Bildet øverst i artikkelen viser reineier Odd Bjørnar Bjørkås utenfor Stortingsbygningen i februar i fjor. Foto: Svein Egil Hatlevik
Seks stortingsrepresentanter fra Sosialistisk venstreparti – Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Birgit Oline Kjerstad, Ingrid Fiskaa, Grete Wold og Torgeir Knag Fylkesnes – har levert inn et forslag til endring i naturmangfoldlovens nødvergebestemmelse.
– Formålet er å sikre at folk som beskytter tamrein eller bufe mot rovdyrangrep skal få en rettferdig behandling av domstolene, sier Haltbrekken til Adresseavisa tirsdag.
Forslaget slik det nå foreligger er midlertidig, og vil dermed være gjenstand for forhandlinger og mulige presiseringer. Enn så lenge lyder forslaget til ny ordlyd i naturmangfoldlovens paragraf 17, andre ledd, slik:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris, hund og fjørfe, eller når det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.»
I dag lyder bestemmelsen slik:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.»
Uthevelsene i de to sitatene over er foretatt av journalisten og har til hensikt å fremheve hvor den foreslåtte endringen ligger. SV-representantene foreslår også at den nye bestemmelsen skal tre i kraft 1. april i år.
I kjølvannet av Bjørkås-saken
I forslaget framgår det tydelig at ønsket om endring i lovteksten er motivert av dommen mot reineier Odd Bjørnar Bjørkås, som Rovdyr.org har omtalt i en rekke artikler siden han i mai 2022 avlivet tre bjørner for å avverge ytterligere skade på reinsdyra hans under kalvingsperioden.
Bjørkås forsøkte gjentatte ganger over flere døgn og med risiko for egen sikkerhet å drive bjørnene bort fra kalvingslandet. Da han selv vurderte at alle hans muligheter til å holde bjørnene unna reinkalvene var uttømt, avlivet ham dem.
Deretter meldte han fra til myndighetene om avlivingen av bjørnene. Siden ble han dømt i både tingrett og lagmannsrett.
SV-politikerne skriver i bakgrunnen for forslaget at: «ordlyden i naturmangfoldloven § 17 må endres, slik at man kan bli frikjent i saker hvor det er overveiende sannsynlighet at et angrep vil skje i nær framtid, slik lagmannsretten selv erkjente at var tilfellet i denne saken. Forslagsstillerne mener en slik endring er viktig for å sikre rettssikkerheten.»
Rettsprosessen i Bjørkås-saken fikk sin avslutning da Høyesterett avviste anken hans i desember 2023. Ett år seinere påbegynte Bjørkås fotlenkesoning av en seks måneders ubetinget fengselsstraff.
Den 14. desember i fjor tok han sitt eget liv. Bjørkås ble bisatt i en fullsatt Hotagen kirke i Sverige fredag.
- Journalisten som har skrevet teksten du leser nå har også gitt uttrykk for sin tydelige mening om Bjørkås-saken. Den kan du lese her.
Ap og Sp kan sikre flertall
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan sammen med SV sikre flertall for en lovendring.
– Dette er et forslag vi skal behandle grundig, og vi kommer til å ha tett dialog med forslagsstiller Lars Haltbrekken. Stortinget har også et ansvar for at lovendringer er forsvarlig utredet, skriver Ingvild Kjerkol i en SMS til Rovdyr.org tirsdag.
Hun er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Nord-Trøndelag og dessuten leder i Energi- og miljøkomiteen.
– Den tragiske bortgangen til reineier Bjørkås har berørt hele det politiske miljøet, skriver Kjerkol videre.
Stortingsrepresentant Aleksander Øren Heen (Sp) er positiv til forslaget fra SV og lover at hans parti vil bidra med sin kunnskap og erfaring på feltet.
– Dette er et godt og nødvendig forslag, som er i tråd med det representanter fra Sp også har ment. Vi vil bidra konstruktivt for å få til et flertall som gjør at nødvergeretten blir reell og kommer til å samarbeide med SV for å få et grundig og godt lovvedtak som står seg i møte med både Bernkonvensjonen og ulike andre lovtolkinger, sier Heen til Rovdyr.org.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som står bak nyhetstjenesten Rovdyr.org, vedtok i fjor sommer en uttalelse som nettopp krever en begripelig nødvergebestemmelse som lar seg håndheve:
«I dagens situasjon er det overlatt til domstolene å avgjøre hva som er en lovlig nødvergehandling, og nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven gir ikke tilstrekkelig klare rammer for dem som kan måtte benytte seg av denne rettigheten. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at nødvergebestemmelsen må klargjøres slik at rettighetshavere får en reell adgang til å beskytte sine dyr mot rovviltangrep.»
Arve Sætra, styreleder i Folkeaksjonen, er glad for at et slikt arbeid settes i gang, selv om han mener det er langt på overtid.
– Vårt krav er en nødvergebestemmelse som både gir så lite rom for misforståelser som overhodet mulig, som gir dyreeiere en reell adgang til å beskytte dyra sine og som kan gi en skikkelig veiledning til folk som står i slike ekstremt stressende situasjoner som et rovdyrangrep tross alt er, sier Sætra.