Da statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram i oktober, var fem millioner kroner satt av til et forskningsprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen. Prosjektet har til hensikt å framskaffe mer kunnskap om årsaker til tap av sau til jerv i området og å finne effektive tiltak som reduserer tap av beitedyr.
Prosjektet er i utgangspunktet tenkt å foregå over fire år med en årlig ramme på fem millioner kroner, men det er en mulighet for forlengelse med enda ett år, framgår det at Miljødirektoratets utlysning på nettsiden Doffin, som er det offentliges portal for anskaffelser.
Det følger av utlysningen at den samlede kostnaden for prosjektet kan bli inntil 25 millioner kroner eksklusive moms.
– Jerveprosjektet er utlyst med formål å forbedre kunnskapsgrunnlaget for jerv som skadevolder på småfe. Prosjektet er lokalisert til et konkret område for å sikre at sammenhengen mellom jerv og særlig sau på utmarksbeite kan belyses i et område uten at mange ulike rovviltarter opptrer i større antall, forklarer Terje Bø, fagdirektør i viltseksjonen hos Miljødirektoratet, i en epost til Rovdyr.org.
Fristen for å levere inn tilbud gikk ut i begynnelsen av februar, men Bø opplyser at ingen ennå har levert noe slikt tilbud.
– Utlysningen har medført at to leverandører har bedt om å bli kvalifisert til å levere et utkast til tilbud, skriver Bø.
De to leverandørene er Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Innlandet.
– Disse utkastene vil bli gjenstand for forhandlinger før det fremmes et endelig tilbud. Det endelige tilbudet leveres i første del av mai. Beslutning om aktuell leverandør forventes å være endelig før midten av juni, og prosjektet kan deretter starte umiddelbart, skriver Bø.
«Oppdraget er geografisk avgrenset til Nord-Gudbrandsdalen, nærmere bestemt kommunene Skjåk, Lom, Vågå og Lesja og deler av Dovre», heter det i direktoratets utlysningstekst.
Skjåk, Lom, Lesja og Dovre kommuner ligger alle innenfor det jerveprioriterte området i Oppland (rovviltregion 3), mens vestlige deler av Vågå er jerveprioritert. Beitebrukere i denne delen av Gudbrandsdalen har over flere år slitt med store tap til jerv.
Fagdirektør Bø beskriver prosjektet som omfattende både tidsmessig, arbeidsmessig og økonomisk.
– Alle kunnskapsprosjekter som omfatter store rovdyr gir normalt mulighet for å følge et begrenset antall individer, og det er oftest behov for å samle data over flere år for å fremskaffe solide resultater. Prosjektet har en fastsatt øvre prisramme basert på Miljødirektoratet sin foreløpige vurdering. Pris er et av elementene som vurderes i de endelige tilbudene, slik at endelig ramme er ikke avklart per nå, skriver Bø i e-posten.
I utlysningen av prosjektet heter det at «gjennomføring forutsetter et godt forankret samarbeid med lokale næringsutøvere».
Sauebonde Irene Amundgård sitter i rovviltutvalget til bondeorganisasjonen Oppland Sau og Geit, som organiserer beitebrukere både i Nord-Gudbrandsdalen og i andre deler av gamle Oppland fylke.
– Kan vi regne med at det kommer til være beitebrukere igjen i Nord-Gudbrandsdalen når forskningsprosjektet er ferdig om en fire-fem år?
– Ja, du kan så si. Dette prosjektet representerer et visst håp om at det skal være mulig å identifisere og ta ut de største skadevolderne. Vi håper også at det blir enklere å få tatt disse ut når vi har bedre dokumentasjon. Vi ønsker også mer kunnskap om effekten av hiuttak. I år er det ikke ennå vedtatt noen hiuttak i region 3, og mye av grunnen til det mener vi er vanskelige sporingsforhold, som gjør at det heller ikke blir påvist mye jerv i regionen, sier Amundgård til Rovdyr.org.
Det norske rovviltforvaltningssystemet deler Norge opp i åtte regioner, og region 3 utgjøres av gamle Oppland fylke.
Amundgård forteller at forskningsprosjektet har kommet i stand etter et møte mellom Miljødirektoratet og representanter fra det kommunale samarbeidsprosjektet «Bærekraftig sameksistens med sau og jerv i utmarka», hvor Lesja, Skjåk, Lom og Våga kommuner har deltatt siden 2022.
– Det har ikke vært forsket veldig mye på jerv og sau. Her i området var det et prosjekt om luktstoffer som publiserte en rapport i 1993, men siden har det ikke vært så mye, sier Amundgård.
Prosjektet hun viser til er «Testing av lukt og smaksrepellenter og utprøving av effekt for å redusere jervpredasjon på sau», utført av Norsk institutt for naturforskning.
– Vi ønsker å komme ned på bestandsmålet for jerv. Det er lisensfelling, skadefelling, ekstraordinære uttak og hiuttak, men vi kommer fortsatt ikke ned på bestandsmålet. I Skjåk er det flere sauebønder som ønsker omstillingsmidler til å drive med annet landbruk. De ser at det ikke blir bedre. Hvis det blir utfallet, er vi i full gang med å avvikle beitebruken i området, sier Amundgård.
Hun er tilknyttet Jora beitelag, som i 2023 hadde en tapsprosent for lam på 5,9, ifølge Nibios beitelagskart.
I 2022 fikk én beitebruker i Skjåk og en annen i Lesja tilslag fra Miljødirektoratet på sine søknader om omstillingsmidler. Det skapte stor uro blant sauebønder i området, og da statsbudsjettet kom samme høst, ble ordningen med omstilling for særlig rovdyrutsatte sauebønder avviklet.
– Næringa er egentlig sterkt imot å kjøpe ut sauebønder. Lammekjøtt skal produseres på utmarksbeite og beiteressursen må hele tiden brukes for å ikke gå tapt. Vi ønsker matberedskap og å unngå gjengroing, og sauen er en relativt enkel måte å oppnå dette på, sier Amundgård.
Signalene Amundgård har mottatt tyder på at prosjektet vil bruke store ressurser på å GPS-merke både voksne sauer, lam og jerv.
– Vi vet ikke så mye om innholdet i prosjektet ennå, men vi har sagt tydelig fra om at sauenæringa delta aktivt i hvordan det bli utformet, sier Amundgård.