Til sammen 77 gauper er felt under kvotejakta i år, viser en oversikt fra Miljødirektoratet. Den begynte 1. februar og varte til og med 31. mars. Til sammen var det kvoter på 83 dyr, hvorav inntil 34 hunndyr.
Rovviltregionene har vedtatt kvoter for gaupejakt i seks av landets åtte rovviltregioner. Unntakene var region 4, som består av Østfold, Akershus og Oslo, og region 1, hvor det har vært kvotefri jakt. Region 1 består av Vestland, Rogaland og tidligere Vest-Agder fylke.
I enkelte områder er det ikke noe politisk mål at det skal være gaupe, og der er det kvotefri jakt. Dermed kan det samlede antall dyr som blir felt overstige summen av de regionale kvotene. I tillegg kommer dyr skutt på skadefelling, i nødverge eller som er døde i for eksempel trafikkulykker.
Dermed blir totalantallet gauper belastet kvotene 84, hvorav 30 hunndyr.
To i Leirfjord
Det ble felt to gauper i Leirfjord kommune i Nordland i løpet av årets gaupejakt, begge av Eirik Svarstad. Svarstad er selv gårdbruker med både sau og melkekyr.
Den første gaupa, en hann, ble skutt 20. mars, mens den andre var et hunndyr som ble felt 28. mars.
– Det har vært lang tid med veldig dårlige sporingsforhold i vinter. Dagen den første ble felt hadde vi fin sporsnø på morgenen og bra utgangspunkt, selv om det kom en del regn utover dagen, sier Svarstad.
Deretter fulgte en drøy uke med del stang ut. Den ene dagen sprang ei gaupe ned i ei ur. En annen dag forsvant ei gaupe ut i et snøfritt område hvor den ble vanskelig å spore. Svarstad forteller om sporing på skift dag og natt – på ski, truger eller til fots.
– Folk har stått på og lagt ned en kjempeinnsats. Selv om jeg var skytteren begge ganger i år, er det laget i fellesskap som har lyktes i å ta ut gaupene, sier han.
Den andre gaupa ble skutt uten hjelp av sporsnø.
– Da går det i kikkert, kikkert og kikkert. Vi visste en god del om trekkruter og hvileplasser, så det var litt slump og litt kunnskap som gjorde at vi lyktes. Det er rundt 20 år siden det sist var gaupejakt her i området. Det har gjort at vi kan mye om hvor gaupene pleier å være. I tillegg kommer kunnskap som har gått i arv fra den eldre generasjonen, sier Svarstad.
Etter at den andre og siste gaupa ble felt, ble det funnet ferske spor etter andre gauper flere steder i Leirfjord kommune – til sammen fem ulike dyr.
Daglige kadaverfunn
– Vi har hatt hatt ekstreme tap i sommeren som var, men vi har også hatt veldig god dokumentasjon. Vi har fått midler til ekstraordinært tilsyn, og dermed har vi kunnet gå daglig. Da fant vi også kadavere hver dag, så gaupa har holdt seg i området selv med mye folk i området, sier Svarstad til Rovdyr.org.
Svarstad mistet rundt 60 dyr i løpet av beitesesongen i fjor. Han forteller om en nabobonde som mistet en vær til gaupa åtte meter fra fjøsveggen, kort tid etter at den var sluppet på innmark. En tredje mistet 60 lam og 20 voksne søyer.
Atter en annen Leirfjord-bonde mistet alle lammene han hadde sendt på beite. Mange av dem ble funnet med strupebitt uten at gaupa hadde spist av lammet.
– Da blir det et stort innhogg i besetningen. Vi har gode grunner til å tro at det har vært tre ulike familiegrupper innenfor et lite område. Gaupa tar både i utmark og innmark. Det er et hardt trykk over hele kommunen og mange observasjoner i boligfelter og på dagtid, sier Svarstad.
Til sammen er 330 lam og 50 sau tapt i Leirfjord i 2024, ifølge Helgelands Blad.
Statsforvalterens oversikt over erstatningsutbetalinger etter fjoråret plasserer kommunen blant dem som har størst prosentvis tap i Nordland.
Erstatningsutbetalingene viser en nedgang i rovdyrskader på fylkesnivå de siste årene, men i Leirfjord var fjoråret særlig ille.
– Jeg har ikke opplevd noen sesonger som kan sammenlignes med i fjor. Dette må være det verste vi har opplevd, sier Svarstad.
Nå står lamminga snart for døra – vanligvis en strevsom, men hyggelig, del av året for en sauebonde.
– Det føles utrygt å skulle sende dyr på beite, uansett om det er på innmark eller på fjellet, men vi kan ikke ha dem i fjøset hele sommeren. Man lurer på om man sender dyra rett i kjeften på gaupa, sier gårdbrukeren.
Flest felt i Midt-Norge
Her er fellingene fordelt på regioner, hentet fra Miljødirektoratets oversiktsside.
- Region 1 (Vestland, Rogaland, tidligere Vest-Agder): Kvotefri jakt. Én gaupe ble felt.
- Region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold, tidligere Aust-Agder): Kvota var satt til 25 gauper, hvorav 9 var hunndyr. Totalt 29 gauper (8 hunndyr) ble belastet kvoten. Når antallet felte dyr er større enn kvota, skyldes det at 4 dyr er felt gjennom kvotefri jakt i Agder.
- Region 3 (tidligere Oppland): Fire gauper på kvota, to av dem var hunndyr. Det samme antallet ble belastet kvoten. To dyr var belastet kvota allerede før jaktstart.
- Region 4 (Oslo, Akershus og Østfold): Det ble ikke åpnet for jakt. Likevel ble det registrert avgang på tre gauper i perioden 1. november 2024 til 1. april 2025.
- Region 5 (tidligere Hedmark): Kvota var 3 dyr (1 hunndyr), og dette er også antallet som ble belastet kvoten. To dyr er registrert døde etter jaktslutt og inngår derfor ikke i kvota.
- Region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal): Kvota var 27 dyr (12 hunndyr), mens 26 dyr (11 hunndyr) ble belastet kvoten. Ett dyr ble belastet kvota før jaktstart, to dyr under jakta av andre årsaker enn kvotejakt. To dyr ble felt i kvotefri jakt.
- Region 7 (Nordland): Kvoten var 15 dyr (6 hunndyr), og 15 dyr (4 hunndyr) ble belastet kvoten. Ett dyr ble belastet kvoten før jaktstart.
- Region 8 (Troms og Finnmark): Kvoten var 9 dyr (4 hunndyr), og 6 dyr (4 hunndyr) ble belastet kvoten. Ett dyr ble belastet kvota før jaktstart.
Over bestandsmål
Det er registrert henholdsvis 58,5, 71,5 og 78 familiegrupper av gaupe på landsbasis i årene 2022, 2023 og 2024. Gaupebestanden er dermed over det nasjonale målet på 65 årlige ynglinger som er fastsatt av Stortinget.
Antall registrerte familiegrupper i 2024 tilsvarer en bestand på omkring 462 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2024 og før reproduksjonssesongen. Bestandsestimatet før jakt i 2023 var på 421 dyr.