Skadefellingslag ber om å få trene hunder under lisensjakta.
De siste årene har skadefellingslag i rovdyrutsatte beiteområder igjen og igjen bedt om å få bruke løs på drevet halsende hund når ulv skal tas ut på skadefelling.
Jo Esten Trøan er leder for det interkommunale skadefellingslaget i Nord-Østerdalen og Engerdal og har mye erfaring når det gjelder skadefelling. Området hvor han driver skadefelling har både sau og ku utmarksbeite samt tamrein – i tillegg til jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn.
I Nord-Østerdalen har skadefellingslaget fått bruke denne skadefellingsmetoden, og har dermed felt to ulver, tre jerv og én bjørn i sommer – seinest ei ulvetispe i Rendalen kommune nå onsdag morgen.
– Løs på drevet halsende hund er et fantastisk verktøy for oss, og har bidratt til en utrolig framgang for oss, sier Trøan til Rovdyr.org.
I 2018 ble det brukt rundt 2,5 millioner kroner på skadefelling ledet av fellingslaget til Trøan. Men i fjor var summen nede i omtrent 650.000 kroner. Skadefellingslaget har fått bruke løs på drevet halsende hund siden 2017, men det var først i fjor at de fikk tak i en hund som fungerte godt nok.
– Vi fikk tak i en hund fra Sverige som var mye bedre trent enn de vi har hatt tidligere, og den hadde mer erfaring med ulv. Da klarte vi å få ballen mye raskere i mål, sier Trøan.
Ønsker å trene hunder under jakt
Skadefellingslaget bruker den samme hunden i år og har ingen i reserve om den for eksempel skulle bli sjuk. Trøan ønsker mer hjelp fra myndighetene til å trene opp flere hunder som kan gjøre skadefellingen mer effektiv, og på den måten både redde flere beitedyr og spare tid og penger.
– Vi får ikke dispensasjon til å trene med hundene løse. Det finnes ingen gode treningsarenaer. Det vi trenger, er å kunne ta med hunder på lisensjakt på ulv om vinteren, men det har vi ikke fått lov til, sier Trøan.
– Miljødirektoratet mener vi kan trene hundene mens de er i bånd, men det trur vi ikke noe på at vil virke. Da kommer vi ikke til å få vite om vi faktisk lærer opp hunden til å spore ulv eller hvordan hunden virker i en skarp situasjon. Så når vi trenger ny hund, må vi enten leie inn hunder eller så må de komme dalende fra himmelen, sier han.
Til deg som måtte lure på hva løs på drevet halsende hund er for noe:
- Når hunden jager dyret som skal skytes, er det lettere for hunden å løpe etter byttet om den ikke må være i bånd og slepe et menneske etter seg. Altså: LØS
- Hunden jager dyret som skal felles i en ønsket retning. Man sier at hunden driver ulven i retning av en jeger på post, slik at det blir lettere å få dyret innenfor skuddhold. Altså: PÅ DREVET
- Samtidig bjeffer og bråker hunden. Da er det lettere å skjønne hvor både hund og ulv er, spesielt i en hektisk fellingssituasjon. Altså: HALSENDE
- Hund sier seg vel nesten sjøl. Altså: HUND
Samtidig som det ikke normalt er lov å bruke løs på drevet halsende hund, er det lov å bruke spisshunder. Da loser hunden ulven, det vil si at hunden prøver å holde ulven i ro på én og samme plass.
– Jeg har vært med å felle ulv med spisshund, og da var det vanskelig å unngå å skyte hunden, sier Trøan.
– Når vi bruker løs på drevet halsende hund, ligger hunden gjerne lenger bak. Vår erfaring er at den ikke trykker så hardt på, og da blir det enklere for den som posterer å felle ulven, sier han.
Aversjonstrening
Trøan mener at dispensasjonen som skadefellingslagene har fått til å bruke løs på drevet halsende hund er under press fra ulike dyreverngrupper som har misforstått hva fellingsmetoden går ut på.
Han understreker også at skadefellingslaget har avtale med beitebrukerne i området at det er greit for dem at det brukes løs på drevet halsende hund og at hundene har sauereinhetsbevis. Det betyr at hundene er trent opp til ikke å jage sau.
– Vår erfaring er at det er enklere å drive aversjonstrening på støvere – vi har en american foxhound – enn det er med elghunder. Støverraser er lettest å få sauerein. Så er det viktig å få med seg at vi aldri bruker aldri igjen en hund som har vært i kontakt i sau med en negativ måte. Den slags er umulig å prege bort, sier Trøan.
I tillegg til at skadefellingsmannskapet får bruke hundene, er det også et annet tiltak som er viktig for å unngå at oppdragene trekker ut i uker og måneder, slik som i Nord-Østerdalen i 2018 og på Hadeland i 2017. Det er at skadefellingsløyver gis forebyggende når det oppdages ulv i beiteområder.
– Går det mer enn noen uker fra ulven etablerer seg i området til den skal felles, er det veldig mye vanskeligere å få felt den. Den er så smart og lærer seg terrenget så fort, sier Trøan.
Fra Løten til Kvam
Lenger sør i Hedmark har Thomas Palerud i skadefellingslaget i Løten også gode erfaringer med løs på drevet halsende hund. Hundene som jaktlaget disponering har vært med under skadefelling to ganger i Løten i år, i tillegg til én felling i Kvam i Gudbrandsdalen.
– Det er disse hundene som gjør at vi lykkes så raskt i de tilfellene vi har hatt nå. Hundene har på seg peilere, og det betyr at vi også veit ganske nøyaktig hvor skadegjøreren er. I gamle dager var det mer å sitte i skogen og vente på at ulven skulle komme, og det er ikke videre effektivt, sier Palerud.
I Løten har skadefellingslaget tilgang til en american foxhound og flere blandingshunder som de også bruker på revejakt og til å jakte gaupe vinterstid. Også Palerud etterlyser muligheten til å trene hundene under lisensjakt på ulv.
– Da hadde skadefellingen vært mye mer effektiv. Det er vanskelig å si noe om hvor stor effektiviseringen ville vært, men det er ingen tvil om at det ville hjulpet mye. Det er heller ikke bare lett å finne hunder som tør å forfølge ulven. Det er noe annet å jage en ulv enn en rev, og trening på vinteren ville gjort det lettere å velge ut hunder til skadefellingsoppdrag, sier Palerud.
Terje Bø, fagdirektør i viltseksjonen hos Miljødirektoratet, opplyser overfor Rovdyr.org at praksis knyttet til løs på drevet halsende hund kan variere fra sted til sted.
– Avhengig av hvilken rovviltart det er snakk om vil det ofte være lokale stedlige forhold som påvirker om hunder med denne funksjonsmåten er bedre egnet enn andre til å oppnå resultater i pågående skadefellingsforsøk, skriver Bø i en epost.
Han skriver videre at hovedprinsippene om bruk av løs, på drevet halsende hund er beskrevet i viltloven og utøvelsesforskriften.
Strengt regulert
I viltloven står det blant annet at «Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område.»
Iforskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) kan vi lese at «Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe.» og at «Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift.»
– Som du ser er det en ganske streng regulering av bruk av hunder med denne funksjonsmåten i Norge. Knyttet til skadefellingstillatelser på rovdyr, har Miljødirektoratet delegert myndigheten til å vurdere bruk av løs, på drevet halsende hund under skadefelling av ulv, for de områder og til den tid som en pågående skadefellingstillatelse gjelder, til fylkesmennene i brev 14. juli 2017. For øvrige viltarter ligger ansvaret fortsatt til Miljødirektoratet, skriver Bø.
– Ikke naturlig å trene under lisensjakt
Han forteller at direktoratet årlig behandler søknader om dispensasjoner.
– Normalt vil vi forutsette at lokale fellingslag har god kontakt med SNO om slik bruk, og at SNO er på stedet og gir direktoratet et godt beslutningsgrunnlag. Vi har ikke inntrykk av at bruk av løs, på drevet halsende hunder har hatt økt omfang i inneværende år, skriver Bø.
– Hvorfor vil ikke Miljødirektoratet åpne for at slike hunder kan trenes under lisensjakt når man ser hvor mye tid og penger som blir spart når skadefelling går enklere når det åpnes for å bruke løs på drevet halsende hund?
– Ettersom det per nå ikke er anledning til å benytte løs, på drevet halsende hund under lisensfelling av bjørn, ulv eller jerv, er det heller ikke naturlig at hunder med denne funksjonsmåten trenes under pågående lisensfelling.