilien kommer tilbake til Bardu?

– Da må vi gjøre en ny vurdering. Hva som skjer, kommer blant annet an på tida på året og hvor mye skader det blir, sier Vangen.

Bjørneekspert håper han tar feil

Den erfarne bjørnejegeren Hermann Sotkajärvi har gjennom en mannsalder tilegnet seg stor kunnskap om bjørners atferd og levevis. 

Han sier til Rovdyr.org han har liten tro på at flytting av bjørnene vil fungere, men at han håper for sauebøndenes skyld han tar feil.

– Det som har vært av forsøk hittil har ikke lyktes. Det var en bjørn i Hedmark for mange år siden som ble flyttet 500 kilometer, men da tok det bare dager før den var tilbake, sier Sotkajärvi.

Han mener at det kommer til å bli vanskelig å finne bjørnene i de tette krattene og ulendte terrenget som preger landskapet i Bardu. En annen utfordring er at det er utmattende for bjørner å jages i slikt terreng.

– Bjørn er ikke bygget for å holde fart i timesvis, så de kan omkomme av den grunn. Og om de finner mora med helikopter og får bedøvet henne, kommer ungene til å springe som faen. Varmesøkende kameraer har jeg heller ikke spesielt stor tro på, for det er masse rein og elg og mange andre dyr i Bardu som gjør letingen komplisert, sier Sotkajärvi.

Bjørneeksperten Hermann Sotkajärvi har liten tro på at det hjelper å flytte ei bjørnebinne og hennes to unger. Foto: Privat

Et annet spørsmål er hvilket sted bjørnefamilien skal flyttes til. Sotkajärvi viser til at binna er vant til å ta sau og at ungene er opplært av mora til det samme.

– Dette kommer nok bare til å gå utover beitebrukere uansett. Om bjørnene flyttes enten nordover eller sørover, er det sau der også. De vil spise bær så lenge det er modne bær å få tak i, men kommer nesten helt sikkert å ta sau også der den blir flytta til – med mindre, så klart, de går tilbake til Bardu og fortsetter å ta sau der.

Rekorduttak i Sverige

Sotkajärvi har jaktet bjørn i Finland i mange år og forteller til Rovdyr.org at han skal tilbake dit på jakt i slutten av august. 

– Det er gjort forsøk i Finland på å flytte bjørner, men forvaltningen sluttet med det da de til slutt forsto at det ikke hadde noen hensikt. Men både i Finland og i Sverige er det så mye bjørn, at bjørnestammen klarer seg helt fint om bjørnene i Bardu blir skutt, sier han.

Rovdyr.org omtalte tidligere i år at minst 143 bjørner var felt på skadefelling i Sverige i april og mai. Hensikten var å beskytte tamreindrifta mot bjørneangrep.

– Jeg tror dette flytteprosjektet bare blir pengeforbruk og ikke noe mer. Og så må beitebrukere lide for det på én eller annen måte, sier han.

I Klima- og miljødepartementets vedtak, datert 7. august står det ingenting om hvor mye flyttingen av bjørnene kan tenkes å koste, men at «Miljødirektoratet v/Statens naturoppsyn (SNO) får i oppdrag å gjennomføre flyttingen innenfor nærmere angitte rammer».

Bjørneungen på bildet øverst i artikkelen er fotografert i Finland i 2018. Foto: Frank Vassen (CC BY 2.0)