Det er mindre enn ett år igjen til stortingsvalget i 2025, som gjennomføres 8. september neste år. Mye vil bli spennende å følge med på fram til da, og ett spørsmål er om det fortsatt ganske unge Industri- og næringspartiet (INP) vil vokse til å bli en reell maktutøver i norsk nasjonal politikk.
– Vi har gjennom det siste året vært gjennom uroligheter, eller kanskje vi skal kalle det voksesmerter. Disse er nå avsluttet, sier Jon-Tore Knoff, som selv er bosatt i Trysil kommune i Innlandet.
Han har tidligere vært aktiv i Senterpartiet lokalt, men har meldt overgang til INP. Det er det flere grunner til, og én av dem er at han mener den sittende regjeringskoalisjonen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har innfridd sine løfter om at «Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk», som er formuleringen fra Hurdalsplattformen fra da regjeringen tiltrådte høsten 2021.
Ønsker jerveforvaltning i ulvesona
Knoff har siden i sommer vært rovdyrpolitisk talsmann for INP. I hans hjemkommune Trysil har det over flere år vært fast tilhold av både jerv, gaupe, ulv, bjørn og kongeørn. Beiting med småfe på utmarksbeite er mer eller mindre avviklet, med unntak av det store inngjerdede beitearealet i Flendalen nord i kommunen. Men også der er framtida for beitebruken høyst uviss.
– Rovdyrpolitikken til dagens regjering har alvorlige mangler, og INP ser positivt på en strengere rovdyrpolitikk, der rovviltnemdene blir styrket. Bestanden av jerv ligger langt over bestandsmål, og det er høyst nødvendig med et større uttak, både innenfor og utenfor forvaltningssonene, sier Knoff til Rovdyr.org.
Gjennom flere år har rovviltnemnda i gamle Hedmark fylke (rovviltregion 5) vedtatt at det skal kunne felles jerv innenfor både ulvesona og innenfor det som kalles «blå sone» i regionen, hvor hensikten er at det både skal foregå beiting, men også være yngling av jerv. Hele Trysil er yngleområde for jerv og bjørn, og det aller meste av kommunen er også del av ulvesona.
– Dagens regjering har utfordringer med å få til uttak av jerv innenfor forvaltningssonene, særlig ulvesona, på grunn av det de kaller mangel på skadepotensiale. Derfor trengs en ny politikk og en ny kurs for at forvaltningen skal ha riktig verktøy i kassa, sier Knoff.
– INP mener at jerv og bjørn innenfor forvaltningssonene skal beskattes, på lik linje med gaupe og ulv. Forvaltningssonene skal ikke være et rovdyrreservat, og det er derfor høyst nødvendig å forvalte alle våre rovdyr, ørn inkludert, legger han til.
Ønsker reelle tall
INP beskriver seg selv som et sentrumsorientert parti og har som ambisjon å være et parti for «sunn fornuft».
– INP er av folk, for folk. Vi tar gjerne imot innspill til hvordan vår rovdyrpolitikk skal utformes. Politikk er alltid flytende, og vår politikk kan alltid endres til det bedre, sier Knoff.
Partiet er opptatt av økt matproduksjon på norske ressurser og styrking av matvareberedskapen. Partiet tar dessuten mål av seg til å bli bøndenes klare førstevalg.
– Matprodusenter skal ikke måtte jobbe mer enn andre mennesker, og vi skal ha reelle tall i vår politikk. Vi lytter til faglagene i jordbruket, med et ekstra øre til Småbrukarlaget. Målet er rein og norskprodusert mat. Videre er vi opptatt av at utmarksbeite er en forutsetning for et bærekraftig beitebruk. Vi ønsker oss flere beitedyr, og at setring som viktig del av norsk jordbruk igjen bør gjenoppstå, sier Knoff.
- Les også: Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk: – På tide å bryte det politiske tabuet rundt ørneforvaltning
Rundt 1850 regner historikerne med at det var om lag 100 000 setre i drift i Norge. Etter en nedadgående trend for seterbruken gjennom mange, mange år, kunne Interesseorganisasjonen Norsk Seterkultur tidligere i april melde om en liten økning på fem setre i drift i 2023, sammenlignet med året før. Antall setre i drift var 750 i fjor, men det er fortsatt mye som skal til for å snu nedgangen.
INP har gjennom sommeren jobbet med å konkretisere innholdet i det unge partiets rovdyrpolitikk, og Knoff har sendt flere punkter på e-post til Rovdyr.org. Her følger noen av dem:
- Rovdyr i beiteprioriterte områder skal vekk raskest mulig, enten via skadefelling, eller flytting til forvaltningssonene. Men også i forvaltningssonene gjelder Stortingets vedtatte bestandsmål, slik at ved flytting av rovdyr til sonene, kan ikke bestanden være over Stortingets bestandsmål.
- Raskt uttak av rovdyr krever mange hjelpemidler. INP ønsker å tillate både bruk og trening av løs, på drevet halsende hund.
- INP ønsker at jegere som deltar både i skadefelling og lisensjakt, skal ha lønn under oppdraget, og at disse skal ha begrenset politimyndighet slik Statens Naturoppsyn har.
- INP ønsker reelle tall fra forvaltningen, og få tilbake menneskers tillit til byråkratiet, slik at flere DNA-prøver blir innlevert.
- INP ønsker økt lisensfeĺling på både bjørn, jerv og ørn, slik at bestandene ligger på et nivå som ivaretar rovviltforliket.
Nei til EU og EØS
INP ble stiftet i 2020 og beskriver seg selv som sentrumsorientert og blokkuavhengig. Partiet vektlegger en konsekvenspolitikk, som først vil kartlegge konsekvensene av et politisk vedtak før partiet vil ta stilling.
Videre er partiet imot norsk EU-medlemskap, og ønsker å si opp EØS-avtalen. Partiet har også markert seg om motstandere av vindkraft både til lands og vann.
Sitt foreløpige høydepunkt på meningsmålingene hadde INP i august 2023, da partiet ble målt over sperregrensen tre ganger, ifølge Wikipedia.
Owe Ingemann Waltherzøe var partiets leder fra stiftelsen i 2020 til januar 2024, da han gikk av etter intern uro i partiet. Han stiftet sitt eget parti – Det norske industriparti. Siden har de resterende medlemmene i INP jobbet for å bygge opp igjen partiet etter splittelsen. Sittende leder er Ann Jorun Hillersøy.
I Nettavisens augustmåling fra InFact var INP oppe på 2,9 prosent, et resultat valganalytiker Svein Tore Marthinsen mente måtte være feil.
– Målingen stikker seg veldig ut, så jeg tviler på at det er reelt, sa Marthinsen til Nettavisen for en måned siden.
Joar Nesse, som fungerte som partileder i noen måneder etter at Waltherzøe forlot INP i vinter, mener målingen har gitt grunn til optimisme. Overfor Nettavisen viser han til en måling i samme avis, hvor partiet lå på 6,1 prosent i januar.
– Det er jo veldig bra, vi er kanskje på vei opp igjen. Klart det har vært en del turbulens i partiet, men det skal vi komme over. Målet er å komme opp på seks prosent igjen, sa Nesse til Nattavisen i august.
- Les også: Første jervefall for jaktlag i Grong – lisensfelling i gang med litt lavere totalkvote enn i fjor
I en gjennomsnittsberegning av nasjonale meningsmålinger med spørsmål om stortingsvalg fra september 2024, utarbeidet av nettstedet PollOfPolls, er INP fortsatt innenfor kategorien «andre», og dermed godt under 3,8 prosents oppslutning.
– Vi jobber for ti representanter på Stortinget til neste valg, og det mener vi er innenfor rekkevidde. Framover blir det en viktig jobb å gjøre både politikken vår og partiet mer synlig, sier Knoff.