Bildet av kongeørn øverst i artikkelen er tatt av Per Harald Olsen/NTNU og benyttes under en CC BY 2.0-lisens.
Fem stortingsrepresentanter fra Senterpartiet – Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth – har fremmet et representantforslag om å effektivisere skadefelling av rovvilt.
I forslaget lister Sp-politikerne opp sju forslag til anmodningsvedtak, altså instrukser fra Stortinget til regjeringen:
- Ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn, for eksempel, løs, på drevet halsende hund.
- Ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet, og for et utvidet geografisk område.
- Fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektiv.
- Ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater osv., skal vurderes i den forbindelse.
- Innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.
- Sørge for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden.
- Endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.
Stortingsrepresentant Heidi Greni understreker overfor Rovdyr.org at skadefelling ikke er jakt, men et virkemiddel for å beskytte tamdyr mot rovdyrangrep.
– Når en skadefellingstillatelse først er gitt, bør skal rovdyret tas ut så effektivt som mulig og helst umiddelbart. Et hovedpoeng for oss er at skadefellingslagene bør ha tilgang til de samme virkemidlene som Statens naturoppsyn. Det er dessuten uforståelig at skadefellingstillatelser ikke varer lenger enn i dag. Hvis et rovdyr holder seg i et beiteområde og tar beitedyr, skal det ikke være der, og hvis det har forlatt beiteområdet er det heller ingen fare for at det blir tatt ut, sier Greni til Rovdyr.org.
Beitesesong uten snø
Skadefelling for å beskytte småfe skjer nesten alltid uten sporsnø, understreker Greni. Dette er grunnen til at hun mener at løs, på drevet halsende hund bør bli et virkemiddel fellingslagene alltid har mulighet til å bruke. Derfor ønsker hun også at muligheten for å trene slike hunder skal bli vesentlig bedre.
– Skadefellingslagene legger ned en enorm innsats, det er viktig at systemet ikke stikker kjepper i hjulene for oppgaven de skal løse, sier Greni.
Hun vektlegger også kongeørn som skadevolder på småfe og tamrein. Kongeørna ble totalfredet i 1968, men det åpnes av og til for skadefelling.
– Ørna vært fredet innmari lenge, og det bør være en evaluering av hva fredningen har ført til. Det gjelder særlig en art som ikke har naturlige predatorer. Mange steder er det blitt helt utholdbart, som i Nordland, Troms og på Fosen. Problemet er særlig ille når det gjelder tamrein, hvor det er bortimot umulig å holde kongeørn unna reinkalvene. Der må det gjøres noe for å sikre reineierne mulighet til å skyte når ørna er i kalvingslandet, sier Greni.
Rovviltforliket 2.2.19
Av alle setninger i Stortingets rovviltforlik fra 2011, er det neppe noen som blir så ofte henvist til som følgende formulering: «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein».
– Vi ønsker at rovvilt skal tas ut i forkant av beitesesongen i beiteprioriterte områder. Her må det skje en oppstramming både for saueholdet og reindrifta, sier Greni.
– En del vil vel lure på hvorfor dette forslaget kommer nå, og ikke mens dere satt i regjering?
– Alle disse punktene er tiltak som gjerne skulle vært gjennomført mens vi satt i regjering, men vi satt ikke alene. Vi har fått til en del på ulv, men det er dessverre altfor mye som gjenstår. Særlig når det gjelder jerv og kongeørn er skadene altfor store, sier Greni.
Jerv i fjellheimen
Hun viser også til et annet representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget, som ble fremmet i slutten av mars. Her er det forslag til to anmodningsvedtak, hvor Stortinget skal be regjeringen om å:
- Sikre at det gjøres ekstraordinære og målretta uttak av jerv før beitesesongen 2025 for å forebygge nye store skadesituasjoner i områder med store tap av sau til jerv over flere år, for å sikre den todelte målsettingen i rovdyrforvaltningen.
- Sikre at Statens naturoppsyn for hver lisensfellingsperiode må ta ut restkvoter av jerv i tråd med rovviltforliket fra 2011.
– Her er hensikten at områder som har slitt med jerv i mange år, som eksempelvis jerveprioritert område i Møre og Romsdal og i Nord-Gudbrandsdalen, skal få lettet trykket, sier Greni.
Krevende skadefelling
I bakgrunnen for forslaget om mer effektiv skadefelling skriver Sp-representantene at rovvilt skaper problemer for folk i beite- og reindrifta hvert år, og at mange opplever store tap og mener at skadefelling går for tregt og fungerer for dårlig. De peker på at selv om rovviltforliket sier det ikke skal være skadegjørende rovdyr i beiteprioriterte områder, skjer likevel mesteparten av tapene nettopp der.
Videre viser representantene til den todelte målsettinga i forliket, som skulle sikre både levedyktige rovviltbestander og levende lokalsamfunn. Det krever en politikk som reduserer skader og konflikter – men det skjer ikke godt nok i dag, argumenterer Sp-politikerne, som legger til at myndighetene ikke følger opp intensjonene i forliket.
Representantene skriver dessuten at skadefelling skal hindre lidelser for både dyr og folk, men at det ofte er vanskelig å få til på barmark sommerstid. Skal forliket fungere i praksis, må rovdyr som gjør skade kunne tas ut raskt i beiteområdene, heter det i bakgrunnen for forslaget.