Bildet øverst i artikkelen viser klima- og miljøminister Tore O. Sandvik under FNs klimatoppmøte COP29. Foto: Klima- og miljødepartementet
Bernkonvensjonens faste komité har åpnet sak mot både norsk og sveitsisk ulveforvaltning under et møte i Strasbourg i Frankrike. Beslutningen om å endre status for de to klagene fra «possible file» til «open file» ble fattet fredag.
Det er dyrerettighetsorganisasjonen NOAH ved Katrin Vels og privatpersonene Ragnhild Sollund, Stefanie Reinhardt og Margareth Konst som står som avsendere av klagen mot det norske forvaltningsregimet, framgår det av informasjonssiden til Bernkonvensjonens faste komité.
Klagen ble levert i 2022, og siden da har prosessen foregått ved at klagerne og departementet har skrevet en rekke brev til konvensjonen for å utbrodere sine respektive syn.
Klagen omfatter Norges ulveforvaltning både innenfor og utenfor ulvesona.
Norges Høyesterett har i 2021 gitt sitt godkjentstempel på forvaltningen utenfor ulvesona i 2021 og forvaltningen innenfor ulvesona i 2023. Dette innebærer også at Høyesteretts vurdering er at norsk ulveforvaltning er innenfor rammene av Bernkonvensjonen.
Bernkonvensjonen har til hensikt å beskytte ville planter og dyr og deres habitater. Norge ratifiserte konvensjonen i 1986.
NOAH skriver på nettsidene sine at:
– Norge er nå nødt til å endre praksisen med å holde ulven på kritisk truet nivå med lisensfelling, og legge langt mer vekt på ikke-letale tiltak og sameksistens – slik NOAH har bedt om i mange år.
Videre skriver organisasjonen at:
– Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen.
Rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) har vedtatt at det skal utføres lisensfelling i revirene Boksjø og Ulvåa/Risberget på nyåret. I tillegg har nemndene vedtatt at gjenværende dyr i Fjornshöjden-reviret, som ble vedtatt felt i fjor, skal tas ut. Vedtaket er for tiden til klagebehandling.
Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) skriver i en e-post til Rovdyr.org at:
– Det at det er åpnet sak mot Norge får ingen direkte konsekvenser for norsk ulvepolitikk. Regjeringens syn er at forvaltningen er i samsvar med forpliktelser under Bernkonvensjonen. I løpet av det kommende året vil Norge bidra med informasjon, for å underbygge vårt syn om at gjeldende norsk ulvepolitikk er i samsvar med konvensjonen.
Ministeren har følgende korte beskrivelse av det som fant sted i Strasbourg fredag:
– Under behandling av saken ble det trukket frem flere momenter, blant annet at bestandsnivået er lavt, at den genetiske situasjonen er alvorlig og at ulvebestanden ikke har mulighet til å leve i 95 prosent av Norges areal.
Sandvik skriver følgende om neste steg i prosessen.
– Norge vil bli bedt om å rapportere til konvensjonen om norsk forvaltning av ulv, i første omgang til vårmøtet. Norge har rapportert om norsk ulveforvaltning siden klagen ble levert inn i 2022. Klagesaken vil bli behandlet igjen av partene til konvensjonen om et år.
Konvensjonens faste komité var samlet mandag til fredag denne uka. Tirsdag vedtok komiteen å endre ulvens vernestatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».
– Etter KLDs skjønn: Hvilken påvirkning har vedtaket om nedgradering av ulvens vernestatus på komiteens vurdering av klagen mot den norske ulveforvaltningen?
– I forbindelse med vedtaket om nedlisting understreket konvensjonens komité at partene fortsatt vil være forpliktet til å ta vare på ulven. Blant annet vil de fortsatt være forpliktet til å sikre ulvebestandenes overlevelse, og konvensjonen stiller krav til forvaltningen, svarer Sandvik.