– Blir det ikke tatt ut jerv innenfor forvaltningsområdet, sender jeg ikke dyr på utmarksbeite neste år, sier Tone Grønningsæter til Rovdyr.org.
Hun er sauebonde i Fjord kommune i Møre og Romsdal og én av dem som har sau og lam på fjellbeite innenfor det jerveprioriterte området i fjellet inn mot grensa til Innlandet.
Grønningsæter tok over familiegården i 2012. Hun beskriver flere gode beitesesonger der både sauer og lam kom hjem fra fjellbeite etter endt beitesesong.
– Tap av lam til jerv var ikke et problem for min besetning, men i 2019 steg tapstallene kraftig, sier Grønningsæter.
I år er lammetapet på drøyt 30 prosent.
– En feilslått jerveforvaltning har gradvis forvandlet et velegnet beiteområde til å bli et mareritt, der matproduksjon og god dyrevelferd må vike til fordel for produksjon av jerv, sier Grønningsæter.
I slutten av september ga Miljødirektoratet i oppdrag til Statens naturoppsyn (SNO) å felle to jerver i Rauma og Fjord kommuner, men utenfor yngleområdet for jerv i Møre og Romsdal.
Denne beslutningen om ekstraordinært uttak kom få dager etter et møte mellom landbruksminister Geir Pollestad (Sp) og hardt rammede sauebønder og andre lokale representanter.
– To færre jerver i beiteprioritert område hjelper ikke min besetning, men kan kanskje fungere som brannslukking for dem som har dyr der. Det blir fortsatt den samme produksjonen av valper der hvor vi har våre sauer. Når jervebelastningen blir for stor, må det åpnes for lisensfelling også innenfor forvaltningsområdet. Soneforvaltning av rovdyr var sikkert en fin tanke på papiret, men det er tydelig at den fungerer svært dårlig i praksis, sier Grønningsæter.
Hun forteller at sauebøndene i området flere ganger har prøvd å varsle om en alvorlig krise.
– Men vi opplever ikke å bli hørt. Hvor store tap skal vi opp i før det skjer noe med forvaltningsarbeidet? Hva skjer når det ikke er igjen beitende dyr i jervesona? Jeg er redd for at dersom ikke kursen i forvaltningen endres drastisk, blir store utmarksressurser stående ubrukte i kommunen på grunn av at beitedyra er borte. Jeg er ikke i tvil om at de økte tapene skyldes økning i jervebestanden, sier Grønningsæter.
Klima- og miljødepartementet har ved flere anledninger siden 2020 annullert kvota for lisensfelling av jerv innenfor forvaltningsområdet under klagebehandling.
I 2020 vedtok rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal ei kvote på to jerver, som ble flyttet ut av sona. I 2021 ble kvota på to jerver opprettholdt etter klagebehandling, noe som også skjedde i 2022.
I 2023 og i år har nemnda vedtatt ei kvote på én jerv innenfor forvaltningsområdet, og begge årene ble kvotene flyttet til beiteprioritert område.
Høsten 2021 tok Støre-regjeringen over makta. og i regjeringens tiltredelseserklæring, Hurdalsplattformen, står det at det skal «legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser».
– En kan stille spørsmål med hva som er formålet med rovviltnemdene når departementet likevel ikke lytter til deres anbefalinger, sier Grønningsæter.
Klima- og miljødepartementets svar på kritikken kan leses i slutten av artikkelen.
I stedet for å legge avgjørende vekt på nemndas avgjørelser, er det mer å spore av Miljødirektoratets tilrådninger på Statsforvalteren i Møre og Romsdals infoside om årets lisensfelling av jerv i fylket.
Her framgår det at direktoratet har anbefalt at «det ikke åpnes for lisensfelling av jerv innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal», og videre kan det leses at:
«Departementet legger disse vurderingene til grunn, og endrer vedtaket fra nemnda i region 6 i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger.»
Hovedbegrunnelsen er at direktoratet mener det er vanskelig å opprettholde en stabil delbestand med tre årlige ynglinger innenfor gjeldende forvaltningsområde i Møre og Romsdal.
«Direktoratet mener man bør være tilbakeholden med å gi lisensfellingskvote innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal, da det ikke registreres noe overtallighet av ynglinger av jerv i området som er avsatt som prioritert for jerv i fylket», heter det videre.
Grønningsæter har liten tillit til jerveregistreringen.
– Det er nettopp dokumentasjon av jerv og ynglinger som er det kritiske punktet her. Slik jeg ser dokumentasjonsarbeidet bli utført, er det ikke godt nok. Når ynglinger ikke blir dokumenterte, blir det videre tallgrunnlaget for all forvaltning feil. Det at SNO kan dokumentere en yngling i et gitt område er ikke dokumentasjon på at det bare er en yngling i dette området. Det er dokumentasjon på at det er én eller flere ynglinger, sier Grønningsæter.
Les svar på kritikken fra SNOs Lars Olav Lund lenger ned i artikkelen.
Yngleområdet for jerv i Møre og Romsdal er blitt krympet i to omganger, først i 2013 og siden 2018. Først ble reindriftsområdene i Trollheimen tatt ut av jervesona, og siden fulgte vernede kulturlandskaper i Sunndal etter.
Også sauene til Grønningsæter beiter i et vernet kulturlandskap – Steindalen i Trollstigen landskapsvernområde. I forvaltningsplanen for Reinheimen nasjonalpark med tilhørende verneområder, hvor Trollstigen inngår, trekkes kulturminner etter fangst og beitebruk fram som en vesentlig del av landskapets egenart. Videre kan det leses at:
«Det største trugsmålet mot verneverdiane i kulturlandskapet er det stadig lågare beitetrykket som følgje av stadig nedleggingar av bruk. Alle områda, unnateke Steindalen, har dei siste åra vore utsett for eit radikalt lågare beitetrykk enn for berre nokre tiår sidan.»
Fjellbeitene i nabokommunene Rauma og Fjord kommuner er bratte og vanskelig tilgjengelige. Både snø om vinteren og fjellet i seg selv representerer ofte rasfare.
For å illustrere: Trollveggen, Europas høyeste loddrette stup, ligger i Rauma kommune. Trollstigen er en del av Fylkesvei 63, og områder vest for denne veien er beiteprioritert, mens jerveprioriterte arealer ligger øst for veien. Også den mye omtalte Tafjord-ulykken fant sted i det som nå er Fjord kommune i 1934. Da raste en del av fjellet ut i fjorden, hvorpå en flodbølge raserte store områder og drepte 40 mennesker.
– Jeg har forståelse for at registrering av ynglende jerv ikke er enkelt, men når denne registreringen ikke er god nok, får det alvorlige konsekvenser for beitedyra våre. Kanskje trenger SNO mer ressurser for å kunne gjøre en bedre jobb, og et bedre samarbeid mellom SNO og lokalbefolkning kan ha positiv effekt, sier Grønningsæter.
Årets rapport fra Rovdata om yngleregistrering av jerv viser at det er påvist fire ynglinger i Møre og Romsdal, hvorav én er tatt ut på hiet av SNO.
I Fjord kommune har rundt 650 lam gått tapt på beite i år, nesten 200 flere enn i fjorårets beitesesong. Landbrukskontoret i Fjord kommune har ennå ikke ferdigstilt oversikten over dyr som er sluppet og sanket i kommunen, så hvor stor andel av lammene tapene utgjør, er fortsatt uvisst.
– Det er ikke bare i jerveprioritert område at tapene er høye, også i beiteprioriterte områder merkes det godt at det er flere jerv. De aller fleste sauebøndene har sanket hjem sauene tidligere enn normalt, og den lokale rovviltkontakten har hatt uvanlig mange oppdrag for å dokumentere kadavre. Jeg er veldig bekymret for fremtiden til beitenæringen i Fjord kommune, sier Grønningsæter.
Hun beskriver kampen for å berge driftsgrunnlaget for gårdsbruket som slitsom og tung.
– Rovviltforvaltningen består av mange ledd, og det kan virke som om de ulike instansene bare henviser til hverandre i stedet for å gi ordentlige svar på henvendelser fra beitenæringen. Politiske ønsker om trygg matproduksjon og utnytting av beiteressurser blir vanskelige å oppfylle når de som forvalter rovdyrene ikke gjør sin del av jobben, sier Grønningsæter.
Statens naturoppsyn svarer
Rovdyr.org har sendt en liste med spørsmål på e-post til Miljjødirektoratet, og har fått svar fra Lars Olav Lund, regionalt fagansvarlig for rovviltdokumentasjon i Møre og Romsdal i SNO.
– Jerveprioriterte områder i Møre og Romsdal er bratte og vanskelig tilgjengelige. Bruker forvaltningen tilstrekkelig med ressurser til dokumentasjon av jerv i dette området?
– Jerven er en art med store arealkrav og kombinert med krevende terreng kan det være utfordrende for en effektiv bestandsregistrering. For å oppnå best mulig resultat blir det derfor prioritert å bruke helikopter på gode sporingsforhold i den perioden yngletisper er mest aktiv. I tillegg gjennomføres det sporing på bakkenivå, kontroll av mulige ynglehi på barmark (barmarkskontroller), innsamling og analyse av DNA-prøver og registrering av tilfeldige observasjoner. Så det blir lagt ned betydelige ressurser for å gi Norsk institutt for naturforskning ved Rovdata et godt grunnlag for å estimere bestanden, skriver Lund.
SNO er Miljødirektoratets operative organ, noe som blant annet betyr at SNO har ansvar for datainnsamling og feltarbeid i overvåkingen av store rovdyr i Norge. SNO har også ansvaret for oppfølging og feltkontroll av tilfeldige rovviltmeldinger.
– Forvaltningens beskrivelse av bestandsovervåkning av jerv er at overvåkningen stort sett fanger opp det som er av individer over tid ved hjelp av fangst-gjenfangst og hiregistrering, men at det i enkelte tilfeller kan være lokale forhold som gjør at ikke ynglinger fanges opp. I hvilken grad er jerveprioritert område i Møre og Romsdal et område hvor det er særlig krevende å dokumentere jerv?
– Det er riktig at jervebestanden i Norge blir overvåket ved bruk av to ulike metoder: ynglehiregistrering og analyse av DNA fra døde dyr, innsamlede ekskrementer, hår og urin fra jerv. Innenfor yngleprioriterte områder for jerv i Møre og Romsdal er det i 2024 i Fjord kommune registrert en jerveyngling i det som omtales som Norddal-lokaliteten, og i Rauma kommune en jerveyngling i Ulvådalen-lokaliteten. I tillegg er det samlet 117 DNA-prøver, hvorav 44 i Fjord kommune og 28 i Rauma kommune. Jerven bruker store områder og ett eksempel er en voksen hannjerv som er registrert i Fjord, Rauma, Lesja, Skjåk og Lom kommuner, skriver Lund.
Han skriver videre at denne hannjerven blant annet var ved Grønningsæter i Valldalen 10. februar 2024 og på åtet ved Kaldhussætra sør for Tafjord flere ganger i vinteren og våren 2024: 29. februar, 7. mars og 19. april.
I Valldalen, det vil si nord for Norddalsfjorden og Tafjorden i Fjord kommune, er det registrert minst seks forskjellige dyr, opplyser Lund. Det er blant annet snakk om to eldre tisper, som er henholdsvis minst elleve og tolv år gamle, og som tidligere har vært registrert i kjente ynglelokaliteter. En yngre hannjerv, som er minst ett år gammel, er påvist både på åteplassen ved Berillvatnet (Bøstølen, Rauma), ved Bjorstad i Valldalen og Kaldhussætra ved Tafjord, ifølge Lund.
– At jerven bruker store arealer, øker muligheten for å fange opp dyrene gjennom sporing og DNA-innsamling. Ved bruk av fangst-gjenfangst modeller beregner Rovdata også hvor mange dyr som ikke har blitt påvist gjennom DNA-innsamlingen, og legger disse til i opptellingen av det totale antallet jerver. Alle fungerende DNA resultater legges ut med innsyn for publikum under rovbase-innsyn. Det er krevende å gjennomføre yngleregistreringer i deler av Møre og Romsdal, også innenfor yngleprioriterte områder, og det brukes derfor betydelige ressurser for å overvåke bestanden og de resultatene som kommer fram i rapportene fra Rovdata, skriver Lund.
Rovdata har ansvar for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge. Den siste bestandsrapporten om jerv i Norge fra Rovdata ble publisert i begynnelsen av oktober.
– Hva kan forvaltningen gjøre for å bedre samarbeidet med lokalbefolkningen for å oppnå bedre resultater av jerveovervåkningen og økt tillit til registreringssystemet?
– At noen er uenig i resultatene fra overvåkingen eller har en oppfatning om at det skulle vært lagt ned større ressurser i feltarbeidet uten at det er konkretisert, er vanskelig å kommentere. SNO har lokale rovviltkontakter som har jevnlig kontakt med lokalbefolkningen, både når det gjelder rovviltobservasjoner og for å bistå dyreeiere ved skadedokumentasjon. Både rovviltkontakter, jegere, beitebrukere og privatpersoner bidrar med innsamling av DNA- prøver, og i Fjord kommune er de fleste prøvene innsamlet av lokalbefolkningen fra blant annet åteplasser for jerv. Det er også etablert et system hvor privatpersoner kan legge inn tilfeldige observasjoner i SkandObs, skriver Lund.
Departementet svarer
Rovdyr.org har også sendt en del spørsmål til Klima- og miljødepartementet (KLD) og fått svar videreformidlet via kommunikasjonssjef Martine Røiseland.
– Hva er forskjellen mellom en regjering som legger avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser og en regjering som ikke legger avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser når det gjelder lisensfelling av jerv innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal?
– Rovviltnemndene har hovedansvaret for rovviltforvaltningen i de enkelte regionene. Regjeringen legger stor vekt på dette, og har en høy terskel for å endre i nemndenes vedtak. Samtidig skal klagebehandlingen være reell. I noen tilfeller kan klagebehandlingen føre til endringer i nemndenes vedtak på grunn av klare faglige råd eller juridiske forhold, heter det i svaret fra departementet.
– I hvilken grad er det aktuelt for KLD å åpne for uttak av jerv innenfor yngleområdet i Møre og Romsdal fram mot neste års beitesesong?
– Vi har gitt Miljødirektoratet beskjed om å raskt se på behovet for ekstraordinære uttak av jerv i region 3 (Oppland), Trøndelag og beiteprioriterte deler av Møre og Romsdal. Miljødirektoratet har gjort sine vurderinger, og allerede gitt Statens naturoppsyn oppdrag om å gjøre uttak i disse områdene. Direktoratet vurderer forløpende gjennom vinteren og våren behovet for flere uttak i ulike deler av landet. I tråd med rovviltforliket er det Miljødirektoratet som til enhver tid beslutter ekstraordinære uttak. Skadesituasjonen, bestandssituasjonen og prinsippet om tydelig soneforvaltning er blant forholdene som inngår i slike vurderinger, skriver Klima- og miljødepartementet i sitt svar.