– Stemningen blant beitebrukerne i området er oppgitt og fortvilet. Folk er usikre på om det er tatt én sau eller mange. I tillegg til den dyrevelferdsmessige biten, er det en hard menneskelig belastning, sier Gerd Jorde, leder i Buskerud Sau og Geit.
Hun skryter av Norsk landbruksrådgiving som har stilt opp for å gi slitne sauebønder noen å prate og for på den måten bedre ivareta den psykiske helsa.
De siste ukene har det vært ulveangrep flere steder i Norge. En tillatelse til skadefelling av ulv er forlenget i Rogaland mandag, og det samme skjedde i Trøndelag tirsdag. I Buskerud, derimot, vedtok Statsforvalteren ingen forlengelse.
I sistnevnte fylke er det særlig sauebønder i Rollag, Nesbyen og Nore og Uvdal kommuner som har måttet forholde seg til uroen knyttet til ulv i nærområdet.
– Skal vi fôre rovdyra staten vil ha, langt unna ulvesona og langt unna områdene hvor politikerne har bestemt at det skal være bjørn? Så seint som i fjor gikk en bjørn gjennom de samme områdene som sliter i år. Det er flere i Rollag og Nore og Uvdal som har hatt det tungt både i år og i fjor, sier Jorde.
Nok med gaupe
Det er politisk vedtatt at det skal være en viss mengde gaupe i Hallingdal og Numedal. Jorde mener drifta blir vanskelig når det er flere rovdyrarter enn det som er bestemt.
– Det går an å til en viss grad tilpasse seg til og forberede seg på at det skal være gaupe her. Men det er nok med gaupa. De siste årene har vi hatt både jerv, bjørn og ulv inne i beiteområdene, og dét blir for mye. Vi vil ikke ha inn disse som bare river i hjel et dyr og så går over til neste, sier Jorde.
Åsmund Fjellbakk hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus forteller at det ikke er påvist nye tap eller kommet inn nye observasjoner siden fredag. Dermed ble ikke skadefellingstillatelsen fornyet.
– Det har vært påtagelig stille, uten at vi ikke helt vet hva det betyr. Det var veldig hektisk for en ukes tid siden. Ulven kan ha gått et annet sted, eller det kan være at den har tatt beitedyr, men at skadene ikke er blitt dokumentert. Det er flere folk enn vanlig ute i skogen og fjellet i helga, så sjansene bør være ganske gode til å gjenfinne skadde dyr. Folk følger godt med, sier Fjellbakk til Rovdyr.org.
Han legger til at det har vært opphold mellom skadefellingstillatelsene også tidligere i sommer.
– Det er ikke uvanlig at det skjer.slike endringer i vilkårene rundt en skadefellingstillatelse. Vi har også endret fellingsområdet gjennom sommeren. Skadefellingsvedtaket gikk ut mandag den 12. august klokka 12, og vi valgte å ikke forlenge skadefellingen med en gang, da det ikke forelå helt ferske observasjoner eller skader, sier Fjellbakk.
Hunder og kameraer
Til avisa Hallingdølen uttaler Jon Anders Hefte, regional fellingsleder i Hallingdal og Nore og Uvdal, at de hundene de har hatt tilgang til med virkemåten løs, på drevet halsende hund må sendes hjem og at han er urolig for arbeidsmengden hvis viltkameraer satt opp mange ulike steder i forbindelse med skadefellingsoppdraget må tas ned.
– Skadefellingslederen sier det blir krevende hvis han må sende hjem spesialtrente hunder og få folk til å plukke ned over 100 viltkameraer?
– Vi legger ikke føringer som tilsier at man må sende hjem hundene eller fjerne kameraer, men vi må gjøre hensiktsmessighetsvurderinger. Det vil uansett ta tid før et skadefellingsforsøk er i gang etter en observasjon. Ulven har vært sett litt her og der i forskjellige situasjoner, og da må det gå i rykk og napp. Så har det vært en del stang ut på grunn av tilfeldigheter, sier Fjellbakk.
– Det viktigste er ikke hvor lenge et skadefellingsvedtak varer, men at et nytt vedtak kommer raskt når det er mulig å få felt ulven, sier han.
Han mener ikke at budsjettbegrensninger er avgjørende..
– Uansett må vi ta hensyn til økonomiske rammer, og hvor fort kostnadene løper. Vi har det økonomiske ansvaret. Skadefellingslederne får en økonomisk ramme, og gir tilbakemeldinger til oss om hvordan de ligger an. Det kan raskt bli en god del kroner for staten når fellingsforsøkene iverksettes, sier Fjellbakk.
Mye tilsyn
Dermed må saueeierne i nordlige deler av Buskerud enn så lenge skjerpe tilsynet med dyra og håpe på det beste når dyra skal gå fjorten dager til på beite.
– Enn så lenge følger vi med på radiobjelle og ser etter uvanlig adferd, sånn som dødsvarsel eller uventet løping, sier Jorde i Buskerud Sau og Geit.
– Det har vært innmari mye tilsyn i sommer, og det er snakk om veldig store områder. Tilsyn er den eneste måten å finne igjen skadde dyr på. Vi har sendt brev til Statsforvalteren og spurt om hva slags alternativer vi har når det gjelder å sette inn tiltak framover, men ikke fått beskjed om mer enn at vi må avvente om det kommer nye kadaverfunn eller bilder inn, sier hun.
Skadefellingstillatelsen på en ulv som ble gitt i Sokndal, Lund, Eigersund og Bjerkreim kommuner i Rogaland i slutten av juli ble forlenget lørdag. Det skjedde etter funn av to skadde lam i Sokndal, framgår det av vedtaket fra Statsforvalteren i Rogaland. Statens naturoppsyn (SNO) har konkludert med at lammene sannsynligvis er tatt av ulv.
Taksameteret går
Rovdyr.org har tidligere omtalt de økonomiske rammene for skadefellingstillatelser i Rogaland. I forrige vedtak var rammen satt til 20 000 kroner til betaling for mannskapet, og i forlengelsen er det tilsvarende beløpet satt til 15 000 kroner. I tillegg kommer godtgjørelse til for eksempel drivstoff og telefonutgifter.
Arve Aarhus, leder av Rogaland interkommunale skadefellingslag, har gitt uttrykk overfor Rovdyr.org at pengene forsvinner altfor fort og at mannskapene må gjennomføre sitt oppdrag og ganske enkelt satse på at det økonomiske vil løse seg etter hvert.
– Vi har en ramme å forholde oss til. Den skal dekke både skadefellingstiltak og andre tiltak, som for eksempel tidlig nedsankning. Dette kan fort bli aktuelt i Rogaland i og med at det har vært en del jerveobservasjoner i heia, både i og utenfor grensa til vårt fylke, sier Bjørn Mo hos Statsforvalteren i Rogaland.
Han forklarer at skadefellingstillatelsen som ble gitt 10. august har en kortere varighet enn den som ble gitt 26. juli. Derfor er også den økonomiske rammen ulik.
– Vi må i utgangspunktet forholde oss til rammen, men har mulighet til å søke rovviltnemnda om å få tildelt mer midler, legger han til.
Beredskap
Rogaland tilhører sammen med Vestland og gamle Vest-Agder rovviltregion 1. Fra en felles pott for hele regionen har Statsforvalteren i Rogaland fått 25 000 kroner til akutte tiltak og like mye til tjenestekjøp – som for eksempel kan være forskningsprosjekter.
– Vi har for så vidt brukt opp midlene til akutte tiltak, men det er mulig å bruke andre rovviltmilder dersom det er nødvendig. Vi har blant annet holdt av noe av tilskuddsmidlene nettopp for å kunne ha en beredskap, sier Mo.
– Er det mange sinte og fortvilede beitebrukere som ringer til Statsforvalteren?
– Nei, ikke som har ringt inn til oss, og vi opplever dialogen med beiteorganisasjonene som god. Det samme gjelder dialogen med SNO, sier Mo.
Forlengelse i Trøndelag
I trøndelagskommunene Verdal, Levanger, Stjørdal og Meråker er et skadefellingsløyve fra forrige uke forlenget med én uke. Forlengelsen skjedde tirsdag ettermiddag, ifølge Trønder-Avisa.
– Fellingstillatelsen er forlenget med en uke under de samme betingelsene som før, sier Roar Leirset, skog- og utmarksrådgiver i Verdal kommune, til Rovdyr.org.
Han forteller at det siste ulvedrepte kadaveret ble funnet fredag. Han har ingen observasjoner av ulven i form av viltkamerabilder eller annet å vise til.
13 dyr er dokumentert tatt av ulv, men Leirset antar det kan være mange som ikke er gjenfunnet. Også reineiere i området forteller om uvanlig stor uro blant sine dyr, opplyser han.
Leirset kunne forrige uke fortelle at ulven antakeligvis hadde vært flere runder inne i et område i grensetraktene mellom de fire trønderkommunene og revet sau på hver runde. Videre antar han at ulven er på svensk side av riksgrensa innimellom.
– Vi har fått opp ei flaggline på flere mil, som vi håper skal gjøre fellingen enklere. Målet er at ulven skal holde seg på norsk side. Men det er et sjansespill, så det er ikke godt å si om vi finner ulven eller hvor lang tid det vil ta. Det er vanskelige forhold med dårlig telefondekning, noe som gjør at vi ikke uten videre kan sette opp kameraer som kan varsle når den tar bilder av dyr som kan være ulv, sier Leirset.