Vinterens jervejakt er over for denne gang. Da jaktperioden var over midnatt natt til tirsdag var det registrert 64 døde jerver: 59 felt på lisens, tre på skadefelling og to jerver påkjørt og drept av toget, ifølge Miljødirektoratets Rovbase.
Det er vanlig at det endelige, kvalitetssikrede tallet fra Miljødirektoratet på antall jerv felt under lisensfellingsperioden kan bli noe annerledes enn det som ligger i Rovbasen ved jaktslutt.
64 dyr er likevel langt unna å fylle kvota på 140. Da fellingsperioden begynte 10. september i fjor, var kvota høyere enn på flere år, et resultat av flere år med mange jerveynglinger. Stortingets vedtatte bestandsmål for jerv er på 39 årlige valpekull.
I Oppdal, nord for Dovre og helt sør i Trøndelag, måtte den lokale jegeren Sverre Storli tilbringe 20 netter i ei jaktbu på hjul før jerven dukket opp på åte. Jervetispa, som var godt voksen og veide rett under elleve kilo, ble felt 30. januar.
– Det ble 20 netter på setra før jerven kom, og så ble det vel noe slikt som ti netter etter det også. Jeg vet det kom mer jerv forbi etter den første, for jeg så spor noen dager etterpå også, sier Storli til Rovdyr.org.
- LES OGSÅ: Lars Gangås i SNO forteller om forskjellen mellom å skyte jerv på jobb og å skyte jerv på fritida
Lengre ned i landet har hunder ført til stor effektivisering i jervejakta. Men kommer en høyere opp på fjellet, blir det fort vanskelig for en hund å følge jerven, som med sine store truger av noen labber er nærmest perfekt tilpasset å løpe på djup snø.
– Det blir en god del timer som går med om du skal felle jerv på åte. Jeg har fått meg ei isolert jaktbu med vedfyring. Det nytter ikke å sitte og fryse, sier Storli.
Han er usikker på om røyk fra vedfyring kan tenkes å holde jerven unna, men konstaterer likevel at jerven gikk på åtet til slutt. Jaktbua hadde han satt opp på 800 høydemeter, og gradestokken har vært nede i 22 minusgrader.
Oppdal er den største sauekommunen i Norge målt i antall dyr på beite. Rundt 48 000 sau slippes hver sommer på beite i kommunen. I tillegg beiter også tamrein i kommunen store deler av året.
Hele Oppdal kommune er beiteprioritert område, men sør for fylkesgrensa, i Oppland (rovviltregion 3), er arealene avsatt til å være yngleområder for jerven.
Jakt pluss hiuttak og helikopterfelling i regi av Statens naturoppsyn har gjort at det er mindre jerv i områdene rundt Snøhetta enn det var tidligere år.
– Jervejakta blir en tålmodighetsprøve, en må være litt sta, og det nytter ikke å telle timer. Grunnen til at jeg holder på med dette er delvis for å hjelpe sauebønder i området og delvis på grunn av spenninga. Jerven er dessuten et voldsomt interessant dyr, veldig smart og utrolig sterk sterk i forhold til størrelsen, sier Storli.
– Jeg har sett dem trekke voksne sauer etter seg etter de har tatt dem, det er en voldsom styrke i de små kroppene, sier han.
Det er rundt 20 år siden Storli var på jervejakt for første gang, siden har han holdt på mange vintre. Forrige gang han felte jerv var sju år siden. De siste årene har det gått mest i elg og hjort.
Nytt av sesongen er det at det er tillatt med kunstig lys på åte. Det er en stor fordel, mener Storli.
– Da er man ikke avhengig av måneskinn. Lys på åtet gir en helt annen sikkerhet for at skuddet sitter godt, og det blir en mye mer human måte å ta livet av dyret på, sier han.
Av annet teknisk utstyr bruker jegeren også en bevegelsessensor som lager et lite pip i inne i jaktbua når det er aktivitet rundt åteplassen.
– Det nytter ikke å sitte å stirre hele natta gjennom, men da jerven kom på åtet denne gangen, satt jeg faktisk og kikket ut. Det var like før midnatt, og jeg så jerven komme ruslende. Så kunne jeg gi meg sjøl god tid. Den pleier ikke være sky eller redd, for jerven har jo lite annet enn mennesker å være redd for, sier Storli.
– Det er viktig å vente på en god skuddsituasjon. Du veit aldri når den kommer tilbake. Det kan ta ei natt, ei uke eller en måned, sier han.
Bildet øverst i artikkelen viser jerven felt i Oppdal i januar og jeger Sverre Storli. Begge foto: Privat