En mann ble frikjent, mens en annen mann fikk bot og mistet retten til å delta i lisensfelling av rovdyr i ett år da Eidsivating lagmannsrett tidligere denne uka kom med sin dom i saken om skudd løsnet mot ulv i Ulvåareviret vinteren 2023.
De to mennene ble begge dømt i Østre Innlandet tingrett tidligere i år, og ankesaken gikk i lagmannsrettens lokaler i Hamar for drøyt to uker siden.
Den frikjente mannens forsvarer, Helge Hartz, skriver i en e-post til Rovdyr.org at han tar lagmannsrettens vurdering til etterretning.
– Jeg registrer at en enstemmig lagmannsrett har vurdert aktsomhetsnormen slik jeg også har vurdert den hele veien, skriver Hartz.
Ulvåa-reviret i Innlandet
De to mennene var begge tiltalt for brudd på dyrevelferdsloven. Aktor har ment at de begge opptrådte grovt uaktsomt da de skjøt mot en ulv under lisensfelling i Elverum kommune i Innlandet 7. februar i fjor. For at noen skal dømmes etter dyrevelferdsloven for å ha opptrådt uaktsomt, må uaktsomheten være grov. Såkalt simpel uaktsomhet utløser ikke straff.
Hendelsesforløpet denne dagen er grundig beskrevet i artikkelen Rovdyr.org skrev fra tingretten tidligere i år. Saken ble anmeldt til politiet av Statens naturoppsyn. Ulvetispa som står i sentrum for rettssaken var den første av i alt seks ulver som ble felt i Ulvåa-reviret i fjor vinter.
Lagmannsretten krever at den dømte mannen, som er 36 år gammel, skal betale en bot på 14 000 kroner. Han fradømmes videre retten til å drive lisensjakt på rovvilt i en periode på ett år regnet fra den dagen dommen skulle bli rettskraftig. Videre dømmes han til å betale saksomkostninger for både tingretten og lagmannsretten på til sammen seks tusen kroner. Dommen er ikke enstemmig.
Lagmannsrettens dom mot 36-åringen er identisk med tingrettens, bortsett fra at saksomkostningene er doblet etter å ha vært innom ytterligere én rettsinstans. Aktor fikk dermed gjennomslag for sin påstand når det gjelder størrelsen på bota, men ikke for varigheten av rettighetsinndragelsen når det gjelder den 36 år gamle mannen.
Mange skudd
Det ble avfyrt til sammen 19 skudd mot ulven på til sammen fem skuddplasser den aktuelle februardagen i fjor, og fire menn ble anmeldt etter hendelsene i jaktområdet. Én av mennene fikk saken henlagt på bevisets stilling, mens en annen vedtok bota. Sistnevnte skytter ble straffet for både skudd mot usikker bakgrunn og unødig risiko for skadeskyting.
Hovedspørsmålet i rettssaken har vært hvorvidt de tiltalte med forsett eller grovt uaktsomt utsatte en ulv for stor sannsynlighet for unødig lidelse eller ikke, og på den måten brøt dyrevelferdslovens paragraf 3.
Formiddagen den aktuelle februardagen hadde mannskaper sporet en ulv i nordøstre del av Elverum kommune og ringet den inn. Slik var fellingslaget sikre på at det bare var den ene ulven innenfor det innringede arealet. Deretter ble ei flaggline på 16 kilometer trukket rundt området. Rundt 60 personer deltok på fellingslaget. Første skudd mot ulven ble avfyrt klokka 12.40, og ulven lå død rundt klokka 15.20 seinere samme dag.
Etter de første skuddene ble fellingsleder og Statsforvalteren i Innlandet under en telefonsamtale enige om at det skulle foretas ettersøk etter en antatt skadd ulv. Det ble ikke funnet blod eller annet fra ulven som kunne bekrefte at ulven var truffet.
Nærmere to timer seinere løsnet mannen som ble frikjent, en 51-åring, fire skudd mot ulven fra rundt 147 meter. Han hadde etter eget utsagn bedømt avstanden til mellom 100 og 120 meter. Skuddene ble løsnet i stående stilling med et anlegg han hadde laget av to skistaver, og han hadde dermed sikret seg støtte til å stabilisere våpenet før han skjøt.
Han så¨først ulven komme i rolig gange, men da ulven ikke falt etter første skudd, avfyrte han raskt tre skudd til i den hensikt å raskere få avlivet et dyr som måtte antas å være skadd etter det første skuddet. Det var disse tre siste skuddene han ble dømt for i tingretten.
Selv om lagmannsretten ikke betviler at de fire skuddene som 51-åringen løsnet mot ulven utsatte den for «fare for unødige påkjenninger og belastninger», heter det i dommen at mannen «har handlet uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt».
Var i en ettersøksfase
Lagmannsretten legger i sin vurdering av 51-åringens skudd at «jaktlaget var i en ettersøksfase og at grensene for når og hvordan det kan løsnes skudd da er utvidet».
Likevel kritiserer retten 51-åringen for ikke å ha sjekket nøyere om ulven var skadd eller ikke og for ikke å ha holdt igjen skuddene, i og med at ulven var ringet inn og det var rundt 60 personer til på jaktlaget, slik at andre skyttere før eller siden ville få en god skuddsjanse.
Videre mener lagmannsretten at 51-åringen har overskredet grensene for hva som er akseptabelt i en ettersøksfase, «men ikke i en slik grad at han kan anses å ha handlet grovt uaktsomt. [51-åringen] forberedte seg godt, skaffet et akseptabelt anlegg og skjøt mot ulven etter å ha observert den bak vegetasjonen noen tid. Avstanden han selv anslo, ligger også i utgangspunktet innenfor det som normalt er akseptabel skyteavstand.»
Lagmannsretten uttrykker noe større tvil om oppfølgingsskuddene og hvorvidt de rammes av dyrevelferdslovens krav om grov uaktsomhet.
«Etter lagmannsrettens syn var det minimale sjanser for at ulven da kunne treffes på noen dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Idet [51-åringen] skjøt oppfølgingsskuddene antok han imidlertid at det første skuddet traff. Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunn til å rette sterke bebreidelser mot [51-åringen] for at han løsnet skudd få sekunder etter det første skuddet for å ramme ulven ytterligere.»
Etter at 51-åringen skjøt fire kuler mot ulven, gikk han fram til der ulven var i skuddøyeblikket og fulgte sporene derfra et stykke. Han fant ikke blod eller andre tegn på at ulven var truffet, noe han meddelte resten av fellingslaget. Men det var støy på radiosambandet, og i minuttene etter hersket tvil om meldingen var at det var funnet blod eller om budskapet var at det ikke var funnet blod.
Dernest beveget ulven seg videre, og mannen som har vedtatt sin bot avfyrte ett skudd mot ulven omtrent fem minutter etter de forrige skuddene. Noen minutter seinere løsnet den dømte 36-åringen og mannen som har fått saken henlagt på bevisets stilling henholdsvis fire og fem skudd fra skudd fra rundt 191 meters hold.
Dissens om dom
Flertallet i lagmannsretten konkluderer at 36-åringen har opptrådt grovt uaktsomt, mens et mindretall har kommet til at han bare har handlet med simpel uaktsomhet. Flertallet er begge lagdommerne og tre meddommere. Mindretallet består av to av meddommerne.
Grunnen til at flertallet vurderer hans skudd som klanderverdig i større grad enn for 51-åringen er at skuddholdet er lenger, ulven beveger seg raskere og at han løsner skuddene i stående stilling med friarm. Dermed er sannsynligheten for et dødelig treff lavere enn for mannen som ble frikjent.
Innledningsvis bemerker lagmannsretten at det ikke er bevist at ulven ble skadeskutt da 36-åringen løsnet skudd mot den, slik forelegget politiet har gitt ham forutsetter. Men retten mener manglende bevis for skadeskyting ikke er avgjørende for om handlingene rammes av dyrevelferdsloven. Å utsette ulven for risiko for unødig lidelse er i seg selv grunn for straff, framgår det av rettens argumentasjon.
36-åringen har forklart at han oppfattet beskjeden på det skurrete sambandet slik at ulven var truffet da han løsnet skudd mot den, noe også lagmannsretten legger til grunn.
I dommen kan det leses at:
«Slik flertallet ser det, må skuddløsningen anses som et rent sjansespill på grunn av avstand, anlegg, dyrets hastighet og dyrets størrelse, med svært små muligheter for formålstjenlige treff. Samtidig var ulven omringet av flaggline og ca. 60 jegere, og etter flertallets syn var det ingen grunn til at [36-åringen] skulle løsne skudd mot ulven under de forhold som rådet. Hans handlingsalternativ – å ikke løsne skudd – var slik flertallet vurderer det, så åpenbart at det er grunn til å anvende straff mot handlemåten. Derfor tillegger flertallet heller ikke det avgjørende betydning at det forelå en ettersøksfase.»
Om mindretallets konklusjon skriver lagmannsretten at:
«Mindretallet er enig i at skuddene [36-åringen] løsnet ville anses som grovt uaktsomt dersom det ikke kort tid før hadde gått ut melding om at ulven var truffet av skudd. Men i og med at [36-åringen] oppfattet at ulven var truffet, og grensene for når og hvordan det kan løsnes skudd da var utvidet, må det etter mindretallets syn gis et visst spillerom for feilvurderinger uten at det skal anvendes straff. Mindretallet finner i denne sammenhengen grunn til å fremheve at formålet med skytingen var dyrevelferd – at en skadeskutt ulv skulle raskt avlives i tråd med hensynene bak både dyrevelferdsloven og viltloven.»