Rovdyr.org har fulgt landsmøtet til Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), som foregikk i Stjørdal torsdag og fredag. Innimellom diskusjoner om vindkraft, kommunal råderett over arealer, villreinforvaltning, utvinning av kritiske mineraler og snøskuterskjøring var det også tid til diskusjoner om rovviltforvaltningen.
Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) fra Klima- og miljødepartementet holdt et innlegg for landsmøtet hvor han redegjorde for regjeringens politikk i utmarkssaker – deriblant rovvilt.
– Det er mange som har spurt om det er blitt noen endring i rovviltpolitikken etter at vi fikk en rein Ap-regjering. Rovviltpolitikken ligger fast innenfor rammene av rovviltforlikene, og vi følger føringene fra Hurdalsplattformen. Det handler om å forvalte rovviltbestandene i tråd med de vedtatte bestandsmålene, og å føre en tydelig soneforvaltning, sa Hansen.
Da Støre-regjeringen først tiltrådte i 2021, sto både Senterpartiet og Arbeiderpartiet bak den såkalte Hurdalsplattformen. Her var det et uttrykt mål å føre en «mer restriktiv rovdyrpolitikk» enn foregående regjeringer. Siden januar i år har Ap regjert alene.
Jerv og bjørn
Hansen beskrev forvaltningen for ulv og gaupe gjennom kvotejakt og bestandsregulering som effektiv, selv om det er vanskelig å treffe nøyaktig på bestandsmålene hvert år. Når det gjelder bjørn, trakk Hansen fram at det tar lang tid å bygge opp bestanden til vedtatt mål, noe systemet fortsatt ikke har nådd på nasjonalt nivå. Det nåværende nasjonale målet om 13 årlige ynglinger ble bestemt i 2011, og dette er aldri blitt innfridd.
– For jerv er det motsatt – bestanden har over tid ligget over bestandsmålet, særlig i region 5 og 6. Vi ser at lisensfelling for sist vinter har vært mer effektiv enn tidligere, og vi ønsker at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for å komme ned på bestandsmål, men ser også på andre tiltak for å komme ned på målet. Det pågår for tida hiuttak som også skal bidra til at vi kommer ned på målet, sa Hansen.
Rovviltregion 6 består av Trøndelag og Møre og Romsdal, mens region 5 er det gamle Hedmark fylke.
Hansen fortalte at det pågår flere prosjekter for å forbedre rovviltforvaltningen, og at det er etablert et tett samarbeid med samiske interesser, Norske reindriftssamers landsforening (NRL) og kommunene.
Han viste videre til at nødvergeparagrafen, som ble endret tidligere i år, har gått gjennom en hurtig prosess som ikke er like omfattende utredet som lovendringer vanligvis er. Han etterlyste i den forbindelse så mange tilbakemeldinger som mulig fra ulike aktører om hvordan den nye lovbestemmelsen fungerer i praksis.
Ulv og Bernkonvensjonen
Han viste også til den nye situasjonen for ulv i Norge – både at Bernkonvensjonen har nedgradert ulvens vernestatus og at konvensjonens faste komité har åpnet en sak mot Norge. Begge deler hendte i begynnelsen av desember i fjor.
– Hva ulvens nye vernestatus har å si for norsk rovviltforvaltning jobber vi fortsatt med å finne ut av. Vi vil komme tilbake til hvilke konsekvenser dette har for oss. Dette henger også sammen med det andre som har skjedd, nemlig at medlemslandene tok opp en sak mot Norge og argumenterte for at Norge ikke handlet i tråd med konvensjonen. Hva innebærer det? Vi er uenige og mener norsk politikk ikke bryter med konvensjonsforpliktelsene. Det innebærer at vi må rapportere til Bern om at vi mener at norsk forvaltning er i tråd med konvensjonen. Vi håper å få gjennomslag for vårt syn, sa Hansen.
Ordfører Terese Jemtegård Moen fra Fjord kommune kom under spørsmålsrunden med en oppfordring til at jervetrykket i grensetraktene mellom Møre og Romsdal og Innlandet blir redusert. I tillegg til Fjord, gjelder dette kommuner som Lesja, Rauma, Skjåk, Dovre og Vågå.
Varaordfører Ellen Schjølberg fra i Nordland Grane etterlyste at regjeringen tar grep for å komme i gang med forvaltning av ørn.
– Vi må gjøre ned for å få jerven ned på bestandsmål, og SNO er en nøkkel her, og vi må bruke kompetansen deres. Vi har også satt i gang et kunnskapsprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen. Når det gjelder ørn, er det en vanskelig sak, en skikkelig nøtt. Statsråden var seinest i går i felt med SNO for å se mer på hva vi kan gjøre for å få til en bedre forvaltning av ørn, sa Hansen.
Ørneforvaltning
Rovdyr.org gjennomførte et kort intervju med statssekretæren etter innlegget hans torsdag.
– Går Arbeiderpartiet til valg på en fortsatt restriktiv rovdyrpolitikk, slik den er formulert i dagens regjeringsplattform?
– Ja. Arbeiderpartiet går til valg på å videreføre dagens restriktive rovdyrpolitikk. Vi står fast ved det todelte målet om både å sikre levedyktige bestander av rovvilt og å ivareta beitenæring og lokalsamfunn. Politikken bygger på rovviltforlikene fra 2011, som har bred støtte i Stortinget, og vi ønsker å forsterke og videreføre denne linjen, sier Hansen.
– Du sa at ørneforvaltning er vanskelig. Kan du forklare hvorfor?
– Det er i stor grad fordi vi ikke har samme historikk eller forvaltningsstruktur for ørn som vi har for de fire store rovdyrene. Ørn har i økende grad blitt et skadeproblem de siste årene, samtidig som vi har fått økt kunnskap og dokumentasjon. Derfor står vi nå i en situasjon hvor vi nærmest må finne opp ørneforvaltningen fra bunnen av. Vi har flere prosjekter i gang, og det foregår et godt samarbeid med samiske interesser, NRL og kommunene for å finne løsninger som gir en fornuftig og balansert tilnærming, sier Hansen.
– Du sa også at det ikke er gjort nok for å få jervebestanden ned på bestandsmålet. Har du noen nye tiltak i tankene – noe som ikke er prøvd før?
– Dette er noe jeg er i dialog med rovviltnemndene om, spesielt i region 5 og 6. Vi ser at vi over flere år ikke har nådd bestandsmålet, vi gjør ikke nok for å komme ned på målet og må gjøre mer. Noe av dette handler om økte ressurser, men det handler også om tiltak direkte i felt. Rovviltnemndene jobber med konkrete forslag i sine områder, og jeg følger arbeidet tett, sier Hansen.